Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg hadde en liten labradortispe (også førerhund) på 23-24 kg som var full av energi og var spretten både her og der. Hun begynte å få diverse symptomer etter ca. ett år. Hun klødde mye, fikk gjentagende våteksem, ørebetennelser, øyekatar og klødde generelt mye. Blodprøve ble tatt og det ble funnet allergi mot husstøvmidd og lagermidd. Jeg dusjet henne en gang i uken med klødempende sjampo og i de verste kløperiodene gikk hun på kortison (jeg forsøkte å begrense bruken av det. Når hun fikk ligge på et litt hardt teppe og jeg holdt bakføttene hennes, vred hun seg frem og tilbake og snøftet og koset seg veldig. Når hun løp løs i skogen, stoppet hun opp for å klø seg, og det mener jeg understreker at noe ikke var helt bra.

 

Etter to år som førerhund i tjeneste leverte jeg henne med sorgfullt hjerte tilbake til førerhundskolen. Det ble for lite førerhund og for mye sykdom da hun på det meste var til veterinær 14 ganger på under ett år. Førerhundskolen fant ingen allergi på henne og satte henne i retrening som førerhund. Hun kom til en bruker i Troms og det lille jeg har hatt kontakt med brukeren, strever hun kun med en del ørebetennelse.

 

Var det jeg som rett og slett var "hundehypokondrisk"?

Var det førerhundskolen som så penger i å trene en hund på nytt som allerede var trent? (kvantitet fremfor kvalitet)?

Var det klimaet her i Bergen som var annerledes enn i Troms?

"Var jeg bare uheldig og at hun "vokste" allergien av seg?

 

Hva tenker dere?

 

Jeg har ofte tenkt på dette. Jeg tviler på at jeg er en "hundehypokonder". Min første hund hadde jeg i 8 år og vi var til veterinær 3-4 ganger, utenom kloklipp og obligatorisk årlig førerhundkontroll. Nå har jeg hatt Flex i 2 år og 3 mnd. og han har holdt seg frisk, bortsett fra en forhudskatar.

 

Dette ble langt - og jeg takker for deg som fortsatt leser

Skrevet

Nei, jeg tror på ingen måte hunden er frisk. Gjentagende ørebetennelser tyder på det. Enten er ikke den nye eieren ærlig med deg, eller så kan miljøbytte har vært grunnen til at hun er noe bedre. Hvis de f.eks. råfôrer og gir godbiter som har ligget i fryseren, eller gir godbiter som er laget selv eller lignende, så kan det minimere at hun utsettes for lagermidd. Det kan også være at huset hun nå bor i, har mindre tepper, har skinnsofa, hun får ikke ligge i senga eller er en del ute, som gjør henne mindre eksponert for husstøvmidd. Kanskje eieren også vasker veldig ofte, eller lufter mye etc. Hvis hunden fikk påvist allergi for husstøvmidd og lagermidd, så er som sagt ikke det noe som bare forsvinner. Vi får håpe hunden har det bedre. Selv om hyppige ørebetennelser heller ikke er spesielt bra.

Skrevet
På ‎03‎.‎08‎.‎2016 at 1:21 PM, Krutsi skrev:

Men det kan også være luftfuktighet osv som kan hjelpe.. Man kan fort se lindring av hudplager på dyr når de kommer til innland istedenfor kyststrøk.. 

 

Ja, det er det mine tanker går mot også. Jeg håper i hvert fall ikke den nye eieren lyver til meg, men det skal sies, hun er veldig avvisende i den lille kontakten vi har hatt. I år fyller hun 10 år og jeg håper uansett hun får en fin pensjonisttilværelse :) 

Till Sprettball: Jeg fôret på V&H, hun fikk aldri opp i møbler, ingen langhårede tepper og rengjøring to ganger i uken.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...