Gå til innhold
Hundesonen.no

HD-røntging


Tonje

Recommended Posts

Jeg sjekker ut det meste som kan være aktuelt på mine, fordi hvis det skulle vise seg for eksempel å være en svak grad HD - så kan jeg ta forholdsregler, som å varme ekstra godt opp, begynne å gi et kosttilskudd, holde hunden fin og tynn etc.

Neddoping er ikke så ille... og kan kombineres med noe annet. Hva som er politisk korrekt, spiller da liten rolle...

Når det gjelder hva som ble gjort på 70- og 80-tallet, så vil jo dette ligge bak mye av hundene idag - bare langt tilbake. Og det er som sagt RIKTIG så tett, bare den tilfeldige kennelen jeg sjekket fra Myndeklubbens oppdretterlinker til whippets.... tettere enn JEG ville turt å gjøre, særlig når man vet hvor liten avlsbase de fleste raser har, og hvordan Sundgren har advart mot slike små raser før. Hvorfor FORTSETTE med dette, selv om man hadde flaks og det har gått bra hittil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Jeg sjekker ut det meste som kan være aktuelt på mine, fordi hvis det skulle vise seg for eksempel å være en svak grad HD - så kan jeg ta forholdsregler, som å varme ekstra godt opp, begynne å gi et kosttilskudd, holde hunden fin og tynn etc.

Kan man ikke ta disse forholdsreglene uten en diagnose? Alle disse tingene du nevner her er vel med å holde hunder sunne og friske, uavhengig av om de har (diagnostisert) HD eller ikke?

Neddoping er ikke så ille... og kan kombineres med noe annet. Hva som er politisk korrekt, spiller da liten rolle...

Hva annet? Av fire hunder jeg har hatt, har kun en av dem noensinne måttet dopes ned. Mynder er dessuten ofte nokså følsomme overfor diverse medikamenter, så så sant jeg kan unngå å måtte gi dem denslags, gjør jeg det.

Det spiller selvsagt ingen rolle hva som er politisk korrekt, så lenge ikke det er den eneste grunnen til at man foretar seg noe som ellers ikke tjener noen hensikt.

Når det gjelder hva som ble gjort på 70- og 80-tallet, så vil jo dette ligge bak mye av hundene idag - bare langt tilbake. Og det er som sagt RIKTIG så tett, bare den tilfeldige kennelen jeg sjekket fra Myndeklubbens oppdretterlinker til whippets.... tettere enn JEG ville turt å gjøre, særlig når man vet hvor liten avlsbase de fleste raser har, og hvordan Sundgren har advart mot slike små raser før. Hvorfor FORTSETTE med dette, selv om man hadde flaks og det har gått bra hittil?

Men du sier jo selv at kennelen du nevner er tilfeldig - man bør kanskje være forsiktig med å skjære alle over en kam? Men jo, det foregår en del s.k. linjeavl den dag i dag, og jeg har ikke noen statistikk over gjennomsnittlig innavlsgrad i rasen i dag. At det er skapt en del genetiske flaskehalser i whippetrasen har du helt rett i. Samtidig har det jo skjedd en viss import av hunder fra USA som har en noe annen bakgrunn de siste årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med overfølsomhet for medisiner er "gammelt nytt", var i "gamle dager" det; og dette kjenner dyktige veterinærer godt til og alle de jeg har kjent, har aldri hatt problemer i så måte.

Hehe, har du råd til å gi svindyre kosttilskudd uansett er det jo fint. Men ja, jeg vil heller VITE enn å håpe eller late som eller stikke hodet i sanden (nå snakker jeg generelt, og ikke til noen enkelt). Har sett i andre raser som oppgis som "sunne og friske", der det plutselig viser seg en arvelig lidelse som er blitt spredt til HELE avlsbasen på grunn av måten avlen er drevet på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett i andre raser som oppgis som "sunne og friske", der det plutselig viser seg en arvelig lidelse som er blitt spredt til HELE avlsbasen på grunn av måten avlen er drevet på.

Så du mener at vi skal teste for alt (arvelig) man kan testes for - i den hensikt å være "føre var"?

Det er i så fall en "genial" måte å spare penger på! (Mulig du ikke behøver å gi så mye kosttilskudd til så mange, men uten å finregne så veldig tipper jeg at det vil koste litt mer pr hund pr hundeliv med alle disse helsesjekkene, jeg da...) :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott at du flisespikker, Lotta, i mangel av noe annet. Men jeg tror du egentlig skjønner hva jeg mener.

