Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Begge to passer vel godt innenfor dine kriterier, men sheltien kan kanskje være litt mer "pratsom" enn collien etter min erfaring.

Men siden det er shetland sheepdog jeg har, vil jeg svare for de sheltiene jeg har og har hatt:

Noen er veldig glad i sin egen stemme, og andre bjeffer knapt i det hele tatt. Det kommer litt an på både linjer, individ og oppdragelse.
Jeg har to sheltier pr dags dato, den ene boffer om hun ser (eller tror hun hører) noe som må varsles om, den andre bjeffer kun når hun er oppspilt eller glad (og hun er som regel alltid oppspilt eller glad:pinch::lol:)
Min familie har hatt ytterligere to sheltier, disse varslet når det kom noen, ellers var det stilt. 

Alle sheltiene jeg har vært borti har vært veldig flinke med katter, kaniner, hester og andre dyr. Hun ene jeg har er ikke så glad i andre hunder, men det har med frykt å gjøre. 
Alle har vært svært lettlærte og ivrige til å trene og lære mer. De er glade i å bruke hodet og liker å jobbe.
Ikke vært noe problem å lære dem å være hjemme alene, men som med alle andre raser må man jo bruke litt tid på alenetrening:)

Skrevet
På 3.8.2016 at 10:32 PM, elisehole skrev:

Hvilken er best til mine behov?

- Ikke så gneldrete (bor i leilighet)

- Flink med andre hunder og katter

- Lettlært

- Kan være alene i 6 timer hver ukedag 

Sheltie kjenner jeg ikke til. Er det korthårs collie eller langhårs collie du har i tankene?
Jeg har selv en korthåret. En korthår er gjerne hakket mer fysisk aktiv enn en langhår, litt mer impulsiv har jeg intrykket av. Den har et visst behov for mosjon både fysisk og psykisk, men men den kan fint klare å bo i en leilighet.

Ta høyde for lyd, de bjeffer mye, og noen av de kan være vanskelige å få til å klappe igjen. Min blir 3 år, og er enda skarvlette, selvom han aldri har fått lov til å bråke.

De er gjerne omgjengelige med andre hunder, men ta ikke for gitt at en hannhund vil være omgjengelig med alle han møter. Min er ikke begeristret for fremmende hanner, men han er ikke aggresiv eller vanskelig, men han ønsker ikke omgåes fremmende hanner.

Katter vil han jage, det er viktig å huske på at hunder som ikke er vandt til katter fra de er valp, vil kunne jage fremmende katter. Collie er i utgangs punktet enn gjeter, og vil kunne finne på å løpe etter det meste som beveger seg. Min hadde nok ikke vært så kattejager om vi hadde hatt katt selv.

Min er veldig lettlært, han lærer fortere enn aussien min, men er også mer ukonsentrert. Hvor mye en hund lærer, ligger jo i hvor mye du trener den og hvordan du trener den. I utgangspunktet er collier sett på som veldig lettlærte.

Som med katter, er det å være alene hjemme en trenings sak, og har ikke noe med rase å gjøre. Gjør du et godt forarbeid kan en collie fint være alene hjemme en hel arbeidsdag. Mine er hjemme mens vi er på jobb, det kan da bli opp til 8 timer, og det går helt fint. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...