Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten til mellomstor hund ønskes. Hvilken rase?


Recommended Posts

Skrevet

Hei. Vi er et samboerpar i midten av 20-årene som har bestemt oss for å skaffe oss hund. vi sliter med å velge rase. 

Vi har noen krav: 

Ikke aggressiv/gneldebikkje

max 14 kg. 

Må tåle både korte og lange turer. 

Være kosehund inne og tåle og være ute flere timer. 

Vi driver med hest så må være en hund det ikke er vanskelig og håndtere sammen med andre dyr. 

Jeg har hatt cavalier king Charles spaniel og han chihuahua.

det kan gjerne være litt pelsstell, men ikke veldig mye. 

En hund det er lett å ha med seg rundt. 

Vet at alle hunder varierer i gemytt og at oppdragelse har mye og si. Vi vil forme den til vår egen fra den er leveringsklar, men har forstått at stamtavle/gemytt på foreldre og avl har mye og si. 

 

Gjerne kom med forslag og begrunn svaret.

 

 

 

Skrevet

Dansk/svensk gårdshund er jo en tradisjonell stallhund og finnes i en del staller rundt om i Norge. De varsler, men skal ikke være gneldrebikkjer.

Skrevet
10 timer siden, Mayah skrev:

Hei. Vi er et samboerpar i midten av 20-årene som har bestemt oss for å skaffe oss hund. vi sliter med å velge rase. 

Vi har noen krav: 

Ikke aggressiv/gneldebikkje

Min papillon var en gneldrebikkje i starten. Det er hun ikke lengre, for hun har fått oppdragelse og blir behandlet som hund. De vi møter på tur er enten drittbikkjer eller dødssøte og blide. Det er, som det ble skrevet i tråden her, ingen som ønsker seg en aggressiv eller en gneldrete bikkje. Alt handler om oppdragelse, valg av oppdretter og linjer. Papillon har anlegg for å bjeffe, men min er ganske stille av seg. Noen av de er aggressive, min er ikke det. Mao - det er i stor grad hva du gjør det til.

max 14 kg. 

Papillon skal veie 1,5-5kg, men mange veier også mer enn det. 

Må tåle både korte og lange turer. 

De fleste raser tåler det. Unngå å kjøpe en hund med pusteproblemer, ekstremt korte bein eller veldig tung kropp, så greier den fint lange turer. Papillon er svært allsidige tross sin lille størrelse - de er med på absolutt alt. 

Være kosehund inne og tåle og være ute flere timer. 

Samme som over. Hvor kosete en hund er varierer også, men velger du en "selskapsrase" er sjansen selvsagt større for at den er kosete. 

Vi driver med hest så må være en hund det ikke er vanskelig og håndtere sammen med andre dyr. 

Jeg har ridd i mange år, og det var alltid en papillon i stallen. Oppmerksom, kvikk og omgjengelig med hestene. 

Jeg har hatt cavalier king Charles spaniel og han chihuahua.

det kan gjerne være litt pelsstell, men ikke veldig mye. 

En papillon med korrekt pels krever lite pelsstell. Jeg bruker ca. 5 min i uka. 

En hund det er lett å ha med seg rundt. 

Pappillon - check :) 

 

Raseønskene dine kan matches av ganske mange raser. Men jeg skal kommentere på bakgrunn av den rasen jeg selv har (papillon), bare for å nyansere det litt. Se kommentarene mine i sitatet. 

Som du ser så kan fint papillon passe dere (som ett eksempel blant mange). Men det kan også mange andre raser. For de kriteriene dere har er egentlig ganske generelle, om du spør meg. Det står og faller på preferanser, rett og slett. Jeg er meget fornøyd med min lille minihund, selv om det måtte noen år til for meg å innse hvor kapabel hun er tross størrelsen. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...