Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vår fire år gamle schnauzer er veldig redd folk. Hun stormer mot folk og bjeffer når vi møter de på tur, skvetter til av hver minste lyd, og bjeffer på mennesker/dyr som går forbi huset. Dette skremmer folk, og vi aner ikke hva vi skal gjøre for å venne det av henne. Vi er strenge med henne og setter henne på plass, men hun bryr seg ikke. Foreldrene mine legger henne i bakken eller river henne i ørene så hun hyler, og det synes jeg ikke noe om. Trenger sårt råd til hva vi kan gjøre for å venne henne av denne bjeffingen og frykten overfor fremmede (da spesielt menn og barn.) Vi har prøvd sitronspray uten hell. Alt av tips tas imot med stor takk!!

Skrevet

En hund som er redd skal hvertfall ikke straffes på noen som helst måte!

Jeg ville jobbet masse med kontakt og fått hunden til og skjønne at man fint kan passere mennesker uten at de kommer bort, og uten at man behøver å si i fra. Så langt det er mulig, ville jeg vært i forkant av alle situasjoner. Ikke la henne være ute alene osv.

  • Like 6
Skrevet

Det aller første dere skal gjøre, er å slutte og legge hunden i bakken og å bruke sitronspray. Det er jo ikke rart hunden er redd dersom den blir lagt i bakken når den tydelig viser at den er redd. Dere skremmer henne jo enda mer ved å gjøre slikt. Også må dere holde henne i bånd slik at hun IKKE får sjansen til å styrte mot folk og bjeffe. Om hun er løs ute i hagen, så skal dere slutte med det også, i hvert fall om dere ikke er ute sammen med henne. Ha henne i bånd så hun ikke skremmer naboene ved å styrte avgårde og bjeffe på dem. Det er første skritt.  

Dere bør komme dere på kurs eller kontakte en adferdstrener som kan hjelpe dere med å finne metoder som gjør at hunden ikke blir reddere enn den allerede er, og lære dere hvordan dere kan håndtere henne på en god måte. 

  • Like 9
Skrevet

En usikker hund av den typen vil gjøre det som er naturlig når det kommer fremmede på, og det er å løpe i mot å bjeffe. Den blir over hodet ikke tryggere av å bli straffet, hverken på den ene eller andre måten, og iom at du sier at folk blir skremt så regner jeg med at hunden er løs, at hunden ikke hører etter og blir straffet etter at den allerede har løpt i mot å bjeffet? Er den i bånd så er det nå en ting, da kan jo straffen ha noe lærdom i seg (selv om det fortsatt ikke er det jeg vil anbefale til en slik hund), men å komme med straffen etter at hunden har gjort det den ikke skal også få kjeft når den kommer tilbake, det er ihvertfall dumt. Ikke lærer den og ikke hjelper det på tryggheten.. 

Hvor trygg hunden kan bli er vanskelig å si før man har prøvd å ser hva resultatet blir, men det den kan lære, helt uavhengig av sin usikkerhet er lydighet :) Tren mye på kontakt, innkalling og slikt og gjør det på en positiv måte slik at hunden etterhvert får mer lyst til å komme til dere enn den har til å løpe bort å bjeffe på de dere møter. Belønn godt med god godis og/eller en gøyal leke, og frem til dere har begynt å få inn lydighet så må dere ha på langline eller noe slikt når dere skal ha hunden "løs" slik at dere har mulighet til å få tak i hunden og stoppe den fra å gjøre det som er galt. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ei schnauzer tispe som har samme problem, hun er redd for fremmede som prøver å hilse på henne og for fremmede som gående mot oss. Dette har jeg jobbet MYE med. Før kunne jeg ikke gå tur i nabolaget uten at hun bjeffet og hev seg frem i båndet for å skremme bort folk. I dag bryr hun seg knapt om folk vi møter på tur, har brukt klikker, gobiter og en "teknikk" som heter motbetinging. Det man gjør er at man endrer hundens assosiasjon/følelse på det den er redd for. Før var fremmede folk noe hun synes var veldig skummelt og ubehagelig, etter uttalige timer trening har hun lært seg å assosiere fremmede folk med noe positivt og at hun skal ta kontakt med meg å få belønning. I begynnelsen måtte vi stoppe og vente til personen hadde passert oss. I dag kan vi fint gå forbi alle passerende mennesker vi møter på tur.

Men det er kun når vi går i by, gate, i nabolaget osv. Ikke i skogen og på fjellet, det er et annet miljø så der må jeg trene på samme måte som jeg har gjort når vi har gått tur i vanlige gater.

Kan svare deg litt mer utfyllende på PM ila dagen :)

(Det er veldig viktig å ikke straffe en hund som tydelig viser redsel. En hund blir ikke mindre redd når den får straff for fortelle dere at den er redd for noe)

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...