Gå til innhold
Hundesonen.no

Avreagering..


Mud

Recommended Posts

Loke er altså "skuddredd" som jeg har nevnt tidligere.Jeg har selv aldri opplevd at han har reagert på skudd selv om de har vært ganske nære,men vi har alltid vært i bevegelse når det har smellt.

Det jeg har opplevd at han har reagert strerkt på derimot er fyrverkeri.Han var ikke mye høy i hatten nyttårsaften kan man si..

Men nå smeller det altså enda.Jeg bor på landet og det er fortsatt vinter og mørkt om kvelden ,så i harryland er det selvsagt fortsatt nyttårsaften.

I sted når jeg skulle til å sette Loke ut i båndet så smalt det opp en rakett rett mot oss.Jeg skvatt og bikkja skvatt og vi rygget inn og lukket døren etter oss.Loke gikk 2 ganger rundt seg selv og kikket noen sekunder ut det store vinduet for å forsikre seg om at det ikke kom fler skumlinger for så å legge seg i sengen sin og tygge videre på kraftbeinet sitt :)

Jeg synes ikke det er så ille jeg?Det er heller ikke noe problem å sette han ut i båndet igjenn 10 minutter etter at det har smellt så mye at han har hengt på veranda døren.Da er alt glemt liksom..

Jeg synes han har en veldig fin avreagering,men når mange mener at enhver hund som er redd for raketter og pang har en lavere terskel for redsel så blir jeg usikker..

Jeg ser jo på Loke som en nervesterk hund.

Kan det være at jeg er så vant med hunder som er fulle av nerver og ikke avreagerer overhodet (Pan og gamlegronnisen) at jeg rett og slett ikke ser helt klart?At jeg har for lave forventninger på hva en hund skal tåle fordi vel...jeg er litt dårlig vant?

Tanker og innspill?Verbal juling? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjah... Ikke så lett å si om hunden har avreagert skikkelig. På FA ser man først etter en rekke påkjenninger hvorvidt hunden har avreagert eller ei. Stress lagrer seg opp, så en rekke belastninger etter hverandre gir vanligvis en god pekepinne på hundens nervekonstitusjon. Er han blitt testet enda?

Jeg skvatt og bikkja skvatt og vi rygget inn og lukket døren etter oss.

Fyyyy skamme seg! Som eier, så hund. Hehe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare noen tanker:

Belgeren og min rase er hunder som gjerne reagerer litt før dem tenker. Jeg har opplevd at begge disse rasene er litt "rare" når det gjelder reaksjoner. Dem gjerne skvetter flere meter pga noe også går det 2sek så er dem på vei frem.

Mine tanker er at det er hunder som er kjappere i kroppen enn i hjernen :) Hvis man bare gir dem ett øyeblikk så løser dem det og avreagerer like kjapt som div andre raser. Dem bare MÅ ha noen "primadonna" nøkker først ;)

Feilen mange gjør er jo å forsterke den første reasjonen.... Som egentlig er "bena som løper fra hjernen".

Ja det var vel bare mine tanker om saken ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke testet offisielt enda,men oppdretter fyrte av noen skudd for å se om han var brukshund matriale og svaret var et definitivt nei.Han ble solgt til meg med beskjed om at han sannsynligvis kanskje var skuddredd.Men så er det jo det at han har hatt flere eiere og denne testen ble utført etter at han kom tilbake til oppdretter første gang 6mnd gammel.Jeg tenker slik at han kan ha blitt trøstet i en situasjon med høye smell...

Han er jo tryggheten selv ellers ?Eller,han er jo belger så vi møter noen spøkels i hverdagen,men de sjekkes kjapt ut og alt er greit rett etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke testet offisielt enda,men oppdretter fyrte av noen skudd for å se om han var brukshund matriale og svaret var et definitivt nei.Han ble solgt til meg med beskjed om at han sannsynligvis kanskje var skuddredd.Men så er det jo det at han har hatt flere eiere og denne testen ble utført etter at han kom tilbake til oppdretter første gang 6mnd gammel.Jeg tenker slik at han kan ha blitt trøstet i en situasjon med høye smell...

Han er jo tryggheten selv ellers ?Eller,han er jo belger så vi møter noen spøkels i hverdagen,men de sjekkes kjapt ut og alt er greit rett etterpå.

