Gå til innhold
Hundesonen.no

Velge valp.


Katharina
 Share

Recommended Posts

Hva ser oppdretterne etter når dem velger den ene valpen de ønsker å ha når valpen er nyfødt? På de rasene jeg har så står det ønsker forvert under det bildet på den valpen de vil ha kun ca. To-Tre dager etter fødselen? Er det hodet de ser etter? Kroppen? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Katharina skrev:

Hva ser oppdretterne etter når dem velger den ene valpen de ønsker å ha når valpen er nyfødt? På de rasene jeg har så står det ønsker forvert under det bildet på den valpen de vil ha kun ca. To-Tre dager etter fødselen? Er det hodet de ser etter? Kroppen? 

Ingen verdens ting. Jeg velger ikke valper før de er minst 7 uker gamle!
men noen individer kan utgå før den tid. Ser for meg at i raser hvor farger og tegninger kommer inn så kan det gjøre "sorteringsjobben" litt enklere dersom de andre valpene har feil farge/tegninger.

Mine nåværende valper er 1,5 uke gamle. De ser jevne ut, de er friske og raske, de spiser godt og legger godt på seg. De har bitte litt personlighet, ingen av dem har vist noen direkte feil så langt. Hvem jeg skal beholde er helt umulig å si. Selv om jeg har mine favoritter allikevel, men det er totalt subjektivt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tja..... det KAN være at det er eneste tispa i kullet? Det KAN være at det er eneste tispa i kullet med akkurat DEN fargen? Det KAN være at øvrige tisper i kullet har feil som gjør de uegna til utstilling? Det finnes 100 grunner til at man allerede ved fødsel vet hvilken man skal beholde.
Under normale omstendigheter er det vanskelig å velge før de er en 6 7 uker gamle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt at de som har "blikket" kan se eksteriørpotensialet hos spe-valper fram til de er 4 - 5 dager gamle. Eksakt hva de ser på, veit jeg ikke og jeg er selv langt unna slike ferdigheter. Etter den tid er det ikke så lett, visstnok.

Det er jo egentlig ganske utrolig at noen tilsynelatende alltid klarer å velge ut den beste valpen i kullet...........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Antonius skrev:

Jeg har hørt at de som har "blikket" kan se eksteriørpotensialet hos spe-valper fram til de er 4 - 5 dager gamle. Eksakt hva de ser på, veit jeg ikke og jeg er selv langt unna slike ferdigheter. Etter den tid er det ikke så lett, visstnok.

Det er jo egentlig ganske utrolig at noen tilsynelatende alltid klarer å velge ut den beste valpen i kullet...........

Hun som hjalp meg med mitt første (og eneste) kull, så med en gang de var født hvem som var de beste valpene. Og det stemte egentlig gjennom hele oppveksten, også da de ble voksne. Det er noe med proporsjoner og vinkler man ser umiddelbart. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overhørte to stykker diskutere dette på myndeutstillingen i våres, og da sa hun ene at det første de ser etter på deres rase var lengden på kroppen og svanehalsen med bøy i nakken på valper. Deretter kom proporsjoner og vinkler etterhvert som dagene gikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Imens jeg ser med haukeblikk på atferd, lek, tar de seg fram, er de sulten, matvrak, griper de, bærer de ting. Også ser jeg på eksteriøret når det kommer til valg. Så velger og fordeler ikke før ved 6-7 uker, selv om jeg gjerne begynner en fordeling inni hode mitt før det, så tar jeg ingen avgjørelse før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, Antonius skrev:

Jeg har hørt at de som har "blikket" kan se eksteriørpotensialet hos spe-valper fram til de er 4 - 5 dager gamle. Eksakt hva de ser på, veit jeg ikke og jeg er selv langt unna slike ferdigheter. Etter den tid er det ikke så lett, visstnok.

Det er jo egentlig ganske utrolig at noen tilsynelatende alltid klarer å velge ut den beste valpen i kullet...........

Det er helt riktig. Vinkler og proporsjoner er tydlige rett etter fødsel, når de begynner å legge på seg, er det værre å se. Alt etter en dag, etter min mening.

