Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten til mellomstor hund ønskes. Hvilken rase?


Recommended Posts

Skrevet

Hei. Vi er et samboerpar i midten av 20-årene som har bestemt oss for å skaffe oss hund. vi sliter med å velge rase. 

Vi har noen krav: 

Ikke aggressiv/gneldebikkje

max 14 kg. 

Må tåle både korte og lange turer. 

Være kosehund inne og tåle og være ute flere timer. 

Vi driver med hest så må være en hund det ikke er vanskelig og håndtere sammen med andre dyr. 

Jeg har hatt cavalier king Charles spaniel og han chihuahua.

det kan gjerne være litt pelsstell, men ikke veldig mye. 

En hund det er lett å ha med seg rundt. 

Vet at alle hunder varierer i gemytt og at oppdragelse har mye og si. Vi vil forme den til vår egen fra den er leveringsklar, men har forstått at stamtavle/gemytt på foreldre og avl har mye og si. 

 

Gjerne kom med forslag og begrunn svaret.

 

 

 

Skrevet

Dansk/svensk gårdshund er jo en tradisjonell stallhund og finnes i en del staller rundt om i Norge. De varsler, men skal ikke være gneldrebikkjer.

Skrevet
10 timer siden, Mayah skrev:

Hei. Vi er et samboerpar i midten av 20-årene som har bestemt oss for å skaffe oss hund. vi sliter med å velge rase. 

Vi har noen krav: 

Ikke aggressiv/gneldebikkje

Min papillon var en gneldrebikkje i starten. Det er hun ikke lengre, for hun har fått oppdragelse og blir behandlet som hund. De vi møter på tur er enten drittbikkjer eller dødssøte og blide. Det er, som det ble skrevet i tråden her, ingen som ønsker seg en aggressiv eller en gneldrete bikkje. Alt handler om oppdragelse, valg av oppdretter og linjer. Papillon har anlegg for å bjeffe, men min er ganske stille av seg. Noen av de er aggressive, min er ikke det. Mao - det er i stor grad hva du gjør det til.

max 14 kg. 

Papillon skal veie 1,5-5kg, men mange veier også mer enn det. 

Må tåle både korte og lange turer. 

De fleste raser tåler det. Unngå å kjøpe en hund med pusteproblemer, ekstremt korte bein eller veldig tung kropp, så greier den fint lange turer. Papillon er svært allsidige tross sin lille størrelse - de er med på absolutt alt. 

Være kosehund inne og tåle og være ute flere timer. 

Samme som over. Hvor kosete en hund er varierer også, men velger du en "selskapsrase" er sjansen selvsagt større for at den er kosete. 

Vi driver med hest så må være en hund det ikke er vanskelig og håndtere sammen med andre dyr. 

Jeg har ridd i mange år, og det var alltid en papillon i stallen. Oppmerksom, kvikk og omgjengelig med hestene. 

Jeg har hatt cavalier king Charles spaniel og han chihuahua.

det kan gjerne være litt pelsstell, men ikke veldig mye. 

En papillon med korrekt pels krever lite pelsstell. Jeg bruker ca. 5 min i uka. 

En hund det er lett å ha med seg rundt. 

Pappillon - check :) 

 

Raseønskene dine kan matches av ganske mange raser. Men jeg skal kommentere på bakgrunn av den rasen jeg selv har (papillon), bare for å nyansere det litt. Se kommentarene mine i sitatet. 

Som du ser så kan fint papillon passe dere (som ett eksempel blant mange). Men det kan også mange andre raser. For de kriteriene dere har er egentlig ganske generelle, om du spør meg. Det står og faller på preferanser, rett og slett. Jeg er meget fornøyd med min lille minihund, selv om det måtte noen år til for meg å innse hvor kapabel hun er tross størrelsen. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...