Gå til innhold
Hundesonen.no

Vasling


JulieJ
 Share

Recommended Posts

Hei :)

Vi har nettopp kjøpt nytt rekkehus, med en deilig stor platt ute som både vi og hundene elsker. Vi har gjerdet inn området, så hundene er løse på tomten og oppfører seg eksemplarisk 98% av tiden. 

Men. Vi har en voksen terv tispe og en 4mnd gammel goldenvalp. Terven vasler når det ringer på, og har nå også begynt å vasle når hun ser naboer når de er ute på platten. Dette har minsten plukket opp, og nå er han nesten verre enn henne. Jeg forsøkte en periode og bli "sint" når terven vaslet tidligere (når det ringte på o.l.) men opplever at det bare gjør det værre, siden hun er en ganske engstelig type som responderer dårlig på strenge stemmer og blir ofte bare mer oppkavet av det. Det virket mye mer effektivt å be folk si ifra før de kom, og jobbe med henne når det ringte på (slik at ikke besøkende kom inn før hun klarte å være stille når de ringte på).  Men, jeg er litt usikker på hvordan jeg skal gå frem med vaslingen ute, spesielt med valpen.

Per i dag avslutter jeg lek og ber hundene gå inn så fort de vasler. Dette har jeg nettopp begynt med, så vet ikke om det har noen effekt enda. Vi tenkte også å bygge et gjerde (på den ene siden av tomten med utsyn til nabolag) med mindre utsyn, slik at de ikke har mulighet til å følge med naboene. 

Har noen andre noen forslag til fremgangsmåter her? De og vi nyter denne uteplassen så mye, at det ville være trist å ikke kunne la de holde på ute hvis problemet forverrer seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første bud for å unngå at hundene varsler, er jo at de aldri er alene ute. Dere må være der sammen med dem og evt stoppe tilløp til varsling før de begynner. Kan dere ikke være ute sammen med dem, så skal heller ikke hundene være ute. 

Ellers høres det fornuftig ut å fortsette med å be folk som kommer på besøk om å si fra på forhånd slik at du kan ta ansvar for å ta i mot besøket og hundene slipper det ansvaret. Du kan jo også forsøke å avlede hundene med å strø godbiter utover dersom du ser at de kan starte med bjeffingen sin. Altså en slags forebygging av bjeffingen, men du må jo da hele tida følge med og være i forkant av hundene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kall inn og belønn (for at hunden kommer) fra første bjeff, eller gjerne før de setter i gang, hvis du greier å oppdage "bjeffeobjekter" før bikkjene. Det blir litt som sladretrening. 

Med besøk er det veldig greit at folk sier fra på forhånd. Jeg går alltid ut og møter folk selv først, og lar kun de bikkjene som greier å holde kjeft være ute og møte folk "på egen hånd". Det fungerer veldig fint. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe jeg gjorde en periode var å lære inn en veldig sterk "gå på plassen din"-kommando som jeg brukte for å avbryte bjeffingen. Dette førte til at Odin bjeffet noen få ganger, og så løp i buret sitt og la seg der til han fikk lov å komme å hilse. Veldig deilig. Det skled ut litt, så vi er ikke der i dag, dessverre...

Om de ikke starter før det ringer på kan du jo også henge lapp på døra om at dere trener på at hundene ikke skal bråke når det kommer folk, og at det kan ta litt tid før dere åpner. Så kan du ta tiden til å roe ned hundene, belønne dem på plassen sin eller i et avstengt rom, før du åpner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med en naturlig varsler så tror jeg du mest sannsynlig bare må belage deg på at varsling kommer til å forekomme. For mange så ligger det så dypt og naturlig at det bare kommer som en refleks omtrent. Men det er selvsagt forskjell på at de må si ifra og at de skal stå å bråke lenge. Forskjell på hunder også da, men på noen så tror jeg man bare må innse at det å få varslingen helt vekk ikke er spesielt realistisk så man får heller jobbe med å en kommando eller noe som gjør at de avbryter relativt tidlig. Og noen lyder får man jo tåle i et nabolag. 

Har man en litt myk/usikker hund så er nok det noe av motivasjonen bak varslingen også, og da vil det ihvertfall ikke hjelpe å være sint/streng, fordi da vil det jo bare bli mer stress/ubehagelig, jeg ville prøvd å bare avlede dem med noe annet når de begynner, feks innkalling med lys glad stemme og masse ros når de kommer til deg (og da er de mest sannsynlig stille også siden de har fått noe annet å tenke på), gjerne med noe godbitbelønning også, men det kan fungere like bra uten så lenge de responderer på lys stemme som avledning. Akkurat ifht naboer som er i sin egen hage så vil de jo antagelig venne seg på det etterhvert siden det antagelig vil være et relativt fast innslag regner jeg med. :) Evt timeout inne slik du har begynt med. 

Ellers holder jeg med siri, greit å ikke ha de ute alene så lenge de holder på sånn så de ikke får masse erfaring med det og det kanskje tar litt lengre tid for dere å komme til for å avbryte enn om dere er ute med dem å får tatt det relativt kjapt. Får du det til så er det selvsagt aller best om man rekker å forebygge før de i det hele tatt starter :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar :)

De er aldri ute alene, så problemet er at hundene vanligvis oppdager bjeffeobjekter før oss :) hvis vi er heldige å oppdage det før hundene har avledning vært veldig effektivt, og skal fortsette med det- i tillegg til å prøve råd ovenfor. 

54 minutter siden, Malamuten skrev:

Med en naturlig varsler så tror jeg du mest sannsynlig bare må belage deg på at varsling kommer til å forekomme. For mange så ligger det så dypt og naturlig at det bare kommer som en refleks omtrent. Men det er selvsagt forskjell på at de må si ifra og at de skal stå å bråke lenge. Forskjell på hunder også da, men på noen så tror jeg man bare må innse at det å få varslingen helt vekk ikke er spesielt realistisk så man får heller jobbe med å en kommando eller noe som gjør at de avbryter relativt tidlig. Og noen lyder får man jo tåle i et 

Ja, jeg opplever at terven nærmest ikke kan noe for det- men at det hjelper å ta "edgen" fra slike situasjoner. Det er bare så synd at hun jasser opp valpen, for sammen bråker de mer enn noen av de gjør alene :P

 

Takk for gode råd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...