Vilje og evne til å sjekke ut potensielle trusler er jo et vesentlig moment i disse testene. Hvordan er denne hunden i forhold til andre høye, brå lyder? Bilhorn, ungeskrik, skrammel fra kjeler på kjøkkenet osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vilje og evne til å sjekke ut potensielle trusler er jo et vesentlig moment i disse testene. Hvordan er denne hunden i forhold til andre høye, brå lyder? Bilhorn, ungeskrik, skrammel fra kjeler på kjøkkenet osv?

Ingen reaksjon overhodet...Han spisset ørene når brannalarmen gikk rett over hodet på han da..Jeg har også hatt han med på jobb ved et par anledninger og der er det tildels mye støy.At ei pakke med fliser seila fra 2 m høyde og landet i betonggulvet et par meter fra han (det bråker!)var visst bare festlig.

Han er den tryggeste og mest selvsikkre hunden jeg har hatt bortsett fra JRT min så jeg får det ikke til å rime helt...

Det er bare høye skarpe smell han ikke liker..

Til sammenligning var Tolleren min redd klirring av vannskåler,møbler som var blitt flyttet,mennesker,hunder,stubber,lys som bevegde seg i mørket,nye lyder,møllers tran reklamen som Leo var med i etc...Men altså ikke høye smell.Han syntes raketter var festlig han!Den forrige gronnisen min var redd det meste inkl høye smell (bla gulv uten tepper)

Så jeg blir litt forvirret når det da altså skal være slik at skuddredde hunder har en lavere terskel for frykt.

Jeg vurderer å teste han offisielt men jeg er ikke sikker på om jeg skal gjøre det før eller etter vi har trent på skudd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke gikk 2 ganger rundt seg selv og kikket noen sekunder ut det store vinduet for å forsikre seg om at det ikke kom fler skumlinger for så å legge seg i sengen sin og tygge videre på kraftbeinet sitt ;)

Jeg synes ikke det er så ille jeg?

Nei, synes heller i det der var ille i det hele tatt. En skikkelig redd hund vil jo ikke klare å roe seg ned i det hele tatt og bare bli mer og mer stresset. Syns Loke hadde en fin avreagering jeg ;)

At han reagerer med ubehag på f.eks raketter kan jo ha med at bikkjer har mye bedre hørsel enn oss og det blir rett og slett vondt når det hviner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terskelen for skuddfasthet er nok høyere enn som så. En skuddfast hund skal rett etter at skuddet er falt, kunne fås inn i lek. Den skal også kunne gå inn i lek etter å ha overhørt skudd i passiv tilstand.

Nervesterk eller ikke? Tja, det er en definisjon. Din er jo ikke noe mentalt vrak lenge etterpå, slik noen stakkarer er - og det kan du være lykkelig for. Heller ikke flykter han hals over hode i vill panikk, slik jeg har sett hunder jeg har kjent (men gudskjelov ikke eid) stikke av etter et brått smell under en bytur. Han er nok en funksjonell og helt grei hund til hverdags, som du sikkert også vil få til å fungere under brukskonkurranser der skudd inngår - men som kanskje er mer iffy i forhold til en godkjenning. Men det vet jo ingen... før etter en test; hunder som virker sterke nok, kan stryke fordi totalbelastningen blir for stor.

Men kjente en hund som reagerer på skudd med å bjeffe iltert med halen rett til værs - den stryker også på testen, fordi den ikke blir ferdig der og da, man får den ikke til å avbryte dette og velge lek istedet. Denne hunden er også tvert ferdig med dette etter fem minutter og har "glemt" alt. Den strøk... selv om den ikke er "redd" i den forstand, men reagerer med å varsle og arge seg opp istedet. Likevel er den påkjent... Men igjen: Denne fungerer også som f... til hverdags, også rundt om nyttårsaften når det smeller i hytt og pine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terskelen for skuddfasthet er nok høyere enn som så. En skuddfast hund skal rett etter at skuddet er falt, kunne fås inn i lek. Den skal også kunne gå inn i lek etter å ha overhørt skudd i passiv tilstand.

