Gå til innhold
Hundesonen.no

Kommer ikke videre med hjemme alene-treningen


fjellgeita
 Share

Recommended Posts

Jeg har drevet intens og iherdig hjemme alene-trening med min hund i sommer. Hun har kommet seg veldig, og vi har nå kommet opp i en time. Hun ligger å sover hele tiden, og det kommer ikke et pip. Men jeg tror hun kan klokka, for så godt som akkurat på slaget 60 min etter at jeg drar, våkner hun. Og da begynner hun å småpipe litt, og jeg går inn igjen slik at hun ikke skal bli for stresset. Men hvordan skal vi komme oss videre?! Har økt tiden gradvis, og går litt frem og tilbake med hvor lenge jeg er borte. Men mer enn en time går altså ikke. Hun får også en frossen kong før jeg går, men den spiser hun opp før hun legger seg. 

Er så frustrerende for det har gått så bra frem til nå! Har noen vært borti lignende problem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at det er litt skummelt. Jeg ville prøvd evt andre ting først, men vurdert å prøve én gang å vente ut for å se om hun roer seg igjen.

Har du prøvd radio? Har hun tilgang til tyggeting eller en leke? Er hun sliten og ferdig aktivisert når du går fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Kor gammal er kvalpen? Kan det vere at den har behov for å gå på do etter ein time?

-Kva med å finne noko som den kan slite seg litt meir ut på, f.eks. buster kube - eller ball, der du legger ein av fòrporsjonane inni? Det kan vere verdt eit forsøk.

-Kan det tenkes at radioen stresser meir enn det forebygger?

At kvalpen blir vandt med at du dukker opp når den piper, kan jo også bli problematisk på sikt; men forstår godt at du kvier deg for å teste ut kva som skjer om du ikkje kommer.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Valpen er 10 mnd, så kan vel nesten ikke kalles valp lengre..:ahappy: Hun er såpass stor at jeg tror ikke det er blæra som er årsaken til at hun våkner. 

Kan forsøke en gang uten radio- det var et godt tips! Har bare antatt at det virker beroligende, men det er jo slett ikke sikkert at det gjør det, haha. Hun får også deler av maten sin i en fryst kong, men har en buster kube på lager som jeg også kan prøve. 

Dette er såå frustrerende! Begynner på jobb igjen neste uke, og aner ikke hva jeg skal gjøre dersom det ikke bedrer seg. Hun kan heldigvis ligge i bilen, men foreløpig er det jo altfor varmt for det..Gleder meg til høsten, jeg..:hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville hatt litt is i magen tror jeg. Om hun bare småpiper, så er ikke det noe å bry seg om. Se om du kan vente henne ut til hun blir stille før du går inn. Så lenge det bare er småpiping og ikke panisk hyling etc, eller skikkelig bråk, så er det veldig godt mulig at hun piper en stund og så går hun og legger seg igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg ville hatt litt is i magen tror jeg. Om hun bare småpiper, så er ikke det noe å bry seg om. Se om du kan vente henne ut til hun blir stille før du går inn. Så lenge det bare er småpiping og ikke panisk hyling etc, eller skikkelig bråk, så er det veldig godt mulig at hun piper en stund og så går hun og legger seg igjen :)

Ja, tror nesten jeg må prøve det. Det virker som om hun sovner, og når hun våkner etter en time klarer hun ikke helt å få sovnet igjen. 

Skal sies at det er ganske mye lyd i henne, og hun piper og syter endel dersom hun ikke får  viljen sin, selv når jeg er hjemme. Så godt mulig det hjelper å overse pipingen og håpe at hun legger seg igjen :) Skal prøve det!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå! Det er så frustrerende at det ikke går fremover! Begynner å bli utålmodig, og begynner jo på jobb på mandag..:hmm: 

Tror dere det kan være separasjonsangst? Hun bryr seg ikke om at jeg går, .og sover i en time etter det, så vet ikke om det kan klassifiseres som separasjonsangst da? Ser ingen andre tegn enn piping og litt uling. Hun sikler ikke, og er ikke stressa når jeg kommer tilbake. FOr meg virker det egentlig som om hun bare synes fryyktelig synd på seg selv, og har ikke lyst til å sove lenger..Ser liksom for meg at reell angst starter i det eier går ut døra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er hun ellers? Altså når hun ikke er alene? Er hun rolig elelr er hun til tider litt urolig/masete e.l. da og? Det kan jo hende at det er like mye tålmodigheten hennes som er "problemet" og ikke det at hun ikke er i stand til å være alene. Isåfall kan det jo hjelpe å bare generelt trene på at det er bare kjedelig og rolig hjemme, også når det er folk der. Og jobbe med å finne roen generelt. Samt er det det som kan være greia så er det heller ikke skummelt å tøye tiden mer når dere først er ute, for da er det jo ikke fordi hun er redd at hun begynner å våkne/sutre så da vil du nok heller ikke gjøre spesielt mye skade ved å vente henne ut heller. Jeg har jo ikke sett henne eller noe så du får ta det med en klype salt, men basert på det du skriver så høres hun jo ikke direkte redd/usikker ut. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...