Gå til innhold
Hundesonen.no

To søsken som sloss! hjelp


Guest MuffeLuff
 Share

Recommended Posts

Guest MuffeLuff

To søsken på 1 år og 2 år. Han ene bor hos meg, den andre hos foreldrene mine.
De har vært på hytta i 2 uker nå og skal være der i 2 uker til. 

De angriper hverandre hele tiden. De sloss om å være sjef. Det er det ingen tvil om. 
Det er en annen hund til der på 1,5 år. Han har blitt satt på plass og sloss ikke lengre. Han prøvde seg, helt til han ble satt på plass.
Men de to andre gir seg ikke! Vær dag så går de til angrep på hverandre. Jeg vurderer å reise utover for å hente hunden min. Men kommer det til å gjøre ting verre?
De er på hytta sammen (de tre småhundene, tredje hører til min søster). De elsker å være der og de har kostet seg sammen. Men nå i sommer så har de kranglet noe ekstremt om å være sjef.
Søsknene er begge dominant, den tredje er underdanig. 

Hva kan vi gjøre? 
Det er så ille at det er fare for alvorlige skader. Mio rev og hang fast i øret til Theo. Theo bet Mio rett over øyet og traff nesten øyet. Det begynner å bli farlig å ha de sammen. Pappa skal være alene på hytta i 2 uker til. 
Dersom jeg henter han hjem, blir det bare verre neste gang? Skal vi bare hold ut og håpe at den ene gir seg? Hvor langt tar de det? Er det fare for alvorlige skader? Hva kan vi gjøre? 
Vi vil at de tre skal gå fint sammen. For de er som sagt ofte på hytta sammen. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tull av unge hunder som begynner å bli voksne og teste grenser går jeg inn og kontrollerer stort og strengt. Dem får ikke lov til å oppføre seg dritt mot hverandre og det er jeg som bestemmer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om de skal fortsette å være sammen så må de ihvertfall være under konstant kontroll av noen som følger med og avbryter ethvert tilløp til konflikt. Hvis de allerede har fått anledning til å sloss hver dag i en uke så er det bare fare for at de blir verre om de får fortsette ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest MuffeLuff

Pappa er som sagt med hundene nå. Han stopper dem tvert. 

Han tar med seg den ene når han forlater huset. For han tørr ikke å forlate de to alene. 

Kommer det til å gi seg? Må en bli hardt skadet før de gir seg? 
Synd at de skal være sånn mot hverandre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, MioMin skrev:

Pappa er som sagt med hundene nå. Han stopper dem tvert. 

Han tar med seg den ene når han forlater huset. For han tørr ikke å forlate de to alene. 

Kommer det til å gi seg? Må en bli hardt skadet før de gir seg? 
Synd at de skal være sånn mot hverandre. 

De må stoppes FØR de begynner å sloss. Lenge før. Derfor må de følges med konstant eller holdes adskilt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har urealistiske forventninger til hundene akkurat nå, og for hver gang dere gir dem muligheten til å sloss så er det enda en spiker i kista mot veien til å ødelegge relasjonen for godt. Husk på det. Hver gang hundene sloss er det et tap, uansett skadeomfang, underkastelse eller omstendigheter. Og det tapet må dere legge på dere selv. Så nå er det opp til dere om dere ønsker å ta lærdom av det eller ikke.

Det kan godt være at en må bli alvorlig skadet før de gir seg. Hunder har drept andre hunder i slosskamper. Det skjer.
Ikke. La. Det. Skje. 

Dere må ta ansvar og sørge for at hundene ikke får muligheten til å sloss med hverandre. Dere har ikke per nå nok kontroll over de til å få de til å la vær med kun lydighet. Det er åpenbart siden hundene får sloss og sloss og sloss igjen. Det eneste ansvarlige dere kan gjøre er å skille de. Det får man til på en hytte. Man har gjerne rom hvor den ene hunden kan være, så bytter man på hvilken som får være framme. Bind de på hver sin ende av rommet. Sett opp en skillevegg av møbler, hva vet vel jeg. Brannslukning må til, gjør det som er nødvendig fram til dere har tid og mulighet til å jobbe målrettet med dette. For det må dere sannsynligvis. Ikke slipp hundene løs sammen før de har bevist at de er klare for det. Slikt tar tid nå som de har rukket å bli så ilske på hverandre. Det får dere til med lydighet, litt basiskunnskap om hundens språk og atferd, og at hundene får positive opplevelser med hverandre. Mange av de siste. Mye av det første. Passe av det mellomste. De har fått mange dårlige erfaringer med hverandre, nå må dere veie opp med minst dobbelt så mange gode. Og legg lista lavt i begynnelsen.