Jeg velger oftest valp når de er nyfødte. Ut fra dette, og magefølelse. Da yngste her ble født, tenkte jeg med en gang at "DEN vil jeg ha", selv om jeg ikke skulle beholde noe i utgangspunktet...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vinkler er jo ikke alt?
og hva når valpene er veldig like?
Man kan selvsagt si at da er det hipp som happ, men det er ikke det for meg. For jeg vil ha med personligheten, jeg vil ha med uttrykket, jeg vil ham med hvordan de oppfører seg i en  flokk og mot folk. jeg vil ha med hvordan de tar utfordringer, hvor mye pågangsmot de har osv.
Dermed kan jeg ikke velge en nyfødt valp :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Snøfrost skrev:

Men vinkler er jo ikke alt?
og hva når valpene er veldig like?
Man kan selvsagt si at da er det hipp som happ, men det er ikke det for meg. For jeg vil ha med personligheten, jeg vil ha med uttrykket, jeg vil ham med hvordan de oppfører seg i en  flokk og mot folk. jeg vil ha med hvordan de tar utfordringer, hvor mye pågangsmot de har osv.
Dermed kan jeg ikke velge en nyfødt valp :)

Personlighet kan man ikke si stort om fra eller til i et normalt jevnt kull. Det blir tipping uansett. Hele kullet bør jo uansett være bra nok til at man kan beholde hvem som helst ut fra egenskaper og mentalitet ;) Så da holder jeg en knapp på magefølelse og utseende. I den rekkefølgen..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker ikke helt om Ali var 2 timer eller 2 dager gammel da jeg falt for henne, jeg? Jeg vil ikke si at jeg bestemte meg for henne da, for jeg gikk aktivt inn for å ikke bestemme meg så tidlig, men det var hun jeg ville beholde helt fra starten av. Ikke fordi hun var pen, for det er ikke så små puddelvalper :P Men fordi hun knurra og vrei på seg når jeg løfta henne fra matbaren.. "Det er jenta si det", tenkte jeg.. 

Det er ikke det at Wilma, den andre tispa, er noe dårligere, hun har strengt tatt slått Ali på alle valpeshow de har vært på, så sånn sett burde jeg beholdt henne, sikkert. Men Ali passer meg i personligheten, og jo - det var faktisk det jeg la merke til aller først med henne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva de ser etter kommer vell an på hvem du spør. Vil tro det finnes nesten like mange forskjellige preferanser som det finnes oppdrettere. :) Det eneste man kan si sikkert er vell at de velger den valpen som de synes virker best/mest lovende ifht det de skal ha hunden til og den type hund de liker :) Det kan jo være eksteriør, farge, mentalitet, personlighet, str, en kombinasjon av disse eller noe helt annet? Og hver av disse kategoriene kan jo være så mangt når man begynner å se gjennom forskjellige folk sine øyne. Noen liker de som er litt kraftig bygd, andre de som er litt smalere, noen liker de som er litt lange i ryggen, andre de som er litt kortere, noen synes en ting er viktig, mens andre synes noe helt annet er viktigst. Og ikke minst så varierer hver enkelt sin evne til å se slike ting også. Du må nok nesten bare spørre den oppdretteren du evt vurderer valp fra hva h*n synes er viktig og hva h*n ser etter når valp velges :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg er ikke der, men jeg ser jo ut fra andres kommentarer og diskusjoner at mange erfarne oppdrettere kan kjenne igjen gode hoder veldig tidlig, og at så lenge valpen er så nyfødt at den ikke har tørket synes de det er greit å bedømme skulderplassering, overarm, knevinkel, etc. Bredden på brystet er også det jeg ser de omtaler.

Men så er det ingen fasit, for jeg beholdt på fôr en valp som hadde kjempefint hode hele tiden, og hun var en sånn som jeg tenkte at DER har vi den - men sist jeg så henne var ikke hodet akkurat så pent... Da var hun 18 måneder, så jeg håper jo det skal gro på plass :P 

Jeg har hørt ulike argument for å beholde akkurat den valpen når de er helt små - for eksempel at de vil avle videre på ei tispe uten ulveklør for å få det bort fra linjene sine, at de vil ha de tegningene for det hadde mormora, eller at de vil ha en tispe født mellom to tisper fordi de mener at den blir enklere å ha med å gjøre. 

Det beste svaret får en som regel ved å spørre folk selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...