Gå til innhold
Hundesonen.no

Velge valp.


Katharina
 Share

Recommended Posts

Hva ser oppdretterne etter når dem velger den ene valpen de ønsker å ha når valpen er nyfødt? På de rasene jeg har så står det ønsker forvert under det bildet på den valpen de vil ha kun ca. To-Tre dager etter fødselen? Er det hodet de ser etter? Kroppen? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Katharina skrev:

Hva ser oppdretterne etter når dem velger den ene valpen de ønsker å ha når valpen er nyfødt? På de rasene jeg har så står det ønsker forvert under det bildet på den valpen de vil ha kun ca. To-Tre dager etter fødselen? Er det hodet de ser etter? Kroppen? 

Ingen verdens ting. Jeg velger ikke valper før de er minst 7 uker gamle!
men noen individer kan utgå før den tid. Ser for meg at i raser hvor farger og tegninger kommer inn så kan det gjøre "sorteringsjobben" litt enklere dersom de andre valpene har feil farge/tegninger.

Mine nåværende valper er 1,5 uke gamle. De ser jevne ut, de er friske og raske, de spiser godt og legger godt på seg. De har bitte litt personlighet, ingen av dem har vist noen direkte feil så langt. Hvem jeg skal beholde er helt umulig å si. Selv om jeg har mine favoritter allikevel, men det er totalt subjektivt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tja..... det KAN være at det er eneste tispa i kullet? Det KAN være at det er eneste tispa i kullet med akkurat DEN fargen? Det KAN være at øvrige tisper i kullet har feil som gjør de uegna til utstilling? Det finnes 100 grunner til at man allerede ved fødsel vet hvilken man skal beholde.
Under normale omstendigheter er det vanskelig å velge før de er en 6 7 uker gamle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt at de som har "blikket" kan se eksteriørpotensialet hos spe-valper fram til de er 4 - 5 dager gamle. Eksakt hva de ser på, veit jeg ikke og jeg er selv langt unna slike ferdigheter. Etter den tid er det ikke så lett, visstnok.

Det er jo egentlig ganske utrolig at noen tilsynelatende alltid klarer å velge ut den beste valpen i kullet...........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Antonius skrev:

Jeg har hørt at de som har "blikket" kan se eksteriørpotensialet hos spe-valper fram til de er 4 - 5 dager gamle. Eksakt hva de ser på, veit jeg ikke og jeg er selv langt unna slike ferdigheter. Etter den tid er det ikke så lett, visstnok.

Det er jo egentlig ganske utrolig at noen tilsynelatende alltid klarer å velge ut den beste valpen i kullet...........

Hun som hjalp meg med mitt første (og eneste) kull, så med en gang de var født hvem som var de beste valpene. Og det stemte egentlig gjennom hele oppveksten, også da de ble voksne. Det er noe med proporsjoner og vinkler man ser umiddelbart. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overhørte to stykker diskutere dette på myndeutstillingen i våres, og da sa hun ene at det første de ser etter på deres rase var lengden på kroppen og svanehalsen med bøy i nakken på valper. Deretter kom proporsjoner og vinkler etterhvert som dagene gikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Imens jeg ser med haukeblikk på atferd, lek, tar de seg fram, er de sulten, matvrak, griper de, bærer de ting. Også ser jeg på eksteriøret når det kommer til valg. Så velger og fordeler ikke før ved 6-7 uker, selv om jeg gjerne begynner en fordeling inni hode mitt før det, så tar jeg ingen avgjørelse før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, Antonius skrev:

Jeg har hørt at de som har "blikket" kan se eksteriørpotensialet hos spe-valper fram til de er 4 - 5 dager gamle. Eksakt hva de ser på, veit jeg ikke og jeg er selv langt unna slike ferdigheter. Etter den tid er det ikke så lett, visstnok.

Det er jo egentlig ganske utrolig at noen tilsynelatende alltid klarer å velge ut den beste valpen i kullet...........

Det er helt riktig. Vinkler og proporsjoner er tydlige rett etter fødsel, når de begynner å legge på seg, er det værre å se. Alt etter en dag, etter min mening.

