HD-røntging

[bardmand]

Bardmann: Nei jeg har ikke spurt veterinæren om jeg bør røntge. Men jeg kommer til å HD/AA-røntge han uansett for min egen del(han kommer aldri til å bli brukt i avl),for å være 100%sikker på om han har det eller ikke.Han har dog ikke vist noen tegn på at noe er galt,men om det da skulle vise seg å være det,ja da vil jeg gjerne vite det.

Det må selvsagt bli opp til hver enkelt hva de vil teste hundene sine for - men om du spør om det er nødvendig å HD-røntge whippets, mener jeg nei.

Har du lest forslaget til s.k. "Rasspecifik avelsstrategi" (RAS) som finnes på Svenska Whippetklubbens hjemmeside? Der er det også noen underlagsdokumenter som viser til forskjellige helseundersøkelser som er gjort på whippet i USA og Sverige. Ingen av dem spesielt uttømmende eller entydige, men gir kanskje en pekepinn på hvilke helsespørsmål som man kanskje bør være mer opptatt av på rasen.

[Guest 2ne]

Barmand:

Blødere blir lagt merke til, ja, men ikke klinisk friske bærere av sykdommen - og i avlssammenheng er dette vel så viktig å vite noe om.

Dette er vel litt på siden av emnet, men som jeg har forsøkt å forklare: Genet for von Willebrands er recessivt - hunden må altså arve genet fra begge foreldrene for å bli syk. En hund kan bære genet i enkelt opplag. Den bli da selv ikke syk, men kan nedarve genet til sine etterkommere, som kan bli syke om de også får genet fra den andre foreldren.

Sorry, jeg leste ikke helt hva du skreiv jeg tydeligvis, for jeg fikk ikke helt med meg hva du mente med den første forklaringa

- Men, om man kan sjekke det lett om en hund er bærer av von Willebrands-genet, så ser jeg ikke helt at man skal unnlate å sjekke for det i en rase hvor dette opptrer? For jeg regner mer at OM det finnes von Willebrands i en rase, så vil det dukke opp en og annen bløder med jevne mellomrom, selv om foreldrene er klinisk friske?

Nei, en hund trenger ikke å vise åpenbare symptomer på hypothyreose - like lite som den trenger å vise åpenbare symptomer på HD, og det finnes blødersykdommer som man ikke springer rundt og blør av i hytt og pine også... Noen raser/blodslinjer kan være belemret med epilepsi, uten at de ligger og spreller med bena døgnet rundt heller - og shunt blir man oftest VELDIG syk av, men valper kan leve lenge uten å vise symptomer - og iblant blir hunder avlivet pga diffuse symptomer som kan ha vært shunt, uten at man vet det hvis man ikke sjekker.

Pulmonal stenose trenger ikke å bli oppdaget med bilyd/"heart murmor", men kan finnes likevel - selv om det er en sjelden sykdom - eller kanskje den er sjelden fordi vi ikke sjekker nøye nok? Tenkt på det?

Det er ikke bare HD/AA mao som er problematisk fordi det er "sykdom" som ikke nødvendigvis gir påviselig lidelse... - det er bare den de fleste har hørt om...

Så, jeg gleder meg til å høre mer om helseutredningene til Ike - her er det uante muligheter - og er man bekymret for HD som ikke er et "problem på rasen", så må man jo for skams skyld være bekymret for alt det andre også - som heller ikke er problemer, men som det jo er helt mulig å undersøke for.

Hjertelidelser er vel ikke helt ukjent på whippet, hvorfor ikke ta en full utredning på det mens man er i sving?

Så egentlig trenger man ikke å sjekke noen avlsdyr for noe da, i og med at de egentlig er friske så sant de ikke halter, "ligger og spreller med bena døgnet rundt", ser nogenlunde ok, ikke "springer rundt og blør av i hytt og pine", klør unormalt mye osv da? For det er jo bare tull og bortkasta penger, så lenge det ikke er et problem på rasen?

[Lotta]

Barmand:

Sorry, jeg leste ikke helt hva du skreiv jeg tydeligvis, for jeg fikk ikke helt med meg hva du mente med den første forklaringa

- Men, om man kan sjekke det lett om en hund er bærer av von Willebrands-genet, så ser jeg ikke helt at man skal unnlate å sjekke for det i en rase hvor dette opptrer? For jeg regner mer at OM det finnes von Willebrands i en rase, så vil det dukke opp en og annen bløder med jevne mellomrom, selv om foreldrene er klinisk friske?

Så egentlig trenger man ikke å sjekke noen avlsdyr for noe da, i og med at de egentlig er friske så sant de ikke halter, "ligger og spreller med bena døgnet rundt", ser nogenlunde ok, ikke "springer rundt og blør av i hytt og pine", klør unormalt mye osv da? For det er jo bare tull og bortkasta penger, så lenge det ikke er et problem på rasen?

Så lenge det ikke er et problem så er det vel ikke et problem - skal vi lage det til et problem? Når er en sykdom et problem - når den kan ses på et bilde eller en blodprøve, eller når den gir en art/blodslinje eller individ plager?