Slutt å tenk at hundene skal fikse dette selv, slutt å tenk dominans og underkastelse. Det funker ikke for dere og hundene klarer ikke ordne opp i dette selv. Innse det og ta ansvar. Og så må dere være åpne for at hundene kanskje aldri kan gå løse sammen. Det er seriøst ikke verdens undergang. Litt upraktisk til tider ja, men det er ikke så innmari vanskelig å leve med når de ikke engang bor i samme hus.

  • Like 20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som resten, det kommer ikke til å gi seg selv og dere må legge opp sånn at det ikke blir slossing i utgangspunktet. Når det allerede har skjedd så er det egentlig for sent. Jo flere slike uhell de har jo vanskeligere kommer det til å bli å få de til å gå over ens senere, og skader eller ei, det er ikke det som avgjør om de gir seg eller ikke eller om de kommer til å slutte med det. Mest sannsynlig kommer det bare til å bli verre om ikke dere finner en måte å få slutt på dette på. 

Finn ut hva som trigger slossing og unngå alle slike situasjoner som dere best kan, slå ned på alle tilløp til bråk (altså der dere ser at noen begynner å bli stiv i språket, er overbeskyttende på en leke eller en ting eller noe slikt, men før de begynner å faktisk sloss), stopp ting før det eskalerer. Skill dem når dere ikke har mulighet til å følge med godt nok og selvsagt fortsett å skill dem når dere drar ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest MuffeLuff

Så de kan aldri være sammen? 
De blir stoppet så fort de viser tegn på noe som helst. De kan ligge å sove ved siden av hverandre. For så å gå til angrep helt utav det blå. 

Fatter ikke hvorfor de har blitt slik! 
Hvorfor har de blitt slik helt utav det blå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, MioMin skrev:

Så de kan aldri være sammen? 
De blir stoppet så fort de viser tegn på noe som helst. De kan ligge å sove ved siden av hverandre. For så å gå til angrep helt utav det blå. 

Fatter ikke hvorfor de har blitt slik! 
Hvorfor har de blitt slik helt utav det blå?

Det er helt normalt at hunder i den alderen kommer i konflikt. Og ja, du kan godt ta utgangspunkt i at de aldri skal være sammen. Kanskje en gang i fremtiden når begge er voksne, roligere og lydigere, men ikke slik som det er nå. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest MuffeLuff
1 time siden, simira skrev:

Det er helt normalt at hunder i den alderen kommer i konflikt. Og ja, du kan godt ta utgangspunkt i at de aldri skal være sammen. Kanskje en gang i fremtiden når begge er voksne, roligere og lydigere, men ikke slik som det er nå. 

Sitter å leser litt nå. Tror du kjemisk kastrering kan funke? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
1 time siden, MioMin skrev:

Så de kan aldri være sammen? 
De blir stoppet så fort de viser tegn på noe som helst. De kan ligge å sove ved siden av hverandre. For så å gå til angrep helt utav det blå. 

Fatter ikke hvorfor de har blitt slik! 
Hvorfor har de blitt slik helt utav det blå?

Det er aldri helt ut av det blå. Det er små signaler som for eks at den ene stivner litt til før dem sloss

Akkurat nå, MioMin skrev:

Sitter å leser litt nå. Tror du kjemisk kastrering kan funke? 

les manimal.no og hva de sier om kastrering og kjemisk kastrering. Tror ikke du løser noe der. Men å passe på og forebygge til den yngste er voksen. ikke la de gjøre som de vil den tiden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, MioMin skrev:

Så de kan aldri være sammen? 
De blir stoppet så fort de viser tegn på noe som helst. De kan ligge å sove ved siden av hverandre. For så å gå til angrep helt utav det blå. 

Fatter ikke hvorfor de har blitt slik! 
Hvorfor har de blitt slik helt utav det blå?

Det er garantert ikke ut av det blå.. 

2 minutter siden, MioMin skrev:

Sitter å leser litt nå. Tror du kjemisk kastrering kan funke? 

Nei..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ble angrepet av kullbror hele tiden.