Jeg velger oftest valp når de er nyfødte. Ut fra dette, og magefølelse. Da yngste her ble født, tenkte jeg med en gang at "DEN vil jeg ha", selv om jeg ikke skulle beholde noe i utgangspunktet...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vinkler er jo ikke alt?
og hva når valpene er veldig like?
Man kan selvsagt si at da er det hipp som happ, men det er ikke det for meg. For jeg vil ha med personligheten, jeg vil ha med uttrykket, jeg vil ham med hvordan de oppfører seg i en  flokk og mot folk. jeg vil ha med hvordan de tar utfordringer, hvor mye pågangsmot de har osv.
Dermed kan jeg ikke velge en nyfødt valp :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Snøfrost skrev:

Men vinkler er jo ikke alt?
og hva når valpene er veldig like?
Man kan selvsagt si at da er det hipp som happ, men det er ikke det for meg. For jeg vil ha med personligheten, jeg vil ha med uttrykket, jeg vil ham med hvordan de oppfører seg i en  flokk og mot folk. jeg vil ha med hvordan de tar utfordringer, hvor mye pågangsmot de har osv.
Dermed kan jeg ikke velge en nyfødt valp :)

Personlighet kan man ikke si stort om fra eller til i et normalt jevnt kull. Det blir tipping uansett. Hele kullet bør jo uansett være bra nok til at man kan beholde hvem som helst ut fra egenskaper og mentalitet ;) Så da holder jeg en knapp på magefølelse og utseende. I den rekkefølgen..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker ikke helt om Ali var 2 timer eller 2 dager gammel da jeg falt for henne, jeg? Jeg vil ikke si at jeg bestemte meg for henne da, for jeg gikk aktivt inn for å ikke bestemme meg så tidlig, men det var hun jeg ville beholde helt fra starten av. Ikke fordi hun var pen, for det er ikke så små puddelvalper :P Men fordi hun knurra og vrei på seg når jeg løfta henne fra matbaren.. "Det er jenta si det", tenkte jeg.. 

Det er ikke det at Wilma, den andre tispa, er noe dårligere, hun har strengt tatt slått Ali på alle valpeshow de har vært på, så sånn sett burde jeg beholdt henne, sikkert. Men Ali passer meg i personligheten, og jo - det var faktisk det jeg la merke til aller først med henne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva de ser etter kommer vell an på hvem du spør. Vil tro det finnes nesten like mange forskjellige preferanser som det finnes oppdrettere. :) Det eneste man kan si sikkert er vell at de velger den valpen som de synes virker best/mest lovende ifht det de skal ha hunden til og den type hund de liker :) Det kan jo være eksteriør, farge, mentalitet, personlighet, str, en kombinasjon av disse eller noe helt annet? Og hver av disse kategoriene kan jo være så mangt når man begynner å se gjennom forskjellige folk sine øyne. Noen liker de som er litt kraftig bygd, andre de som er litt smalere, noen liker de som er litt lange i ryggen, andre de som er litt kortere, noen synes en ting er viktig, mens andre synes noe helt annet er viktigst. Og ikke minst så varierer hver enkelt sin evne til å se slike ting også. Du må nok nesten bare spørre den oppdretteren du evt vurderer valp fra hva h*n synes er viktig og hva h*n ser etter når valp velges :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg er ikke der, men jeg ser jo ut fra andres kommentarer og diskusjoner at mange erfarne oppdrettere kan kjenne igjen gode hoder veldig tidlig, og at så lenge valpen er så nyfødt at den ikke har tørket synes de det er greit å bedømme skulderplassering, overarm, knevinkel, etc. Bredden på brystet er også det jeg ser de omtaler.

Men så er det ingen fasit, for jeg beholdt på fôr en valp som hadde kjempefint hode hele tiden, og hun var en sånn som jeg tenkte at DER har vi den - men sist jeg så henne var ikke hodet akkurat så pent... Da var hun 18 måneder, så jeg håper jo det skal gro på plass :P 

Jeg har hørt ulike argument for å beholde akkurat den valpen når de er helt små - for eksempel at de vil avle videre på ei tispe uten ulveklør for å få det bort fra linjene sine, at de vil ha de tegningene for det hadde mormora, eller at de vil ha en tispe født mellom to tisper fordi de mener at den blir enklere å ha med å gjøre. 

Det beste svaret får en som regel ved å spørre folk selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...