- Og, som erfaringer med HD-røntging viser, så hjelper det jo fint lite å "undersøke" der man har et problem, så lenge man kvier seg for å tvinge oppdrettere til å ta hensyn til funnene...

Og - spør du meg om jeg synes det er tull å røntge en klinisk frisk whippet for HD - så er svaret ja... Hva skal det være godt for? "Røntge i tilfelle hunden har et problem som man ikke merker noe til, og attpåtil en hund som ikke skal brukes i avl" - hvorfor ikke sjekke for hypothreose, PRA/cataract, shunt, blødersykdom og hikke med det samme? Kanskje den egentlig har hjertet på feil side av kroppen også? Og tenk DA - esse...

Hvor skal grensen gå for hva man skal kontrollere - og hvorfor skal det være så fantastisk å sjekke for HD/AA (som, ganske riktig IKKE trenger å gi symptomer som vi kan oppdage uten røntgen)?

Er det fordi det er mulig - og "in"? Hvorfor ikke sjekke for alt annet også da? Hva er det som er så interessant med HD at det er alfa og omega i seriøsitetsrekka?

[Tonje]

joda,ser poenget ditt Lotta.Men nå er det vel strengt tatt ingen som sjekker hundene sine for alle mulige sykdommer,og det kommer heller ikke jeg til å gjøre.Men HD synes JEG det kan være greit å sjekke,selv om det ikke er et kjent problem hos rasen.Hvis min hund nå da mot alle odds skulle vise seg å ha HD,ja da kan jeg legge om den fysiske treninga etter det,istedenfor å vente til han eventuelt blir halt,for så å finne ut at det var HD der. Fatter ikke at det er så ille å ville røntge hunden sin Og mest sannsynlig så er han jo fri,og er ikke det fint da?

[Ulvinne]

Men hva med miniatyrene? Bør de røntges også?

[Kristinh]

Jeg er sikkert en av de som har svart at du like godt kan spare pengene. Jeg mener ikke at man skal lukke øynene for at HD også kan opptre hos whippets eller andre mynder. Likevel, det er ingenting som tyder på at dette pr dags dato er et problem hos rasen. I tillegg er det vel sånn at små, lettbygde hunder uansett vil være mindre plaget av HD enn større hunder. Så lenge man må røntge for å påvise HD i en rase, er det vel lite som tyder på at det er et problem for hundene i den rasen, i hvert fall? Som de fleste hunderaser har heller ikke whippeten en ubegrenset genetisk base, så å risikere å innsnevre den ytterligere ved å kreve kjent HD-status, synes jeg ikke høres ut som noen god idé.

HD-røntging innebærer dessuten en viss belastning for hunden (de må vel dopes ned, etter det jeg har skjønt? Hundre prosent harmløse er vel ikke røntgenstrålene heller).

Det finnes andre sykdommer på whippet som jeg synes det er viktigere å holde øynene åpne for - heldigvis har ingen av dem så langt stor utbredelse. Såvidt jeg har fått med meg har det vært tilfeller av PRA og von Willebrands sykdom, samt ulike autoimmune lidelser (vet ikke om noen av disse har vært påvist i Norge). Jeg gjør meg ikke dermed til talsmann for at alle whippets skal testes for alle disse lidelsene, men sier bare at om noe skal prioriteres, synes jeg ikke det er HD.

Hei

Kjenner til rasen godt og har lest mange helse tilstander av rasen hvor det da er røndket for å sjekke HD hos whippet og har ennå ikke hørt eller lest noen tilfeller med HD hos rasen, da sier jeg akkurat som Bård sier her, da bør man heller bruke penger på å øyenlyse hundene i stede. Noe som jeg skal gjøre med alle mine hunder som jeg har hjemme. Og er man kjent med hundene som ligger på stamtavlen og er oppdatert i forhold til den og rasen så vet man mest trolig om det er hunder som har død i tidlig alder.. De hundene som ligger bak mine hunder har forfedre som har blitt både 12 og 14 år. Og de fleste vetrinærene sier også at whippeten er en flott,sunn og frisk rase. Vi hadde faktisk et besøk av en vetrinær i klubben som fortalte mye intresangt om HD og som satte en veldig stor vekker i oss. Han rønker flere hunder daglig. Og han fortalte også at de whippetene han hadde sjekke hadde så friske og sunne hofter og var bygd på en helt annen måte en de rasene som var mest utsatt for HD.

Helt enig i Bård her.

Kristin

[Kristinh]

OK - hvorfor stoppe med HD, 2ne?

Det finnes et uttall sykdommer hunder kan få - mange er også arvelige, hvorfor skal ikke alle hunder øyelyses for PRA/cataract også?

Hva med blodprøver som viser om de har hyoptyreose? Veterinærattest mht patellaluxasjon, full hjertescreening for å utelukke alle typer hjertefeil, med ultralyd, EKG og/eller røntgen? Hva med å utarbeide en gentest for å få sjekket bærere av muskeldystrofi? Skal alle oppdrettere legge juridisk forpliktende uttalelser om epilepsi og magedreining i slekta når de selger valp?

