Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruke halsbånd eller hundesele ?


newbie75
 Share

Recommended Posts

Fra vi fikk hunden så har vi brukt hundeselen som følgte med han, er en labrador/husky mix og tidligere eier fortalte at det var bedre for hunden å bruke den for belastningen ble bedre fordelt. 

På hundekurset så mente treneren at bruk av kun halsbånd var bedre. Tror han mente pga trening av lydighet og ikke dra i bånd ble lettere da men spurte ikke. 

Noen en tanker fra dere angående bruk av halsbånd vs hundesele på en stor og sterk hund ? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bruker det du selv ønsker tenker jeg. 

Personlig bruker jeg nomesele mye når vi går, da får hundene lov til å trekke og gjøre litt som de vil, og magebelte på meg selv. Delvis fordi det er behagelig å gå sånn, da er hendene stort sett fri og delvis jeg slipper å "mase" om å gå pent osv (de er ikke verdens beste til det), også får de jobbet en del i tillegg kontra når vi bare går pent i bånd. 

Når vi skal gå vanlig båndtur hvor hundene skal gå pent uten å trekke så bruker jeg enten halsbånd eller sånn kort sele, hundene har ingen problem med å skille på trekksele og kort sele som de ikke får trekke i. Akkurat nå har jeg ikke kortseler som jeg er fornøyd med passform osv på så jeg går mest med halsbånd, men foretrekker nok sele, da båndet lettere holder seg unna bena deres så de ikke tramper over det så ofte, når det er festet på ryggen kontra i halsbåndet.. 

Det er ikke noe vanskeligere å trene gå pent i sele enn i halsbånd, prinsippet er jo akkurat det samme, og sele har jo ikke noen betydning for hunden før den har lært at sele betyr enten det ene eller det andre. At seler er laget for trekk er det jo bare vi som vet :) Velger man feks å stoppe hver gang hunden trekker å vente til båndet er slakt så har jo det nøyaktig samme effekt om hunden er i sele som i halsbånd. Trekk=du kommer ingen vei, slakt bånd/rolig hund= da går vi. De har heller ingen problem med å skille på forskjellig utstyr, bruker man feks nomesele til trekk så skjønner de raskt at dette er noe annet enn den korte sela som de ikke får trekke i, i tillegg til at de selvsagt lærer seg forskjell på situasjoner. Om man feks liker å snørekjøre så skjønner de jo raskt forskjell på hva de skal når sykkel/ski er med å at det er noe helt annet som foregår når man tar på sko, kort sele og vanlig bånd for å rusle rundt i byen, osv :) 

Om jeg skal ha hunden koblet på trening så bruker jeg halsbånd.  

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor og sterk hund, som også trekker, definitivt sele. Det er ikke noe vanskeligere å lære hunden å gå pent i bånd i sele enn i halsbånd. Vi har en vanlig tursele som ridgebacken ikke får trekke i, og en webmaster og en nonstop som vi har på når han får lov til å trekke. Funker som gull. Og ingen bekymringer for nakkeskader når han skal ta nabobikkja eller ei kråke.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hva du bruker til å trene med er jo opp til deg. Det er ikke sånn at hunden lærer å gå pent noe lettere eller vanskeligere avhengig av om det er sele eller halsbånd. Der er det deres trening som avgjør. Halsbånd gir ofte mer kontroll hvis hunden er litt vanskelig å holde fysisk styring på da. Det eneste jeg ville tenkt gjennom før jeg begynte å trene å gå pent i sele er at dere kanskje vil at hunden skal trekke dere på ski eller sykkel senere. Det er en veldig fin måte å aktivisere en huskyblanding, og da er det dumt om du har trent på at den ikke skal trekke i sele først. Er du overhode ikke interessert i at hunden skal få bruke seg til å trekke, så spiller det strengt tatt ingen rolle. Jeg foretrekker at sele betyr at det er lov å trekke og halsbånd betyr å gå pent. En annen fordel med det er at man kan knipse over på sela når man ikke orker/har tid til å trene, uten at man ødelegger noe av treninga. Det er ikke alltid man har tid eller ork til å trene, og bare vil lufte hunden. Da er det greit å kunne sette på en sele og feste den i et magebelte og bare gå uten å trenge å trene hele tida. Så knipser man kobbelet over på halsbåndet når man har tid og humør til å jobbe med å ikke trekke i halsbånd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sele. Alltid. Skiller på tursele og trekksele. 

En ting er hva man bruker på lydige hunder som aldri trekker eller rykker i båndet. Men å bruke halsbånd på unge hunder uten impulskontroll (som jeg gjorde), er helt idiotisk. Eller voksne hunder som drar. Som kan finne på å bykse etter en katt. Osv.  Jeg har en hund som nå har to prolapser i nakken. Dette kan jeg aldri vite helt sikkert, men jeg tror nok disse kunne vært unngått om jeg hadde droppet halsbånd før.Men en ting er iallefall sikkert, jeg vet bedre til neste gang. 

Virker som det begynner å bli mer vanlig å bruke sele på hunder enn halsbånd nå, en fin og riktig utvikling synes jeg. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Bruker halsbånd til bikkja har lært å gå i bånd, deretter introduserer jeg sele. Jeg  HATER bikkjer som drar som gale så mine lærer å gå ordentlig i bånd før noe annet. De forstår etterhvert at litt drag i linen er ok når de går i sele. Har aldri hatt hund med nakke eller ryggproblemer  - dog har jeg som sagt hunder som kan gå pent i bånd, og det lærer de 8 uker gamle.

Sele når man trener er helt håpløst forøvrig.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...