Gå til innhold
Hundesonen.no

Lagermidd- og husstøvmiddallergi


Oda
 Share

Recommended Posts

Jeg hadde en liten labradortispe (også førerhund) på 23-24 kg som var full av energi og var spretten både her og der. Hun begynte å få diverse symptomer etter ca. ett år. Hun klødde mye, fikk gjentagende våteksem, ørebetennelser, øyekatar og klødde generelt mye. Blodprøve ble tatt og det ble funnet allergi mot husstøvmidd og lagermidd. Jeg dusjet henne en gang i uken med klødempende sjampo og i de verste kløperiodene gikk hun på kortison (jeg forsøkte å begrense bruken av det. Når hun fikk ligge på et litt hardt teppe og jeg holdt bakføttene hennes, vred hun seg frem og tilbake og snøftet og koset seg veldig. Når hun løp løs i skogen, stoppet hun opp for å klø seg, og det mener jeg understreker at noe ikke var helt bra.

 

Etter to år som førerhund i tjeneste leverte jeg henne med sorgfullt hjerte tilbake til førerhundskolen. Det ble for lite førerhund og for mye sykdom da hun på det meste var til veterinær 14 ganger på under ett år. Førerhundskolen fant ingen allergi på henne og satte henne i retrening som førerhund. Hun kom til en bruker i Troms og det lille jeg har hatt kontakt med brukeren, strever hun kun med en del ørebetennelse.

 

Var det jeg som rett og slett var "hundehypokondrisk"?

Var det førerhundskolen som så penger i å trene en hund på nytt som allerede var trent? (kvantitet fremfor kvalitet)?

Var det klimaet her i Bergen som var annerledes enn i Troms?

"Var jeg bare uheldig og at hun "vokste" allergien av seg?

 

Hva tenker dere?

 

Jeg har ofte tenkt på dette. Jeg tviler på at jeg er en "hundehypokonder". Min første hund hadde jeg i 8 år og vi var til veterinær 3-4 ganger, utenom kloklipp og obligatorisk årlig førerhundkontroll. Nå har jeg hatt Flex i 2 år og 3 mnd. og han har holdt seg frisk, bortsett fra en forhudskatar.

 

Dette ble langt - og jeg takker for deg som fortsatt leser

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg tror på ingen måte hunden er frisk. Gjentagende ørebetennelser tyder på det. Enten er ikke den nye eieren ærlig med deg, eller så kan miljøbytte har vært grunnen til at hun er noe bedre. Hvis de f.eks. råfôrer og gir godbiter som har ligget i fryseren, eller gir godbiter som er laget selv eller lignende, så kan det minimere at hun utsettes for lagermidd. Det kan også være at huset hun nå bor i, har mindre tepper, har skinnsofa, hun får ikke ligge i senga eller er en del ute, som gjør henne mindre eksponert for husstøvmidd. Kanskje eieren også vasker veldig ofte, eller lufter mye etc. Hvis hunden fikk påvist allergi for husstøvmidd og lagermidd, så er som sagt ikke det noe som bare forsvinner. Vi får håpe hunden har det bedre. Selv om hyppige ørebetennelser heller ikke er spesielt bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎03‎.‎08‎.‎2016 at 1:21 PM, Krutsi skrev:

Men det kan også være luftfuktighet osv som kan hjelpe.. Man kan fort se lindring av hudplager på dyr når de kommer til innland istedenfor kyststrøk.. 

 

Ja, det er det mine tanker går mot også. Jeg håper i hvert fall ikke den nye eieren lyver til meg, men det skal sies, hun er veldig avvisende i den lille kontakten vi har hatt. I år fyller hun 10 år og jeg håper uansett hun får en fin pensjonisttilværelse :) 

Till Sprettball: Jeg fôret på V&H, hun fikk aldri opp i møbler, ingen langhårede tepper og rengjøring to ganger i uken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...