Det å tro at man kan røntge seg bort fra et problem eller ta forholdsregler mot enhver lidelse er absurd, dessverre. Det finnes ingen garantier i livet (uansett hva kjøpsloven måtte gi inntrykk av) - og der det finnes fødsel og liv, finnes det også smerte og død - og ingen røntgenbekjempningsprogrammer kan forhindre det. Dessverre.

Her er jeg 100 % enig med en stor (på alle vis) oppdretter av egen rase, som tilfeldigvis også er veterinær, forsker og arbeider i ledende stilling innen dyrehelsesektoren, h*n sier:

"Man skal ikke lage problemer som ikke finnes - og man skal ikke undersøke for alt "i tilfelle" - man kreerer bare problemer der det ikke er noen...".

For egen del vil jeg gjerne tilføye, at om man leter så finner man... Som røntgenovelegen sa da han undersøkte et av barna mine, da det var på tale å CT-undersøke ungen og hva de ville finne:

"Tar vi alle besøkende som kommer innom universitetssykehuset her gjennom en full helsescreening, så vil ingen av dem være 100% friske - så spørsmålet er hva som er god helse - er det når man føler seg frisk, eller er det når man har et papir som sier man er frisk..."?

Helt utrolig godt svart!!! Dette var det vetrinæren sa om det foredraget han hadde på HD også.. De som leter vil nok finne noe uansett. Så lenge jeg ser at hundene mine er lykkelige og glade og ikke minst ser friske ut så hvorfor skal jeg ta alle de testene da? Og jeg har også Mor, mormor og valp av samme slekta og alle ser ut til å være kjempe friske. For de som kjenner meg vet at jeg drar heller en gang for mye til vetrinæren. Og hvorfor skal man rønke de for HD, når jeg ser i de løpe som idioter hver eneste dag.. Og da er d snakk om en hastighet som er mange km/t. En whippet i full speed mellom busker og trær og som snur på femøringen i en fart som er helt sinnsyk. Kan jeg ikke forstå jeg skal teste opp for HD? Så lenge jeg ser de er friske og raske så går jeg ikke å sjekker. Men hadde en hadd problem hadde vi jo alle sjekket hva som er galt. Og Bårdmann du har også mange flotte poeng hær.

Takk til dere begge to.

Kristin

[Lotta]

joda,ser poenget ditt Lotta.Men nå er det vel strengt tatt ingen som sjekker hundene sine for alle mulige sykdommer,og det kommer heller ikke jeg til å gjøre.Men HD synes JEG det kan være greit å sjekke,selv om det ikke er et kjent problem hos rasen.Hvis min hund nå da mot alle odds skulle vise seg å ha HD,ja da kan jeg legge om den fysiske treninga etter det,istedenfor å vente til han eventuelt blir halt,for så å finne ut at det var HD der. Fatter ikke at det er så ille å ville røntge hunden sin Og mest sannsynlig så er han jo fri,og er ikke det fint da?

Tonje, hvorfor ikke sjekke for hjertefeil også, i tilfelle Ike får vann i lungene og dårlig kondis i framtida? Og når du er hos veterinær, hvorfor ikke sjekke for hypothreose, i tilfelle han får dårlig pels, blir slapp og daff og kanskje til og med steril, selv om han ikke skal brukes i avl, du kan jo ta en sædprøve mens du er der, og se om han har problemer med fruktbarheten (og så kan du gi E-vitaminer, justere temperaturen og se om det hjelper)? Og skal du øyenlyse også, i tilfelle du en gang i framtiden får mistanke om at han ser dårlig? Hva er det som er så fantastisk interessant med HD at du velger deg akkurat DEN undersøkelsen?

Hvordan "vil du legge opp" den fysiske aktiviteten til velmusklet, korrekt foret og mosjonert whippet uten kliniske symptomer på HD hvis den viser seg å ha grad A, eller grad D, for den saks skyld? Hva kan du gjøre i et slikt tenkt scenario annet enn å legge en demper på livsutfoldelsen hans som du antagelig ikke ville gjort om du ikke røntget for HD når han tilsynelatende er frisk?

[Siri]

Når det gjelder å bruke HD-status som kriterium for avl/ikke avl på MIN rase, så ser jeg helt klart at vi SKAL ta hensyn til dette. Jeg har sett litt for mange eksempler på hunder som i ung alder må avlives pga at de har tydelige, fysiske problemer, og som ved røntging får påvist omtrent manglende hofteskåler. Jeg har også opplevd hunder som med svak grad HD får problemer i 4-5 års alder.

Jeg er derimot ikke så bastant i mine meninger at jeg vil overføre dette til å gjelde alle raser. Jeg ser helt klart at andre raser ikke vil ha på langt nær så store problemer med HD som en del individer av min rase kan få.