Det klarer ikke Loke..og ved gjentatte smell så øker avreageringstiden drastisk...han må liksom rekke å avreagere første gangen før neste smell kommer.Men det jeg funderer på er om det er en lært frykt eller ikke.Han var mye verre på lyden av klikkeren og det er jo nå en betinget forsterker.Jeg har stor tro på at Loke kan trenes til å bli skuddfast før en eventuell test,men samtidig så tenker jeg at det er litt juks...Jeg innser at jeg vet veldig lite om dette her.Men det er fryktelig intressant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er "juks".... tja, det kan du jo på en måte si. Jeg hadde jo ikke villet bruke en skuddberørt hund i avl, ikke på en rase som kan være nokså utsatt for denne problematikken. Og så er det jo det at oppdretter eventuelt kan "skryte" på seg bedre hunder enn reelt, bruke søsken uten tanke for dette etc. Men det er det eneste.... så lenge man ikke "lurer seg selv" :-)

Interessant - javisst!!! Også i at reaksjonsmåten kan endre seg med modenhet og alder også! Jeg har sett godt voksne hunder - seks-sju år gamle - gå funksjonsanalyse uoffisielt, for å vise, og det er uhyre interessant å se hva de kan lære seg å roe seg/hva erfaringer har lært dem, måter å reagere på - selv om man ser de blir påkjent.

Kanskje Lokefar hadde en noe lav terskel, og så ble skremt? Gode, solide og skuddfaste hunder tåler jo skudd selv om de ikke har NOEN erfaring med det. Andre blir helt greie dersom de får vennet seg til det gradvis og i en alder hvor de tåler det - da har de litt lav terskel, innbiller jeg meg; akkurat som de kan få seg en dårlig erfaring og så gå over sin noe lave terskel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm..jeg har endel å tygge på her.Det er så utrolig vanskelig når jeg ikke vet med sikkerhet hva slags erfaringer han har gjort seg hos første eier.(eller hos noen av de foregående eierene/midlertidige hjemmene for den saks skyld,jeg har jo etterhvert skjønt at det er mye som ikke har blitt sagt..)

Men det er ingen tvil om at første eier hadde litt liten erfaring med en slik type hund og jeg mistenker som sagt at den første fryktreaksjonen kan ha blitt forsterket,

Oppdretter vil at han skal testes igjenn før h*n tar en avgjørelse på det med videre avl på både han og søsken.Jeg har en oppdretter som satser mest på bruks og er nøye på sånt, så jeg føler meg trygg på at oppdretter tar de rette avgjørelsene i så måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er snakk om å bruke hunden din i avl, påligger det deg straks et helt annet ansvar... i mine øyne: Et mye sterkere moralsk ansvar, og DA bør du ikke trene vekk den redselen og berørtheten du ser i hverdagen. Hvis du klarer det da; skuddene kommer på slutten av testen, så hunder på vippen blir gjerne "avslørt" her heldigvis.

Vet ikke hva KRAVET er, men skuddberørte hunder av raser som sliter med dette bør i mine øyne holdes utenfor. Som eier hadde jeg sagt nei... selv om oppdretter klarer å rasjonalisere det til "tidlige opplevelser" og "dum første eier".

For å si det slik: En GOD hund i så måte får ingen fryktreaksjon å forsterke...

For noe av det tristeste jeg ser, er hunder som er skuddredde som må takle for eksempel bylivet - med byggeplasser, motorsykler, helikoptre, fly og jagerfly, laserstråler i luften til festbruk, og festfyrverkeri og kanonsalutter mer enn bare på nyttårsaften. Bor du på landet, skånes hunden mer. Men tenk på potensielle nye eiere av avkommet.

Så der mener jeg DU kan si noe sjøl...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det jeg som har det siste ordet og jeg er uansett overbevist om at oppdretter ikke ville bruke han hvis han er skuddberørt etter oppdretters oppfatning.Men uansett:det er en belger og uten å kunne påberope meg å være en ekspert på rasen så er det fort gjort for selv en stødig belger å skvette litt før de får tenkt seg om..for så å hente seg inn igjenn selvfølgelig.Og det er denne første reaksjonen her jeg mener kan ha blitt forsterket ved at han har blitt trøstet og dullet mye med.En ting har jeg lært av de belgerene jeg har hatt i livet mitt:du forteller ikke en belger at ting er litt farlig, da blir det nemlig livsfarlig.

