Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg hadde en liten labradortispe (også førerhund) på 23-24 kg som var full av energi og var spretten både her og der. Hun begynte å få diverse symptomer etter ca. ett år. Hun klødde mye, fikk gjentagende våteksem, ørebetennelser, øyekatar og klødde generelt mye. Blodprøve ble tatt og det ble funnet allergi mot husstøvmidd og lagermidd. Jeg dusjet henne en gang i uken med klødempende sjampo og i de verste kløperiodene gikk hun på kortison (jeg forsøkte å begrense bruken av det. Når hun fikk ligge på et litt hardt teppe og jeg holdt bakføttene hennes, vred hun seg frem og tilbake og snøftet og koset seg veldig. Når hun løp løs i skogen, stoppet hun opp for å klø seg, og det mener jeg understreker at noe ikke var helt bra.

 

Etter to år som førerhund i tjeneste leverte jeg henne med sorgfullt hjerte tilbake til førerhundskolen. Det ble for lite førerhund og for mye sykdom da hun på det meste var til veterinær 14 ganger på under ett år. Førerhundskolen fant ingen allergi på henne og satte henne i retrening som førerhund. Hun kom til en bruker i Troms og det lille jeg har hatt kontakt med brukeren, strever hun kun med en del ørebetennelse.

 

Var det jeg som rett og slett var "hundehypokondrisk"?

Var det førerhundskolen som så penger i å trene en hund på nytt som allerede var trent? (kvantitet fremfor kvalitet)?

Var det klimaet her i Bergen som var annerledes enn i Troms?

"Var jeg bare uheldig og at hun "vokste" allergien av seg?

 

Hva tenker dere?

 

Jeg har ofte tenkt på dette. Jeg tviler på at jeg er en "hundehypokonder". Min første hund hadde jeg i 8 år og vi var til veterinær 3-4 ganger, utenom kloklipp og obligatorisk årlig førerhundkontroll. Nå har jeg hatt Flex i 2 år og 3 mnd. og han har holdt seg frisk, bortsett fra en forhudskatar.

 

Dette ble langt - og jeg takker for deg som fortsatt leser

Skrevet

Nei, jeg tror på ingen måte hunden er frisk. Gjentagende ørebetennelser tyder på det. Enten er ikke den nye eieren ærlig med deg, eller så kan miljøbytte har vært grunnen til at hun er noe bedre. Hvis de f.eks. råfôrer og gir godbiter som har ligget i fryseren, eller gir godbiter som er laget selv eller lignende, så kan det minimere at hun utsettes for lagermidd. Det kan også være at huset hun nå bor i, har mindre tepper, har skinnsofa, hun får ikke ligge i senga eller er en del ute, som gjør henne mindre eksponert for husstøvmidd. Kanskje eieren også vasker veldig ofte, eller lufter mye etc. Hvis hunden fikk påvist allergi for husstøvmidd og lagermidd, så er som sagt ikke det noe som bare forsvinner. Vi får håpe hunden har det bedre. Selv om hyppige ørebetennelser heller ikke er spesielt bra.

Skrevet
På ‎03‎.‎08‎.‎2016 at 1:21 PM, Krutsi skrev:

Men det kan også være luftfuktighet osv som kan hjelpe.. Man kan fort se lindring av hudplager på dyr når de kommer til innland istedenfor kyststrøk.. 

 

Ja, det er det mine tanker går mot også. Jeg håper i hvert fall ikke den nye eieren lyver til meg, men det skal sies, hun er veldig avvisende i den lille kontakten vi har hatt. I år fyller hun 10 år og jeg håper uansett hun får en fin pensjonisttilværelse :) 

Till Sprettball: Jeg fôret på V&H, hun fikk aldri opp i møbler, ingen langhårede tepper og rengjøring to ganger i uken.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...