Jeg er faktisk litt enig med Lotta her - det er liksom ingen grunn til å undersøke hundene i hodet og ræva før de skal avles på. Om en rase ikke har et problem, så er det heller ingen grunn til å undersøke for OM MULIG å finne noe... Dersom problemer dukker opp, vil man ganske fort finne ut av dette fordi hundene får problemer med lidelsen, drar til veterinær, og får konstatert at HER er det en sykdom som faktisk er arvelig og kan dukke opp på flere individer. Først DA er det grunn til å sette inn avlsrestriksjoner og krav om undersøkelser.

På min rase har det blitt vanlig å øyenlyse hundene for PRA. Ikke aner jeg hvorfor (jeg har selv gjort det altså...) - for det er ALDRI påvist PRA på min rase. Dersom sykdommen derimot skulle dukke opp på noen individer, SÅ synes jeg det er betimelig å kreve øyelysing, men ikke før...

Mye av dette hysteriet om å undersøke hunder på alle bauer og kanter tror jeg bunner i uvitenhet om både genetikk og de enkelte sykdommer. På min rase (jeg må forholde meg til den da det er den jeg kjenner liksom...) har vi noe som kalles nattblindhet. Hundene ser altså dårlig i mørket i større eller mindre grad. Sykdommen nedarves ressesivt. Sykdommen dukket aldri opp på norske hunder, men i Sverige var det en del kull på 80-tallet som ble utsatt for dette, og hysteriet omkring sykdommen florerte naturligvis. Ved grundige undersøkelelser, testparringer m.m. (parring mellom to nattblinde hunder ga helt blinde avkom) greide man å isolere genfeilen som førte til sykdommen, og vi kan nå DNA-teste hunder for om de er bærere av genet eller ikke. En hund som er bærer av genet vil aldri selv bli syk, men kan gi sykdomsgenet videre til sine avkom. Disse vil heller ikke bli syke dersom bærerhunden ikke parres med annen bærer av sykdommen. Dersom to bærere av sykdommen parres, vil 25 % av avkommene bli nattblinde, mens 50 % blir friske bærere og 25 % blir ikke bærere.

I Norge har vi ikke satt noen spesielle restriksjoner på bruk av sykdomsbærere i avl siden vi vha DNA-test kan unngå å få syke avkom ved at en bærer parres med en ikke-bærer. I Sverige derimot er man fortsatt helt hysterisk på dette, og tillater ikke bærere av sykdommen å gå i avl. Gjennom dette ble en av Sveriges aller beste hunder (både bruksmessig og eksteriørt) utelukket fra avl, siden han viste seg å være bærer. En slik utvikling synes jeg er trist...

Siri

[Siri]

"Tar vi alle besøkende som kommer innom universitetssykehuset her gjennom en full helsescreening, så vil ingen av dem være 100% friske - så spørsmålet er hva som er god helse - er det når man føler seg frisk, eller er det når man har et papir som sier man er frisk..."?

Bare sånn apropos... jeg har papir på at jeg IKKE er frisk jeg... jeg er visst ganske alvorlig syk også - men jeg FØLER meg frisk som bare det . Jeg har forøvrig også papir på at mine kognitive evner er helt på topp - DET er jeg derimot litt i tvil om sånn rent praktis, men jeg har papirer på det, så da må det jo være riktig... hehehhehe.

[Lotta]

Jeg har forøvrig også papir på at mine kognitive evner er helt på topp - DET er jeg derimot litt i tvil om sånn rent praktis, men jeg har papirer på det, så da må det jo være riktig... hehehhehe.

Ååååh, heldiggrisen!

[Siri]

QUOTE(Siri @ Jan 30 2006, 09:37 9)

Jeg har forøvrig også papir på at mine kognitive evner er helt på topp - DET er jeg derimot litt i tvil om sånn rent praktis, men jeg har papirer på det, så da må det jo være riktig... hehehhehe.

Ååååh, heldiggrisen!

Nu vel - heldig og heldig... jeg har jo ikke lenger noen UNNSKYLDNING å slå i bordet med når hodet ikke henger helt med da - sukk... *ler*

[Fanny]

I avel måste man alltid prioritera, man kan aldrig få allting på en gång. Visst kan det vara fint att HD-röntga, men om rasen inte har problem med HD (tex. att hundarna aldrig lider eller visar några symptom trots HD) så tycker jag att man bör prioritera andra saker i aveln.

[Heidi]

Vil også mene at alle avlsdyr skal sjekkes for HD. Men synes at man skal sjekke sin hund for det uanset om den skal bruges i avl eller ikke. For det er godt at vide om hunden fejler noe, så man vet hvordan man skal bruke den og lignende

[akela]

Nå har det også noe med HVORDAN avlen på ulike raser bedrives da.

Og såvidt jeg vet, så er det en del av mynderasene - inklusive whippetene - som er blitt avlet ganske tett. Det som der kalles "linjeavl", karakteriseres vel som "innavl" i mange større raser, har jeg hørt.

Man tar slike sjanser NETTOPP FORDI man fortsatt hevder at whippeter m.fl. er så supersunne. Derfor mener man at man ikke behøver å følge den sunnere avlspraksis som bedrives på antallsmessig større raser, og tar heller sjanser på tett avl av samme grunn. Gikk inn på en tilfeldig hjemmeside, sjekket ut de siste tre kullene, og ja, nettopp - rimelig tett.

