Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan alle hunder trenes utelukkende positivt?


yoloomg
 Share

Recommended Posts

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, gitt at man har kontoll over miljøet og tilgang til riktige forsterkere til enhver tid.  Så i teorien: ja, praksis: tja nja nei.

Ja, alle hunder kan trenes utelukkende positivt (i den betydningen jeg antar at du mener det), men ikke alle mennesker har den nødvendige kunnskap og/eller evne til å trene utelukkende positivt. Det e

Det er interessant å reflektere over hvor mye av måten vi bruker straff vs belønning nærmest instinktivt vi har fått inn med morsmelken. Folk flest er veldig flinke til å straffe hverandre. Mye handle

2 minutter siden, QUEST skrev:

For å svare på TS spørsmål; I teorien ja, i praksis vil det avhenge svært mye av treneren og da bør vedkommende være godt over gjennomsnittet dedikert og kunnskapsrik. 

Det er interessant å reflektere over hvor mye av måten vi bruker straff vs belønning nærmest instinktivt vi har fått inn med morsmelken. Folk flest er veldig flinke til å straffe hverandre. Mye handler om ubehagelige konsekvenser (inndragelse av goder kan også være ganske ubehagelig for mennesker), eller om hevn. Det ligger så naturlig for oss å bruke straff fordi det er sånn det bare er:vi blir sure, kjefter, vi inndrar, vi banker og slår, vi stenger ute, osv osv. Tro om det kunne blitt like naturlig å tenke motsatt; belønning, raushet, forebygging, osv., i alle aspekter av livet, ikke bare hundetrening. Lurer på om positiv hundetrening hadde vært enklere enn alternativet da :) 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Helianthus skrev:

Det er interessant å reflektere over hvor mye av måten vi bruker straff vs belønning nærmest instinktivt vi har fått inn med morsmelken. Folk flest er veldig flinke til å straffe hverandre. Mye handler om ubehagelige konsekvenser (inndragelse av goder kan også være ganske ubehagelig for mennesker), eller om hevn. Det ligger så naturlig for oss å bruke straff fordi det er sånn det bare er:vi blir sure, kjefter, vi inndrar, vi banker og slår, vi stenger ute, osv osv. Tro om det kunne blitt like naturlig å tenke motsatt; belønning, raushet, forebygging, osv., i alle aspekter av livet, ikke bare hundetrening. Lurer på om positiv hundetrening hadde vært enklere enn alternativet da :) 

Problemet er vel at mennesker er mer kompliserte og om enn enda vanskeligere å motivere enn hunder. Stort sett motiveres hunder av mat og leker...på samme måte som vi kan motivere små barn i opptrening av ferdigheter på samme måte. 

Problemet når vi blir eldre og også voksne, er at fristelsen til å bryte regler er mye sterkere enn motivasjonen til å følge dem. Det er jo derfor vi bryter regler. Man kjører litt for fort, fordi man "aldri blir tatt" og blir man tatt, så svir straffen en stund, men man faller tilbake til gamle vaner likevel. Det ville vært svært ressurskrevende å belønne folk for å kjøre etter fartsgrensen(hva skal man belønne med som er bærekraftig over tid?). 

Jeg har stor tro på at man bør kunne være litt mer tolerante, tenke over hva man sier og hvordan man oppfører oss og hva som er hensikten med hva vi gjør osv. men et samfunn basert på PF/NS tror jeg er vanskelig gjennomførbart rett og slett. Der har vi jo samme problemet som med noen hunder, vi kan rett og slett ikke tilby en forsterker som er god nok til at folk/hunder unngår uønsket atferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Helianthus skrev:

Det er interessant å reflektere over hvor mye av måten vi bruker straff vs belønning nærmest instinktivt vi har fått inn med morsmelken. Folk flest er veldig flinke til å straffe hverandre. Mye handler om ubehagelige konsekvenser (inndragelse av goder kan også være ganske ubehagelig for mennesker), eller om hevn. Det ligger så naturlig for oss å bruke straff fordi det er sånn det bare er:vi blir sure, kjefter, vi inndrar, vi banker og slår, vi stenger ute, osv osv. Tro om det kunne blitt like naturlig å tenke motsatt; belønning, raushet, forebygging, osv., i alle aspekter av livet, ikke bare hundetrening. Lurer på om positiv hundetrening hadde vært enklere enn alternativet da :) 

Helt enig i at det er interessant å reflektere over temaet. Hvis vi holder oss til mennesker i første omgang; jeg tror ikke det er mulig, av den enkle grunn at det er så ekstremt mange av arten og  at det det ikke hersker noen som helst tvil om at skremmende mange er seriøst sjuke i toppetasjen.. Man kan jo selvsagt spekulere i hvorfor og det kan jo gi stoff til mange siders diskusjon. Personlig tror jeg det har gått alt for langt allerede og det er alt for sent med 'myke metoder'. Vi har kommet til en tid der 'hardt mot hardt' antagelig er eneste redning. 

Når det kommer til hund derimot.. Veldig mange hunder kunne hatt et mye bedre / levelig liv med andre metoder enn 'Du er sjefen' og CM..  Når det er sagt, så er det klart at i en del tilfeller som f.eks sterk jaktlyst, som flere ovenfor har nevnt, så skal det noe til, hvis det eneste hunden tenker når den f.eks ser en katt er 'KILL, KILL!' 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Helt enig i at det er interessant å reflektere over temaet. Hvis vi holder oss til mennesker i første omgang; jeg tror ikke det er mulig, av den enkle grunn at det er så ekstremt mange av arten og  at det det ikke hersker noen som helst tvil om at skremmende mange er seriøst sjuke i toppetasjen.. Man kan jo selvsagt spekulere i hvorfor og det kan jo gi stoff til mange siders diskusjon. Personlig tror jeg det har gått alt for langt allerede og det er alt for sent med 'myke metoder'. Vi har kommet til en tid der 'hardt mot hardt' antagelig er eneste redning. 

Når det kommer til hund derimot.. Veldig mange hunder kunne hatt et mye bedre / levelig liv med andre metoder enn 'Du er sjefen' og CM..  Når det er sagt, så er det klart at i en del tilfeller som f.eks sterk jaktlyst, som flere ovenfor har nevnt, så skal det noe til, hvis det eneste hunden tenker når den f.eks ser en katt er 'KILL, KILL!' 

Det synes jeg er en snodig konklusjon dersom man i utgangspunktet har tro på at "myke metoder" fungerer. Jeg mener, hardt mot hardt er jo nettopp det som skaper problemer i verden, fra barneoppdragelse til fengselssystemet til måten vi behandler andre trosretninger eller land på (og andre behandler oss). Hardt mot hardt er jo sånn det alltid har vært.

Kanskje spesielt i barneoppdragelse er folk hysterisk opptatt av at alt må ha konsekvenser, og at barna bare er ute etter å ta innersvingen på foreldrene (og resten av verden). Og det er jo ganske trist at det starter allerede idet babyen er født. 