Det var så enkelt som at broren syns Keiron sitt blå øye var stirrende og det var skummelt, det var usikkerhet. De siste gangene de var sammen før broren døde så gikk de turer sammen (men ikke sånn at de kunne gå bort til hverandre) bare sosiale turer og det gikk fra at broren var helt vill av redsel med en gang han så min hund, til at han ikke brydde seg stort om min hund.

Det så alltid ut som det kom ut av det blå, men det var ikke slik. Broren til min stivnet helt i en bitteliten stund før han slo til. Så prøv å finne ut hvem som begynner, hvorfor? 

Å kastrere kan gjøre det verre faktisk, så det hadde jeg ikke prøvd uten å tenke nøye igjennom det. Det er ikke noe vanskelig å holde dem adskilt uansett, som noen sa over her så er det litt upraktisk, men det er mye bedre for hundene enn at de får sjansen til å ryke i tottene på hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, MioMin skrev:

Sitter å leser litt nå. Tror du kjemisk kastrering kan funke? 

Det KAN hjelpe med lavere stressnivå, men problemet og adferden er allerede innlært og er der, så det vil på ingen måte løse problemet. Og avhengig av årsaken til problemet så kan det også bli mye verre. Det er ingen enkel løsning på dette problemet. Dere MÅ holde dem adskilt i lang tid framover, gå inn og avverge enhver antydning til  konflikt (hvis de kan fly på hverandre helt ut av det blå så må de ikke være innenfor rekkevidde av hverandre uansett, og under tilsyn så lenge de ikke er fysisk adskilt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, MioMin skrev:

Sitter å leser litt nå. Tror du kjemisk kastrering kan funke? 

Det som kan hjelpe er at dere aktivt jobber med relasjonen mellom hundene. 

Jeg kan garantere deg at dette ikke har kommet ut av det blå. Sannsynligvis kan dere ikke nok om hunders kommunikasjon seg i mellom til å ha sett alt som ligger i forkant av disse slåsskampene, og hvordan deres relasjon har utviklet deg. Det er helt greit. Man må ikke kunne masse om hund for å få dem til heldigvis. Men det man skal som hundeier, er å akseptere at det er vi som har ansvar i de situasjonene vi putter dem i. Hunder har ikke etikk, moral eller særlig evne til å vurdere en kompleks situasjon. Det er urettferdig å sette dem i en situasjon de ikke kan håndtere og samtidig ha en forventing om at de skal ordne dette selv. 
Å sette en chip som eneste tiltak til å fikse opp i dette er å legge ansvaret tilbake på hundene igjen.

Ingen sier at hundene aldri kan være sammen igjen. Men sannsynligvis kommer det til å kreve en god del jobb å reparere det som har blitt ødelagt. Legg bort forventingen om at en chip kan fikse det. Da er det et bedre alternativ å aldri ha dem løs igjen. Ikke fordi en chip er så innmari ille, men fordi det sier noe om innstillingen og evnene man har. Og igjen, det er helt greit å hverken gidde å ta jobben eller å ikke evne den, ingen forventer at man skal bli hundenerd eller instruktør for å ha hund. Men da bør man innse sine egne begrensninger og heller akseptere situasjonen slik den er. 

Og litt på tampen. Det er ikke uvanlig at hunder slåss. Det er vanlig at en hund i løpet av livet får en erkefiende eller to den aldri kommer overens med. De er ikke roboter, men sansende individer med motivasjoner, drifter og egenskaper som kommer sammen og danner en personlighet. Og noen ganger er de regelrett teite. :)

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest MuffeLuff

En liten oppdatering. Pratet med pappa nå nettopp. Det ser ut som at broren har tatt tronen som sjef, og min har gitt seg med å utfordre han. 
De har ikke hatt en skikkelig slåsskamp på 2 dager nå. 

Dersom min ligger på sofaen, også kommer broren og skal ha plassen. Da går han ned eller flytter seg. Uten å krangle. 
For bare få dager siden så gikk han til angrep. Han ga seg ikke uten kamp. Så i dag har de ikke så mye som knurret mot hverandre en gang. 

Forhåpentligvis så holder det seg slik. 
Han kommer ikke hjem før neste Søndag. Har ringt rundt og ingen skal hjem og kan ta han med seg.
Men har fortalt pappa hva dere har skrevet her, og han vil holde dem skilt dersom det er nødvendig. 

De har aldri kranglet slik før nå i sommer. 
De har vært på hytta utallige ganger sammen. De har vært på besøk hos hverandre flere ganger også. 
Men plutselig nå i sommer så ble det full kamp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...