DA mener jeg kanskje at man burde passe seg mer enn hvis man satser på så lav innavlsgrad som mulig, noe som svenskene later til å være langt mer opptatt av:

Dette er noe Svenske Whippetklubben har bedt den berømte genetikeren og avlseksperten Per Erik Sundgren utrede. Her er sammenfatningen:

"Det finns sedan långt tillbaka i tiden en väl etablerad tradition av både matadoravel och in/linjeavel inom rasen. Per-Erik Sundgren framförde också i sina rekommendationer i analysen över aveln med whippet att det som främst bör uppmärksammas är att den genomsnittliga inavelsökningen är hög och därmed är också att den utnyttjade avelsbasen låg."

Videre het det at:

"Per-Erik Sundgrens analys över aveln med whippet i Sverige visade bl a att den genomsnittliga inavelsökningen hos rasen låg väl högt och att den utnyttjade avelsbasen låg under den rekommenderade nivån på motsvarande 50 individer, detta trots att rasen enligt Per-Erik Sundgrens beräkningar har tillräckligt många obesläktade individer för att kunna upprätthålla en avelsbas som är stor nog. (För redovisning av hur Per-Erik Sundgrens beräkningar gjorts och vilket underlag som använts se bilaga 2)

Vidare konstaterades i analysen att flera hanhundar har använts i för stor utsträckning. Enligt Per-Erik Sundgrens beräkningar bör en whippethane i Sverige helst inte producera mer än 40 valpar under sin livstid. Av de 359 hanar som använts i avel för att producera kullar under åren 1992–2002 och framåt har 14 stycken 40 valpar eller fler registrerade efter sig.

Traditionellt har man inom whippetaveln i hög grad använt hanhundar som antingen själva varit framgångsrika på utställning eller lämnat framgångsrik avkomma. Dessa hanhundar har blivit oerhört dominerande i härstamningen hos dagens whippets och det är i stort sett omöjligt att hitta whippetar som inte går tillbaka ett antal gånger på hanhundar som t ex Ch Laguna Ligonier eller Ch Samarkands Greenbrae Tarragon. Det är inte ovanligt att en whippet av idag kan ha Ch Samarkands Greenbrae Tarragon upp till 700 gånger i stamtavlan (beräknat på 15 antal generationer).

Vidare har inflytelserika uppfödare, som t ex den engelska kenneln Dondelayo ägnat sig åt en långtgående inavel. Inavelsgrader på upp till 30–40% beräknat på 5–10 generationer har noterats för hundar från denna kennel. Även andra kennlar har använt sig av liknande avelsmetoder."

---------

Nettopp Dondelayo har vært en viktig del av norsk oppdrett også, med en rekke avlshunder tatt inn. Forøvrig var rekorden for innavlsgrad i Sverige det siste tiåret på 32.2 prosent! (anbefalt ikke å overskride 2,5 gjennomsnittlig for rasen pr år). Men heldigvis er det iallfall ekstremunntaket.

Dette er svenskene svært oppmerksomme på - og oppfordrer til dette:

"För att i möjligaste mån undvika problem rekommenderas uppfödarna dock att göra kombinationer med så låg släktskap mellan föräldrarna som möjligt."

Kanskje noe å sette fingeren på her i Norge? For det at whippeten HAR VÆRT regnet som en frisk rase (det finnes ingen vitenskapelige "bevis" for dette ifølge svenskenes RAS-dokument), så bør man nettopp ikke FORTSETTE å ta sjanser.

Og så er det pussig, siden slik avl antagelig har vært drevet i mange år, at enkelte ting øker - som autoimmunitetsproblemer og mage-tarmproblemer. Har innavlsdepresjonen begynt å innhente whippetene?

Og temperament er også svenskene redd for skal ødelegges - Sundgren analyserte mentalbeskrivningen av 43 whippeter som er gjort, og advarte mot det han så av overdreven redsel. Derfor oppmuntrer SW også til mentalbeskrivning av flere hunder - og at det skal foregå mer "mer debatt och information om mentalitetsfrågor i rasen".

Men HD ble ganske riktig ikke nevnt :-)

[bardmand]

Jeg synes det arbeidet svenskene gjør med RAS er veldig prisverdig, og det virker faktisk som om oppdretterne følger opp mange av anbefalingene. Synes sjelden jeg ser at de foretar veldig tette kombinasjoner. Håper NKK kan gjøre noe lignende.

Nå må det i rettferdighetens navn sies at det Dondelayo drev med på 70- og 80-tallet var temmelig ekstremt. Det er sjelden du ser så tette kombinasjoner i dag i Norge.

Synes for øvrig du viser beundringsverdig interesse og forståelse for whippeten, akela. Håper du fortsetter med det.