Poenget mitt er ikke om det ville blitt null kriminalitet og null mennesker som er syke i hodet dersom ingen visste hva hevn og straff er, men om det kunne blitt like naturlig å bruke positive metoder om vi hadde fått dem "inn med morsmelken". Tenk om vi kunne vært like kreative med måter å få belønnet på som måter å straffe på ... :hmm:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heliantus; nå kommer det selvfølgelig an på om man snakker om barneoppdragelse eller reaksjoner på voksne mennesker 'adferd'. Det hjelper fryktelig lite og 'forstå ihjel' folk som mener at det er gangbart å sprenge andre mennesker i lufta, begå overgrep/ voldta kvinner og barn som er 'tilgjengelige' og som mener at homofile er fritt fram og drepe. Mulig man kan håpe på at de ler seg ihjel av den ufattelige naiviteten mange her i Vesten oppviser..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå synes jeg personlig at det er vanskelig å blande barneoppdragelse og hunder - av den enkle grunn at man kan forklare barn hvorfor man ikke skal gjøre noe, mens det kan man ikke med hunder. Jeg har ikke barn selv, men er lærer og møter ganske mange ungdommer hver dag. Min erfaring er desto mer konsekvent jeg er med reglene mine, desto mer frihet kan jeg gi elvene mine. Hvis de vet hvor grensene er og at de er absolutte, så lærer de seg også ganske fort å ta ansvar for handlingene sine. Min erfaring er at veldig mange ungdommer er vant til å forhandle seg frem til å få de resultatene de vil - de regner med å kunne gi og ta litt på grensene. Desto bedre man klargjør grensen for dem, forklarer hvorfor den er der og hvilke konsekvenser overtramp får, desto mindre sannsynlig er det at de går over grensen. Også må man være villig til å gjennomføre konsekvensen hvis noen går over grensen. For hvert år som lærer blir jeg litt og litt strengere på grensene mine og jeg opplever at det gjør klassene mine tryggere, roligere og jeg kan bruke mer tid på det de skal lære. 

For å dra parallellen så opplever jeg det samme som hundeeier, desto klarere rammer jeg har, desto mer svart/hvit jeg er i forhold til hunden min, desto enklere er det for hunden min å forstå når den gjør rett og når den gjør galt. Det betyr ikke at jeg på noen måte må være slem med hunden min, bare konsekvent. Jeg liker PF/NF tankegangen, alltid være i forkant, legge opp til at hunden hele tiden skal lykkes også den mer tenkende måten å tilnærme seg treningen på - for meg er det en utfordring. Men samtidig så ser jeg at med den hunden jeg har nå, så klarer jeg ikke å få til å bare jobbe innen den delen av kvadranten, jeg må bruke alle virkemidlene i læringsteorien. Desto flinkere jeg blir i timingen min og desto større verktøyskassa mi blir, desto tryggere og enklere opplever jeg at min hund blir. 

Siden jeg først bapler på så synes jeg at det er litt synd at frontene blir så harde mellom trenere - det å bruke PS betyr ikke at man er slem med hunden sin. PS kan også være at man kremter lett, eller at man sier et bestemt NEI og fjerner hunden fra situasjonen uten noen form for fysisk avstraffelse. PF/NF kan ofte oppleves uklart for hunden og kan dermed føre til mye frustrasjon og stress hos individene, i shaping spiller man jo på en viss mengde frustrasjon for å få hunden til å gjør litt mer og litt mer for å få hvert klikk. Hunder takler ulik metodikk ulikt. Og jeg skulle på mange måter ønske at hundetrenere hadde større toleranse ovenfor hverandre og sluttet å rope PØLSETANTE og HUNDEMISHANDLER hele tiden...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stor tro på positiv innlæring og tror det er den beste måten å lære hunden nye ting på. Når det gjelder innlært atferd og normal hundeskikk tror jeg ikke alltid på positivt. Hvis jeg hadde etterlevd det med min ville han bare rakt meg fingeren og gitt F... Han er typen som, de få gangene han får lillefingeren, bare gir blanke i hyggelige "nei" og vennlige innkallinger. Han trenger tydelige beskjeder og det gjerne hver eneste gang han prøver seg på noe bøll, for i det hele tatt å være en trivelig kar. Han er ekstremt sta og egenrådig da, samtidig som han er verdens største mammadalt ? Jeg tror ikke det finnes noe som heter fasit når det gjelder levende vesen. Den teorien som kaller seg det tror jeg man skal få tygge bittert i seg når bikkja stikker til ei fristende løpetispe eller til naboens nygrillede biff... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
×
×
  • Opprett ny...