Gå til innhold
Hundesonen.no

Lagermidd- og husstøvmiddallergi


Oda
 Share

Recommended Posts

Jeg hadde en liten labradortispe (også førerhund) på 23-24 kg som var full av energi og var spretten både her og der. Hun begynte å få diverse symptomer etter ca. ett år. Hun klødde mye, fikk gjentagende våteksem, ørebetennelser, øyekatar og klødde generelt mye. Blodprøve ble tatt og det ble funnet allergi mot husstøvmidd og lagermidd. Jeg dusjet henne en gang i uken med klødempende sjampo og i de verste kløperiodene gikk hun på kortison (jeg forsøkte å begrense bruken av det. Når hun fikk ligge på et litt hardt teppe og jeg holdt bakføttene hennes, vred hun seg frem og tilbake og snøftet og koset seg veldig. Når hun løp løs i skogen, stoppet hun opp for å klø seg, og det mener jeg understreker at noe ikke var helt bra.

 

Etter to år som førerhund i tjeneste leverte jeg henne med sorgfullt hjerte tilbake til førerhundskolen. Det ble for lite førerhund og for mye sykdom da hun på det meste var til veterinær 14 ganger på under ett år. Førerhundskolen fant ingen allergi på henne og satte henne i retrening som førerhund. Hun kom til en bruker i Troms og det lille jeg har hatt kontakt med brukeren, strever hun kun med en del ørebetennelse.

 

Var det jeg som rett og slett var "hundehypokondrisk"?

Var det førerhundskolen som så penger i å trene en hund på nytt som allerede var trent? (kvantitet fremfor kvalitet)?

Var det klimaet her i Bergen som var annerledes enn i Troms?

"Var jeg bare uheldig og at hun "vokste" allergien av seg?

 

Hva tenker dere?

 

Jeg har ofte tenkt på dette. Jeg tviler på at jeg er en "hundehypokonder". Min første hund hadde jeg i 8 år og vi var til veterinær 3-4 ganger, utenom kloklipp og obligatorisk årlig førerhundkontroll. Nå har jeg hatt Flex i 2 år og 3 mnd. og han har holdt seg frisk, bortsett fra en forhudskatar.

 

Dette ble langt - og jeg takker for deg som fortsatt leser

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg tror på ingen måte hunden er frisk. Gjentagende ørebetennelser tyder på det. Enten er ikke den nye eieren ærlig med deg, eller så kan miljøbytte har vært grunnen til at hun er noe bedre. Hvis de f.eks. råfôrer og gir godbiter som har ligget i fryseren, eller gir godbiter som er laget selv eller lignende, så kan det minimere at hun utsettes for lagermidd. Det kan også være at huset hun nå bor i, har mindre tepper, har skinnsofa, hun får ikke ligge i senga eller er en del ute, som gjør henne mindre eksponert for husstøvmidd. Kanskje eieren også vasker veldig ofte, eller lufter mye etc. Hvis hunden fikk påvist allergi for husstøvmidd og lagermidd, så er som sagt ikke det noe som bare forsvinner. Vi får håpe hunden har det bedre. Selv om hyppige ørebetennelser heller ikke er spesielt bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎03‎.‎08‎.‎2016 at 1:21 PM, Krutsi skrev:

Men det kan også være luftfuktighet osv som kan hjelpe.. Man kan fort se lindring av hudplager på dyr når de kommer til innland istedenfor kyststrøk.. 

 

Ja, det er det mine tanker går mot også. Jeg håper i hvert fall ikke den nye eieren lyver til meg, men det skal sies, hun er veldig avvisende i den lille kontakten vi har hatt. I år fyller hun 10 år og jeg håper uansett hun får en fin pensjonisttilværelse :) 

Till Sprettball: Jeg fôret på V&H, hun fikk aldri opp i møbler, ingen langhårede tepper og rengjøring to ganger i uken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...