[valp]

Barmand:

Sorry, jeg leste ikke helt hva du skreiv jeg tydeligvis, for jeg fikk ikke helt med meg hva du mente med den første forklaringa

- Men, om man kan sjekke det lett om en hund er bærer av von Willebrands-genet, så ser jeg ikke helt at man skal unnlate å sjekke for det i en rase hvor dette opptrer? For jeg regner mer at OM det finnes von Willebrands i en rase, så vil det dukke opp en og annen bløder med jevne mellomrom, selv om foreldrene er klinisk friske?

Vedr. denne blødersykdomen, så kan den IKKE dukke opp med jevne mellomrom, om foreldrene IKKE er bærere eller er syke.

Det har seg slik at en frisk hund ikke kan få syke avkom.

Parrer en frisk hund seg med en syk hund, kan ungene bli bærere eller friske, men ikke syke!

En oversikt som kanskje gjør det lettere å forstå;

syk + syk = kan bli syke/bærer og friske valper

syk + bærer = som over

syk + frisk = frisk og bærer

frisk + frisk = frisk

frisk + bærer = frisk og bærer

.........

Jeg mener at man ikke skal overdrive testing av dyr, men konsentrere seg om det som er problemet på den enkelte rase.

Å si at man "tidsnok" oppdager det om hunden er bløder, synest jeg blir litt feil.

Med raser som er utsatt for dette, er det viktig å bli testet for dette.

Det blir sagt at hos dobermannen så er 50% bærere, 25% syke og 25% friske av den nevnte blødersykdomen.

Klart da at avlsdyrene i den rasen bør sjekkes for dette. (desverre er det svært, svært få som gjør det i Norge, men det er mer vanlig andre steder)

[valp]

Kom på noe som kan være okey å vite vedr. blødersykdom.

Blødersykdom kan man enkelt finne ut av med en blodprøve hos veterinæren (viktig da at veterinæren leser av id-nr. til hunden, og registrer det på skjemaet, slik at man har bevis for at testen gjelder DEN aktuelle hunden)

Til info kan man selv skrape litt hud av hunden, og sende det inn til labratoriet, og man får skriftelig resultatet i posten.Man fyller da ut et skjema med navn etc på hunden, og legger ved hud-prøven.

Men det resultatet er jo ikke verdt en dritt, for det er du selv som har skrevet hvilken hund dette gjelder, og prøven kan være fra hvilken hund som helst...

(rettelse; eier får jo vite om hunden er syk etc,så prøven har jo den verdien, men siden det er et stort problem innen mange raser, så er det ikke tvil om at mange fjusker med disse prøvene)

Så om man har en rase som er utsatt for denne sykdommen, og oppdretter eller eier av hunden sier at hunden er frisk eller "bare" bærer, så krev å få se dokumentasjon på det.

Man kan kun være sikker på at resultatet er rett, om en veterinær har tatt prøvene, og lest av ID-nr. på hunden.

Etter min mening så skulle også slike resultater vært registrert på dog-web på lik linje med HD, mentaltester og øyesykdomer.

[Santo]

Hvis man bryr seg om hvordan hunden har d så hd rønker man de.

Har de hd så er det noe du som hunde eier vil vite om.

Man bør ta vare på en hund med hd litt andeledes en hunder som er friske.

ikke tenk penger, tenk på hunden din.

[bardmand]

Hvis man bryr seg om hvordan hunden har d så hd rønker man de.

Har de hd så er det noe du som hunde eier vil vite om.

Man bør ta vare på en hund med hd litt andeledes en hunder som er friske.

ikke tenk penger, tenk på hunden din.

Jeg vet man ikke burde la seg fornærme av slike vettløse utsagn, men det gjør jeg faktisk. Jeg har ingen planer om å HD-røntge whippeten min, men jeg nekter å godta at det skal bety at jeg ikke bryr meg om henne. Jeg tenker på hunden min når jeg ikke lar henne gjennomgå en meningsløs neddoping bare for at jeg skal kunne vise fram et politisk korrekt papir.

[Ricco]

Ja det synes jeg. Det er vel en fordel å vite at hunden man skal bruke i avl er friskest mulig. Og for enkelte raser er jo dette et krav. Både HD og AA.

[Guest 2ne]

Vedr. denne blødersykdomen, så kan den IKKE dukke opp med jevne mellomrom, om foreldrene IKKE er bærere eller er syke.

Det har seg slik at en frisk hund ikke kan få syke avkom.

Parrer en frisk hund seg med en syk hund, kan ungene bli bærere eller friske, men ikke syke!

En oversikt som kanskje gjør det lettere å forstå;

syk + syk = kan bli syke/bærer og friske valper

syk + bærer = som over

syk + frisk = frisk og bærer

frisk + frisk = frisk

frisk + bærer = frisk og bærer

.........

Jeg mener at man ikke skal overdrive testing av dyr, men konsentrere seg om det som er problemet på den enkelte rase.

Å si at man "tidsnok" oppdager det om hunden er bløder, synest jeg blir litt feil.

Med raser som er utsatt for dette, er det viktig å bli testet for dette.

Det blir sagt at hos dobermannen så er 50% bærere, 25% syke og 25% friske av den nevnte blødersykdomen.

