Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Aldri hørt om...  Så denne følger jeg.

Tenker du aggresjon mor folk eller andre hunder?


Min har lavt stoffskifte, men han er ikke aggressiv. Normal hannhund atferd, liker ikke hvem som helst av andre hanner, men er som regel grei så lenge ingen bråker med ham.. Men jeg lar han ikke hilse på hvem som helst, fordi han kan være noe usikker.

Skrevet

Jeg vil tro at høyt stoffskifte kan gi aggresjon. Har selv slitt med det og en av symptomene er å være irritabel. På hund kan det gi seg utslag som aggresjon. Lavt stoffskifte kan nedstemthet.

Skrevet

En hannhund fra mitt valpekull hadde omtrent ikke thyroxinproduksjon og veterinærene mente hans redsler kunne relateres til dette (jeg er vel ikke helt sikker på det - han var nok redd sånn generelt også, men kanskje ekstremt lavt stoffskifte forverret tilstanden). Jeg er ikke helt sikker på om de fikk kontroll på stoffskiftet, men hunden ble vel aldri noe bedre temperamentsmessig - og ble avlivet rundt 3 års alder (da hadde han også gjennomgått omfattende operasjoner pga en agressiv kreftform i tillegg). 

Skrevet
2 timer siden, Red Merle skrev:

Aldri hørt om...  Så denne følger jeg.

Tenker du aggresjon mor folk eller andre hunder?


Min har lavt stoffskifte, men han er ikke aggressiv. Normal hannhund atferd, liker ikke hvem som helst av andre hanner, men er som regel grei så lenge ingen bråker med ham.. Men jeg lar han ikke hilse på hvem som helst, fordi han kan være noe usikker.

Sånn er min og, normal hannhund adferd :) 

Skrevet

Ja, lille basenji ble frykt aggressiv med ubehandlet lavt stoffskifte. Det hadde muligens mest med henne som "person" å gjøre. Hun følte seg uvel, følte seg engstelig og reagerte med aggresjon.

Skrevet

Ikke forskning men :) Min gamle hanne hadde fryktelig kort lunte før han ble medisinert , antakelig fordi han hele tiden gikk på reservetanken og var mye mere sliten enn hva vi trodde. 

Skrevet
8 timer siden, Red Merle skrev:

Aldri hørt om...  Så denne følger jeg.

Tenker du aggresjon mor folk eller andre hunder?
 

Begge deler egentlig. "Klikk" generelt..

Har nylig avlivet min beste venn, pga plutselig "klikk-atferd". Tidligere mot andre hunder, nå mot eierne. Like fin igjen noen minutter etter klikken, som om ingenting hadde skjedd.... Som et slags anfall.

Og i etterkant søker man litt, etter svar, og kom da over atferdsendring ift stoffskifte, der flere av symptomene for lavt stoffskifte stemte. Men det er jo ikke alt en leser på internett som stemmer, og aggresjon var listet opp som et sjeldent symptom. Forferdelig å tenke på nå i etterkant at det kanskje kunne ha løst seg med medisinering..... Han ble ansett som litt "lat" og daff, men nå lurer jeg på om han, ja, som skrevet over her, kanskje stadig gikk på reservetank, og rett og slett var veldig sliten. Han kunne være redd og fryktaggressiv, men ikke alltid. Det ble verre med tiden. Han sov mye, men det var første vokterhund jeg har hatt, og han hadde mye vokt i seg, så trodde det var fordi han stadig var på vakt.... Tenkte også på det ved mistanke om fryktaggresjon. Han hadde hudproblemer, en periode med valpedemodex. Han flasset. Han røytet sinnsykt mye, noe jeg egentlig ikke helt har skjønt før etter at han ikke er her lenger. Han var egentlig veldig varm av seg da han var liten, ville helst ligge på kalde steder, men dette endret seg med alderen, da ville han ligge varmest mulig, inntil oss eller peisen.... Han ble bare 3 år.

Det er umulig å si om dette var problemet hans, og det er noe jeg bare må forsone meg med, men:

Tusen takk til dere som har delt erfaringer, tanker og linker, jeg setter veldig stor pris på det :)

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...