Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi hentet Trixie hjem på tirsdag. Hun er en blandingsvalp av border collie, flatcoat, schæfer og New Zealand hunterway på 3,5 mnd.

Hvordan starter jeg Hjemme-alene-treningen?

Når både samboeren og jeg er på jobb på dagtid vil det bli ca 10 timer alene. Jeg har nå ferie fram til 26. september, og de to påfølgende ukene har jeg seinvakt slik at dedikert blir mer enn ca 4-5 timer alene fra jeg drar til samboeren kommer hjem.

Hun er ikke vant til å være inne i utgangspunktet, men virker til å like det godt. Går overens med kattene, særlig kattungen. Gir beskjed når hun må ut å tisse. Natt til i dag har hun ikke hatt behov for å tisse på natten (kl 01:30-10-30).

Sent fra min E5603 via Tapatalk

Skrevet

Gratulerer med valp :)

Det er mange tråder om dette på sonen, og fellesnevneren for de fleste er vel at man må ta det svært trinnvis og ikke gå for fort frem. Begynn med å venne hunden til at du er på et annet rom og lukker døren bak deg, vent bittelitt og kom inn igjen. Gå ut utgangsdøren, vent bittelitt og kom inn igjen. Nøkkelen er å komme inn igjen før valpen begynner å stresse, også trinnviss strekke ut tiden. Ikke lag noen gjensynsglede-scener, det  skaper fort mye forventning når du er borte, slik at valpen blir stående å mase ved døren. 

Tankegangen vi har hatt med våre hunder er at det er ikke noe big deal om vi forsvinner igjennom en dør, vi kommer alltid tilbake og det har de blitt vant til. Vi har ikke brukt bur med noen av dem. Jeg gikk feks for å hente avisen, og etterhvert satt jeg utenfor i 10 min og leste litt i den før jeg gikk inn, for å utvide tiden litt og litt. Når jeg kom inn igjen fortsetter jeg der jeg slapp inne, uten å lage noe fest ved døren. 

Når det gikk fint i ~ 1t begynte jeg så smått å dra fra dem. Da satte jeg opp en pc med kamera, slik at jeg kunne kikke innom på tlf. Jeg brukte appen "athome", funket veldig fint. :) Jeg setter også på radio, og opplever at det er beroligende. 

Passer også på å gi dem en skikkelig tur før de skal være alene hjemme slik at de er trøtte når vi drar, og legger frem litt leker, kong med leverpostei o.l. slik at de har aktiviteter hvis de blir rastløse :) nå går begge hundene (inkl valpen) og legger seg i sengen sin nå de ser at vi skal reise fra dem, fordi de forbinder denne tiden med å slappe av i sengen :)

Skrevet

Hos meg er det slik at hundene venter på at jeg skal dra om morgenen. Når jeg henter veska mi og går mot gangen stuper de etter og legger seg i hver sin seng- da kommer det nemlig godbit. Noen ganger flere, men oftest dentastick eller noe annet de kan tygge litt på i det jeg går ut. Det har fungert bra her, de har skyhøye forventninger til at jeg skal dra fra de på morgenen :P 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...