Klart da at avlsdyrene i den rasen bør sjekkes for dette. (desverre er det svært, svært få som gjør det i Norge, men det er mer vanlig andre steder)

Eh.. Det jeg mente, var at om det var von Willebrant i en rase, så ville det dukke opp blødere med jevne mellomrom, selv om foreldrene ikke nødvendigvis er blødere selv, nettopp fordi de kan være bærere uten å være syke, som du sier selv.. Sannsynligheten for at det aldri dukker opp en bløder i en rase hvor det finnes von Willebrants, altså at "alle" blir bærere men aldri syke, er vel rimelig liten? Det kan skje i teorien, i og med at det er statestikk, men man kan også ha uflaks i et kull med en bærer og en frisk, og få bare syke valper, sant? Klønete forklart, men.. Poenget var ihvertfall at OM det finnes blødersykdom i en rase, så vil man vite det fordi at det er hunder som er syke, selv om foreldrene altså er friske..

[valp]

Eh.. Det jeg mente, var at om det var von Willebrant i en rase, så ville det dukke opp blødere med jevne mellomrom, selv om foreldrene ikke nødvendigvis er blødere selv, nettopp fordi de kan være bærere uten å være syke, som du sier selv.. Sannsynligheten for at det aldri dukker opp en bløder i en rase hvor det finnes von Willebrants, altså at "alle" blir bærere men aldri syke, er vel rimelig liten? Det kan skje i teorien, i og med at det er statestikk, men man kan også ha uflaks i et kull med en bærer og en frisk, og få bare syke valper, sant? Klønete forklart, men.. Poenget var ihvertfall at OM det finnes blødersykdom i en rase, så vil man vite det fordi at det er hunder som er syke, selv om foreldrene altså er friske..

Hvis jeg forstår deg rett, spør du om det er mulig at en frisk og en bærer kan få syke valper??

Nei, det går ikke an.

En frisk hund kan ALDRI får en syk valp etter seg.

Dette er ikke som HD. Har man HD-frie foreldre, kan valpene likevel få HD.

Von Willebrant er vanskelig å finne skikkelig info om her i Norge, men i Tyskland er veterinærene og dem som jobber på labaratorium dyktige på dette.

Derfor- med så enkel midler som en blodprøve kan man faktisk ungå mye lidelse og sykdom.

Det beste ville jo vært om bare friske ble parret med friske i et par generasjoner, slik at denne sykdommen ville dø ut, men det vil jo aldri skje.

Men det jeg håper kommer til å skje, er at folk blir denne sykdommen bevist, og sjekker hundene sine.

Har man en bærer som man vil bruke i avl, synest jeg det er SVÆRT viktig at man da bruker en frisk hund som partner.

Om valpekjøpere spør oppdretter om dette også (man spør jo om HD-resultater og øyelysning på foreldredyrene), så kan det være med på å presse oppdrettere til å sjekke sine egne dyr, og kanskje også kreve at avls-partneren er sjekket.

[Guest 2ne]

Vedr. denne blødersykdomen, så kan den IKKE dukke opp med jevne mellomrom, om foreldrene IKKE er bærere eller er syke.

Det har seg slik at en frisk hund ikke kan få syke avkom.

Parrer en frisk hund seg med en syk hund, kan ungene bli bærere eller friske, men ikke syke!

En oversikt som kanskje gjør det lettere å forstå;

syk + syk = kan bli syke/bærer og friske valper

syk + bærer = som over

syk + frisk = frisk og bærer

frisk + frisk = frisk

frisk + bærer = frisk og bærer

.........

Jeg mener at man ikke skal overdrive testing av dyr, men konsentrere seg om det som er problemet på den enkelte rase.

Å si at man "tidsnok" oppdager det om hunden er bløder, synest jeg blir litt feil.

Med raser som er utsatt for dette, er det viktig å bli testet for dette.

Det blir sagt at hos dobermannen så er 50% bærere, 25% syke og 25% friske av den nevnte blødersykdomen.

Klart da at avlsdyrene i den rasen bør sjekkes for dette. (desverre er det svært, svært få som gjør det i Norge, men det er mer vanlig andre steder)

Hvis jeg forstår deg rett, spør du om det er mulig at en frisk og en bærer kan få syke valper??

Nei, det går ikke an.

En frisk hund kan ALDRI får en syk valp etter seg.

Dette er ikke som HD. Har man HD-frie foreldre, kan valpene likevel få HD.

Von Willebrant er vanskelig å finne skikkelig info om her i Norge, men i Tyskland er veterinærene og dem som jobber på labaratorium dyktige på dette.

Derfor- med så enkel midler som en blodprøve kan man faktisk ungå mye lidelse og sykdom.

Det beste ville jo vært om bare friske ble parret med friske i et par generasjoner, slik at denne sykdommen ville dø ut, men det vil jo aldri skje.

Men det jeg håper kommer til å skje, er at folk blir denne sykdommen bevist, og sjekker hundene sine.

Har man en bærer som man vil bruke i avl, synest jeg det er SVÆRT viktig at man da bruker en frisk hund som partner.

