Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Begynte for et par mnd siden ca å se at ene bakfoten til Varga ikke hang med helt innimellom, svjv har det bare vært etter hun har ligget en stund, har ikke sett noe i aktivitet e.l. Typisk når hun reiser seg så blir hun stående en liten stund med foten i været hengende, noen sekunder kanskje, før hun setter den ned å går videre som om ingenting har skjedd. Ikke vist noe tegn på ubehag eller smerter utover at foten ikke "virker". Det kom ganske brått, plutselig var det et par tilfeller på en uke og har ikke sett noe til det før det. Men problemet kan jo ha vært der fordi selvsagt. Var til behandling/gjennomgang (fysio) i samme tidsrom, det var i utgangspunktet bare tilfeldig for å ta en gjennomgang, for jeg hadde egentlig ikke tenkt over det så veldig, iom at det bare hadde skjedd et par ganger og jeg tenkte kanskje foten hadde sovnet eller noe slikt. Men undersøkelsen viste at hun hadde forsenet propriopsepsjon i høyre bakfot samt noen smerter i ryggen rundt L4,L5 og L6, som antagelig har sammenheng. Dette hadde hun ikke noe antydning til ved sist fullsjekk som er maks et år siden. Hun fikk massasje og laser etter sjekken og jeg har ikke sett mer til det at foten henger seg opp etter det bortsett fra ved et tilfelle(tror jeg), hun var på tur ned trappen og datt akkurat i det hun var utfor med bakparten, uten noen åpenbar grunn, og ble liggende litt å se veldig forvirret ut(som om hun ikke skjønte helt hva som foregikk) før hun reiste seg igjen. 

Men så til spm, det jeg fikk beskjed om er jo at det er forskjellige ting som kan forårsake slikt, feks nerver i klem eller rett og slett at nervene er "slitt" eller "oppbrukt" og ikke fungerer som de skal. Sistnevnte vil jo bare forbli sånn, førstnevnte vil jo kanskje kunne fikses, men det spørs jo hva som forårsaker det. Sikkert andre ting også som jeg ikke kommer på i farten. Noen store greier til dyrlege med røntgen og evt operasjoner osv blir ikke aktuelt uansett på denne hunden iom at hun er som hun er, men hun får henge med så lenge hun ikke har vondt eller plages av det og evt smertestillende og litt fysio osv skal hun få. Men noen andre som har erfaring med slikt? Behandling, prognoser, ble det bedre/verre, evt hvor raskt utviklet det seg, andre tips og triks osv?  

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...