Jeg satt selv som rasekontakt i en klubb og hørte den ene etter den andre av vanlige eiere komme og fortelle om hunder av samme slekt som døde av hjerteproblemer. Fikk vi i raseutvalget kartlagt det? Nei, veterinærer har taushetsplikt og oppdretterne... de stakk hodet i sanden og lot som ingenting, og skyldte på alt mulig annet "for denne rasen er jo SÅ sunn". Og eierne... de var så triste av tapet at de byttet rase.

Nei, takke meg til den gode brukshundkennelen jeg kjøper fra, som røntget albuer fra tidlig av - lenge før det ble erklært noe problem. Og som fører lister over ting som valpekjøpere melder fra om, og sammenholder det. De har en problemrase visstnok, men bikkjene deres er sunne og friske... fordi de ikke later som ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår at mange kvier seg for å rønke når hd ikke er et problem for rasen.Men er det virkelig slik at Wippeten er så fantastisk godt bygget at hd ikke forekommer?Og om det skulle forekommer i en sjelden grad,hvorfor er dere ikke redde for at det kan sprees og bli et problem?Er det ikke bedre å forebygge,når man ser at andre raser har dette som et alvorlig stort problem i dag?

Jeg spør for å lære litt om rasen,og hvordan dere som har rasen tenker.

Det er jo noe som heter at vi skal ta vare på de kommende generasjoner:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott at du flisespikker, Lotta, i mangel av noe annet. Men jeg tror du egentlig skjønner hva jeg mener.

Jeg satt selv som rasekontakt i en klubb og hørte den ene etter den andre av vanlige eiere komme og fortelle om hunder av samme slekt som døde av hjerteproblemer. Fikk vi i raseutvalget kartlagt det? Nei, veterinærer har taushetsplikt og oppdretterne... de stakk hodet i sanden og lot som ingenting, og skyldte på alt mulig annet "for denne rasen er jo SÅ sunn". Og eierne... de var så triste av tapet at de byttet rase.

Nei, takke meg til den gode brukshundkennelen jeg kjøper fra, som røntget albuer fra tidlig av - lenge før det ble erklært noe problem. Og som fører lister over ting som valpekjøpere melder fra om, og sammenholder det. De har en problemrase visstnok, men bikkjene deres er sunne og friske... fordi de ikke later som ingenting.

Det er fint at du er fornøyd med oppdretteren din, Akela - skulle ønske alle følte seg trygge på at den de kjøper hund av gjør så godt de kan, og følger opp både rase, valp og eiere på eksemplarisk vis.

Men, jeg flisespikker absolutt ikke! Det finnes snart ikke grenser for hva man kan teste hunder for, - og HD-rønting av whippet er et erkeeksempel på unødvendig ressursbruk, mener jeg (selv om man kanskje kan finne 1 eksemplar med hd, som burde fått kosttilskudd...).

Raseutvalg har mange måter å jobbe på - det går an å gå inn for screeningprogrammer hos NKK, informasjon om sykdommer i medlemsblader og på internett, og kartlegging av de hundene som eierne SELV forteller om... Where there is a will there is always a way. Men, det opplevdes kanskje ikke som viktig nok å ta det ubehaget?

Selv har jeg en liten rase der alle kjenner alle og helseproblemene har vært relativt få - men de finnes. Jeg vet at det ikke er enkelt å informere om til nye valpekjøpere, da det er nærliggende å tro at det er noe man forteller om for å få solgt valp til dem selv... Så mye enklere det hadde vært om et "utvalg" kunne gitt de nøkterne fakta (om de ikke ble "kuppet" av en konkurrerende oppdretter de også...) Det er ikke akkurat en hemmelighet at det finnes klaner og fans i alle klubber, og det kan være slitsomt dersom de sitter som valpeformidlere, kontaktutvalg og spaltister i HS...

Og det er stor forskjell på valpekjøpere, de som har vært med en stund vil gjerne sette pris på åpenhet og informasjon om helseproblematikk, temperamentstyper, rasespesifikk atferd... De nye, som ikke har så mye erfaring synes ofte å tro at den som forteller minst er den som har minst "problemer" også... Tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...