Om valpekjøpere spør oppdretter om dette også (man spør jo om HD-resultater og øyelysning på foreldredyrene), så kan det være med på å presse oppdrettere til å sjekke sine egne dyr, og kanskje også kreve at avls-partneren er sjekket.

Nei, det jeg mente var at man bruker vel neppe en hund som faktisk er bløder i avl? Så derfor er det bærerne som er problemet, at hunder kan gi dette genet videre selv om de ikke har sykdommen selv.. Og du mener at ved en enkel blodprøve så kan man fjerne von Willebrandts fra avl, ved å teste alle hunder som brukes, og ikke krysse en bærer med en bærer.. Fordi at en frisk hund aldri vil få syke avkom, bare bærere?

Som jeg prøvde å få frem før her da, så vil man vite at det finnes von Willebrandt i en rase, selv om foreldrene er friske (som i bare bærere, ikke blødere) fordi at det en og annen gang vil bli parret to bærere som vil gi syke avkom, selv om (eller heller særlig om) man altså ikke tar hensyn til dette? For, det ble spurt tidligere i diskusjonen her om det blir testet for von Willebrants på min rase, sant? Og poenget mitt er vel noe sånt som at om det var von Willebrants på f.eks terven, så ville det dukke opp en og annen bløder innimellom selv om alle avlsdyrene var friske (igjen - som i at de ikke er blødere selv) fordi at man en og annen gang vil parre bærer med bærer.. Fordi at statistisk sett vil en bærer/bærer parring gi 25% friske, 25% syke og 50% bærere?

[valp]

Nei, det jeg mente var at man bruker vel neppe en hund som faktisk er bløder i avl? Så derfor er det bærerne som er problemet, at hunder kan gi dette genet videre selv om de ikke har sykdommen selv.. Og du mener at ved en enkel blodprøve så kan man fjerne von Willebrandts fra avl, ved å teste alle hunder som brukes, og ikke krysse en bærer med en bærer.. Fordi at en frisk hund aldri vil få syke avkom, bare bærere?

Som jeg prøvde å få frem før her da, så vil man vite at det finnes von Willebrandt i en rase, selv om foreldrene er friske (som i bare bærere, ikke blødere) fordi at det en og annen gang vil bli parret to bærere som vil gi syke avkom, selv om (eller heller særlig om) man altså ikke tar hensyn til dette? For, det ble spurt tidligere i diskusjonen her om det blir testet for von Willebrants på min rase, sant? Og poenget mitt er vel noe sånt som at om det var von Willebrants på f.eks terven, så ville det dukke opp en og annen bløder innimellom selv om alle avlsdyrene var friske (igjen - som i at de ikke er blødere selv) fordi at man en og annen gang vil parre bærer med bærer.. Fordi at statistisk sett vil en bærer/bærer parring gi 25% friske, 25% syke og 50% bærere?

Hei igjen 2ne

Jeg svarte helt generelt om blødersykdommen, ikke om en spesiel rase.

Vet ikke hvor utbredt sykdommen er på din rase.

Du skrivet at man "vel neppe bruker en hund som er bløder"...

Jo, det er jo det som er problemet, fordi hundene ikke blir testet.

Så man vet jo faktsik ikke hvem som er syke eller bærere.

En hund kan være syk, uten at man opdager det. Ofte er det fødende tisper som merker mest til dette, og kan blø ihjel, om de er blødere.

Så om oppdrettere og eiere av avlshunder hadde testet hundene sine, og vært fornuftige med valg av alvsdyr, så ville ikke denne sykdomen vært et problem for de rasene som er belemret med denne sykdommen.

Jeg sa at teoretisk sett kunne man fjernet sykdommen ved å bare bruke friske (ikke bærere) hunder i avl en stund, men som jeg skrev tidligere, så vil man da i noen raser bare kunne velge mellom 25% av arten, da det bare er den prosenandelen som er friske.(ikke bærere)

Dette vil ikke la seg gjøre, i og med at så stor prosent er bærere. (50%)

Men om alvsdyrene blir testet, og om man har en FANTASTISK hund som har "alt", men er bløder, så mener jeg at det ikke bør være annet alternativ enn å parre den med en som er frisk.

Skjønner?

Denne sykdommen trenger ikke være et problem, om seriøse oppdrettere setter seg inn i hvordan sykdommen fungere, og hvordan man kan ungå syke hunder.

Det vil altid være noen som ikke bryr seg med å teste hundene sine, men om folk flest gjør det ville jo prosenandeles på syke hunder gå drastisk ned.

Men HVA kan gjøres for å få ut mer info om dette, og for at folk skal skjønne at de må teste hundene sine for dette??? (de som har raser som har denne sykdommen, selvfølgelig)

Blir litt fortvilet, for "alle" lyser øynene og sjekker HD på hunden (veldig bra!!), men det blir liksom glemt at rasene kan ha andre problemer/sykdommer også.

Vi skal ikke teste hundene våre ihjel, men de raser som har spesielle problemer, bør ta dette alvårlig, og tenke på hundenes beste.