Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg hadde en liten labradortispe (også førerhund) på 23-24 kg som var full av energi og var spretten både her og der. Hun begynte å få diverse symptomer etter ca. ett år. Hun klødde mye, fikk gjentagende våteksem, ørebetennelser, øyekatar og klødde generelt mye. Blodprøve ble tatt og det ble funnet allergi mot husstøvmidd og lagermidd. Jeg dusjet henne en gang i uken med klødempende sjampo og i de verste kløperiodene gikk hun på kortison (jeg forsøkte å begrense bruken av det. Når hun fikk ligge på et litt hardt teppe og jeg holdt bakføttene hennes, vred hun seg frem og tilbake og snøftet og koset seg veldig. Når hun løp løs i skogen, stoppet hun opp for å klø seg, og det mener jeg understreker at noe ikke var helt bra.

 

Etter to år som førerhund i tjeneste leverte jeg henne med sorgfullt hjerte tilbake til førerhundskolen. Det ble for lite førerhund og for mye sykdom da hun på det meste var til veterinær 14 ganger på under ett år. Førerhundskolen fant ingen allergi på henne og satte henne i retrening som førerhund. Hun kom til en bruker i Troms og det lille jeg har hatt kontakt med brukeren, strever hun kun med en del ørebetennelse.

 

Var det jeg som rett og slett var "hundehypokondrisk"?

Var det førerhundskolen som så penger i å trene en hund på nytt som allerede var trent? (kvantitet fremfor kvalitet)?

Var det klimaet her i Bergen som var annerledes enn i Troms?

"Var jeg bare uheldig og at hun "vokste" allergien av seg?

 

Hva tenker dere?

 

Jeg har ofte tenkt på dette. Jeg tviler på at jeg er en "hundehypokonder". Min første hund hadde jeg i 8 år og vi var til veterinær 3-4 ganger, utenom kloklipp og obligatorisk årlig førerhundkontroll. Nå har jeg hatt Flex i 2 år og 3 mnd. og han har holdt seg frisk, bortsett fra en forhudskatar.

 

Dette ble langt - og jeg takker for deg som fortsatt leser

Skrevet

Nei, jeg tror på ingen måte hunden er frisk. Gjentagende ørebetennelser tyder på det. Enten er ikke den nye eieren ærlig med deg, eller så kan miljøbytte har vært grunnen til at hun er noe bedre. Hvis de f.eks. råfôrer og gir godbiter som har ligget i fryseren, eller gir godbiter som er laget selv eller lignende, så kan det minimere at hun utsettes for lagermidd. Det kan også være at huset hun nå bor i, har mindre tepper, har skinnsofa, hun får ikke ligge i senga eller er en del ute, som gjør henne mindre eksponert for husstøvmidd. Kanskje eieren også vasker veldig ofte, eller lufter mye etc. Hvis hunden fikk påvist allergi for husstøvmidd og lagermidd, så er som sagt ikke det noe som bare forsvinner. Vi får håpe hunden har det bedre. Selv om hyppige ørebetennelser heller ikke er spesielt bra.

Skrevet
På ‎03‎.‎08‎.‎2016 at 1:21 PM, Krutsi skrev:

Men det kan også være luftfuktighet osv som kan hjelpe.. Man kan fort se lindring av hudplager på dyr når de kommer til innland istedenfor kyststrøk.. 

 

Ja, det er det mine tanker går mot også. Jeg håper i hvert fall ikke den nye eieren lyver til meg, men det skal sies, hun er veldig avvisende i den lille kontakten vi har hatt. I år fyller hun 10 år og jeg håper uansett hun får en fin pensjonisttilværelse :) 

Till Sprettball: Jeg fôret på V&H, hun fikk aldri opp i møbler, ingen langhårede tepper og rengjøring to ganger i uken.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...