Gå til innhold
Hundesonen.no

Lavt stoffskifte og aggresjon


Minutt
 Share

Recommended Posts

Aldri hørt om...  Så denne følger jeg.

Tenker du aggresjon mor folk eller andre hunder?


Min har lavt stoffskifte, men han er ikke aggressiv. Normal hannhund atferd, liker ikke hvem som helst av andre hanner, men er som regel grei så lenge ingen bråker med ham.. Men jeg lar han ikke hilse på hvem som helst, fordi han kan være noe usikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hannhund fra mitt valpekull hadde omtrent ikke thyroxinproduksjon og veterinærene mente hans redsler kunne relateres til dette (jeg er vel ikke helt sikker på det - han var nok redd sånn generelt også, men kanskje ekstremt lavt stoffskifte forverret tilstanden). Jeg er ikke helt sikker på om de fikk kontroll på stoffskiftet, men hunden ble vel aldri noe bedre temperamentsmessig - og ble avlivet rundt 3 års alder (da hadde han også gjennomgått omfattende operasjoner pga en agressiv kreftform i tillegg). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Red Merle skrev:

Aldri hørt om...  Så denne følger jeg.

Tenker du aggresjon mor folk eller andre hunder?


Min har lavt stoffskifte, men han er ikke aggressiv. Normal hannhund atferd, liker ikke hvem som helst av andre hanner, men er som regel grei så lenge ingen bråker med ham.. Men jeg lar han ikke hilse på hvem som helst, fordi han kan være noe usikker.

Sånn er min og, normal hannhund adferd :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Red Merle skrev:

Aldri hørt om...  Så denne følger jeg.

Tenker du aggresjon mor folk eller andre hunder?
 

Begge deler egentlig. "Klikk" generelt..

Har nylig avlivet min beste venn, pga plutselig "klikk-atferd". Tidligere mot andre hunder, nå mot eierne. Like fin igjen noen minutter etter klikken, som om ingenting hadde skjedd.... Som et slags anfall.

Og i etterkant søker man litt, etter svar, og kom da over atferdsendring ift stoffskifte, der flere av symptomene for lavt stoffskifte stemte. Men det er jo ikke alt en leser på internett som stemmer, og aggresjon var listet opp som et sjeldent symptom. Forferdelig å tenke på nå i etterkant at det kanskje kunne ha løst seg med medisinering..... Han ble ansett som litt "lat" og daff, men nå lurer jeg på om han, ja, som skrevet over her, kanskje stadig gikk på reservetank, og rett og slett var veldig sliten. Han kunne være redd og fryktaggressiv, men ikke alltid. Det ble verre med tiden. Han sov mye, men det var første vokterhund jeg har hatt, og han hadde mye vokt i seg, så trodde det var fordi han stadig var på vakt.... Tenkte også på det ved mistanke om fryktaggresjon. Han hadde hudproblemer, en periode med valpedemodex. Han flasset. Han røytet sinnsykt mye, noe jeg egentlig ikke helt har skjønt før etter at han ikke er her lenger. Han var egentlig veldig varm av seg da han var liten, ville helst ligge på kalde steder, men dette endret seg med alderen, da ville han ligge varmest mulig, inntil oss eller peisen.... Han ble bare 3 år.

Det er umulig å si om dette var problemet hans, og det er noe jeg bare må forsone meg med, men:

Tusen takk til dere som har delt erfaringer, tanker og linker, jeg setter veldig stor pris på det :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
    • Mitt forslag er å døyve smertene med en ny valp eller en voksen omplassering med en gang hun går, så slipper du ha det helt ****** alene. Jeg har prøvd begge deler. Det var mye bedre for meg å ha fokus på ny hund med en gang enn å få tid til å savne. De er jo alltid der i minnene og en savner dem, men en ny som krever oppmerksomheten tar den verste brodden ut av smertene. Personlig kunne jeg aldri hatt en ny som liknet for mye. Det blir awkward for meg. Andre velger samme homogene rase om og om igjen. Jeg synes ihvertfall det er langt bedre å ha ny hund å ta meg av med en gang, enn å være uten i lengre tid.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...