Men så er det å i ettertid kunne skille mellom hva som er rasetypisk varhet og hva som er et reèllt problem...

Og det er ikke lett :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg overhodet ikke uttale meg om din hund, men jeg biter meg merke i følgende utsagn:

Men uansett:det er en belger og uten å kunne påberope meg å være en ekspert på rasen så er det fort gjort for selv en stødig belger å skvette litt før de får tenkt seg om..for så å hente seg inn igjenn selvfølgelig

Det er med sånne utsagn - man unnskylder en uønsket adferd med at det er jo en belger, eller en schäfer, eller en bordercollie eller hva som helst - jeg synes en del raseentusiaster stikker hodet i sanden og kanskje ikke VIL se at slik adferd ikke er så bra, og at man kanskje burde gjøre noe med avlen for å redusere forekomsten av en type adferd (som for de fleste ikke er ønskelig). Øhhhh... dette ble kanskje litt vagt, men for å si det sånn: Mange unnskylder paranoid adferd hos en belger med at jo - den er jo en belger. Men er det ønskelig at de har slik adferd ? Burde man stikke fingeren i jorda og tenke at SÅNN skal faktisk ikke en hund være, uansett rase ? Jeg bare lurer jeg da... :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg overhodet ikke uttale meg om din hund, men jeg biter meg merke i følgende utsagn:

Det er med sånne utsagn - man unnskylder en uønsket adferd med at det er jo en belger, eller en schäfer, eller en bordercollie eller hva som helst - jeg synes en del raseentusiaster stikker hodet i sanden og kanskje ikke VIL se at slik adferd ikke er så bra, og at man kanskje burde gjøre noe med avlen for å redusere forekomsten av en type adferd (som for de fleste ikke er ønskelig). Øhhhh... dette ble kanskje litt vagt, men for å si det sånn: Mange unnskylder paranoid adferd hos en belger med at jo - den er jo en belger. Men er det ønskelig at de har slik adferd ? Burde man stikke fingeren i jorda og tenke at SÅNN skal faktisk ikke en hund være, uansett rase ? Jeg bare lurer jeg da... :-)

Hva mener du? Er det liksom ikke ønskelig med skvetne og paranoide hunder?? :D:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg overhodet ikke uttale meg om din hund, men jeg biter meg merke i følgende utsagn:

Det er med sånne utsagn - man unnskylder en uønsket adferd med at det er jo en belger, eller en schäfer, eller en bordercollie eller hva som helst - jeg synes en del raseentusiaster stikker hodet i sanden og kanskje ikke VIL se at slik adferd ikke er så bra, og at man kanskje burde gjøre noe med avlen for å redusere forekomsten av en type adferd (som for de fleste ikke er ønskelig). Øhhhh... dette ble kanskje litt vagt, men for å si det sånn: Mange unnskylder paranoid adferd hos en belger med at jo - den er jo en belger. Men er det ønskelig at de har slik adferd ? Burde man stikke fingeren i jorda og tenke at SÅNN skal faktisk ikke en hund være, uansett rase ? Jeg bare lurer jeg da... :-)

Vel jeg synes ikke en hund som skvetter første gang han hører et høyt pang er så innmari paranoid jeg da,jeg skvetter himmelhøyt selv jeg :lol: Jeg heller mot den oppfatningen at hunder som aldri reagerer i noen situasjoner stort sett er litt kjedelige sånn ellers og.Det er selve avreageringen etter smellet/annen eventuell "fare" jeg er opptatt av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du? Er det liksom ikke ønskelig med skvetne og paranoide hunder??

Ehhhh... det finnes jo NOEN med en litt underlig form for ønsker, men... hhahahahhaa *kremt*

Men for å være litt mer seriøs: Dersom JEG som oppdretter av en rase som generelt ligger høyt på statistikken over hunder som utvikler skuddredsel, skulle velge avlshund, ville jeg neppe turt å ta sjansen på å bruke en hund som har utviklet skuddredsel, uavhengig av hvorfor.

Man kan jo også snu litt på flisa: tenk på alle de hundene rundt omkring som har uvettige eiere, men som likevel IKKE utvikler skuddredsel ? Jeg vil anta at disse hundene har en langt høyere terskel for å utvikle redsel for høye lyder, enn en som "lar seg lære" å bli redd skudd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...