Gå til innhold
Hundesonen.no

Kommer ikke videre med hjemme alene-treningen


fjellgeita
 Share

Recommended Posts

Jeg har drevet intens og iherdig hjemme alene-trening med min hund i sommer. Hun har kommet seg veldig, og vi har nå kommet opp i en time. Hun ligger å sover hele tiden, og det kommer ikke et pip. Men jeg tror hun kan klokka, for så godt som akkurat på slaget 60 min etter at jeg drar, våkner hun. Og da begynner hun å småpipe litt, og jeg går inn igjen slik at hun ikke skal bli for stresset. Men hvordan skal vi komme oss videre?! Har økt tiden gradvis, og går litt frem og tilbake med hvor lenge jeg er borte. Men mer enn en time går altså ikke. Hun får også en frossen kong før jeg går, men den spiser hun opp før hun legger seg. 

Er så frustrerende for det har gått så bra frem til nå! Har noen vært borti lignende problem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at det er litt skummelt. Jeg ville prøvd evt andre ting først, men vurdert å prøve én gang å vente ut for å se om hun roer seg igjen.

Har du prøvd radio? Har hun tilgang til tyggeting eller en leke? Er hun sliten og ferdig aktivisert når du går fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Kor gammal er kvalpen? Kan det vere at den har behov for å gå på do etter ein time?

-Kva med å finne noko som den kan slite seg litt meir ut på, f.eks. buster kube - eller ball, der du legger ein av fòrporsjonane inni? Det kan vere verdt eit forsøk.

-Kan det tenkes at radioen stresser meir enn det forebygger?

At kvalpen blir vandt med at du dukker opp når den piper, kan jo også bli problematisk på sikt; men forstår godt at du kvier deg for å teste ut kva som skjer om du ikkje kommer.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Valpen er 10 mnd, så kan vel nesten ikke kalles valp lengre..:ahappy: Hun er såpass stor at jeg tror ikke det er blæra som er årsaken til at hun våkner. 

Kan forsøke en gang uten radio- det var et godt tips! Har bare antatt at det virker beroligende, men det er jo slett ikke sikkert at det gjør det, haha. Hun får også deler av maten sin i en fryst kong, men har en buster kube på lager som jeg også kan prøve. 

Dette er såå frustrerende! Begynner på jobb igjen neste uke, og aner ikke hva jeg skal gjøre dersom det ikke bedrer seg. Hun kan heldigvis ligge i bilen, men foreløpig er det jo altfor varmt for det..Gleder meg til høsten, jeg..:hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville hatt litt is i magen tror jeg. Om hun bare småpiper, så er ikke det noe å bry seg om. Se om du kan vente henne ut til hun blir stille før du går inn. Så lenge det bare er småpiping og ikke panisk hyling etc, eller skikkelig bråk, så er det veldig godt mulig at hun piper en stund og så går hun og legger seg igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg ville hatt litt is i magen tror jeg. Om hun bare småpiper, så er ikke det noe å bry seg om. Se om du kan vente henne ut til hun blir stille før du går inn. Så lenge det bare er småpiping og ikke panisk hyling etc, eller skikkelig bråk, så er det veldig godt mulig at hun piper en stund og så går hun og legger seg igjen :)

Ja, tror nesten jeg må prøve det. Det virker som om hun sovner, og når hun våkner etter en time klarer hun ikke helt å få sovnet igjen. 

Skal sies at det er ganske mye lyd i henne, og hun piper og syter endel dersom hun ikke får  viljen sin, selv når jeg er hjemme. Så godt mulig det hjelper å overse pipingen og håpe at hun legger seg igjen :) Skal prøve det!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå! Det er så frustrerende at det ikke går fremover! Begynner å bli utålmodig, og begynner jo på jobb på mandag..:hmm: 

Tror dere det kan være separasjonsangst? Hun bryr seg ikke om at jeg går, .og sover i en time etter det, så vet ikke om det kan klassifiseres som separasjonsangst da? Ser ingen andre tegn enn piping og litt uling. Hun sikler ikke, og er ikke stressa når jeg kommer tilbake. FOr meg virker det egentlig som om hun bare synes fryyktelig synd på seg selv, og har ikke lyst til å sove lenger..Ser liksom for meg at reell angst starter i det eier går ut døra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er hun ellers? Altså når hun ikke er alene? Er hun rolig elelr er hun til tider litt urolig/masete e.l. da og? Det kan jo hende at det er like mye tålmodigheten hennes som er "problemet" og ikke det at hun ikke er i stand til å være alene. Isåfall kan det jo hjelpe å bare generelt trene på at det er bare kjedelig og rolig hjemme, også når det er folk der. Og jobbe med å finne roen generelt. Samt er det det som kan være greia så er det heller ikke skummelt å tøye tiden mer når dere først er ute, for da er det jo ikke fordi hun er redd at hun begynner å våkne/sutre så da vil du nok heller ikke gjøre spesielt mye skade ved å vente henne ut heller. Jeg har jo ikke sett henne eller noe så du får ta det med en klype salt, men basert på det du skriver så høres hun jo ikke direkte redd/usikker ut. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...