Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan alle hunder trenes utelukkende positivt?


yoloomg
 Share

Recommended Posts

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, gitt at man har kontoll over miljøet og tilgang til riktige forsterkere til enhver tid.  Så i teorien: ja, praksis: tja nja nei.

Ja, alle hunder kan trenes utelukkende positivt (i den betydningen jeg antar at du mener det), men ikke alle mennesker har den nødvendige kunnskap og/eller evne til å trene utelukkende positivt. Det e

Det er interessant å reflektere over hvor mye av måten vi bruker straff vs belønning nærmest instinktivt vi har fått inn med morsmelken. Folk flest er veldig flinke til å straffe hverandre. Mye handle

2 minutter siden, QUEST skrev:

For å svare på TS spørsmål; I teorien ja, i praksis vil det avhenge svært mye av treneren og da bør vedkommende være godt over gjennomsnittet dedikert og kunnskapsrik. 

Det er interessant å reflektere over hvor mye av måten vi bruker straff vs belønning nærmest instinktivt vi har fått inn med morsmelken. Folk flest er veldig flinke til å straffe hverandre. Mye handler om ubehagelige konsekvenser (inndragelse av goder kan også være ganske ubehagelig for mennesker), eller om hevn. Det ligger så naturlig for oss å bruke straff fordi det er sånn det bare er:vi blir sure, kjefter, vi inndrar, vi banker og slår, vi stenger ute, osv osv. Tro om det kunne blitt like naturlig å tenke motsatt; belønning, raushet, forebygging, osv., i alle aspekter av livet, ikke bare hundetrening. Lurer på om positiv hundetrening hadde vært enklere enn alternativet da :) 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Helianthus skrev:

Det er interessant å reflektere over hvor mye av måten vi bruker straff vs belønning nærmest instinktivt vi har fått inn med morsmelken. Folk flest er veldig flinke til å straffe hverandre. Mye handler om ubehagelige konsekvenser (inndragelse av goder kan også være ganske ubehagelig for mennesker), eller om hevn. Det ligger så naturlig for oss å bruke straff fordi det er sånn det bare er:vi blir sure, kjefter, vi inndrar, vi banker og slår, vi stenger ute, osv osv. Tro om det kunne blitt like naturlig å tenke motsatt; belønning, raushet, forebygging, osv., i alle aspekter av livet, ikke bare hundetrening. Lurer på om positiv hundetrening hadde vært enklere enn alternativet da :) 

Problemet er vel at mennesker er mer kompliserte og om enn enda vanskeligere å motivere enn hunder. Stort sett motiveres hunder av mat og leker...på samme måte som vi kan motivere små barn i opptrening av ferdigheter på samme måte. 

Problemet når vi blir eldre og også voksne, er at fristelsen til å bryte regler er mye sterkere enn motivasjonen til å følge dem. Det er jo derfor vi bryter regler. Man kjører litt for fort, fordi man "aldri blir tatt" og blir man tatt, så svir straffen en stund, men man faller tilbake til gamle vaner likevel. Det ville vært svært ressurskrevende å belønne folk for å kjøre etter fartsgrensen(hva skal man belønne med som er bærekraftig over tid?). 

Jeg har stor tro på at man bør kunne være litt mer tolerante, tenke over hva man sier og hvordan man oppfører oss og hva som er hensikten med hva vi gjør osv. men et samfunn basert på PF/NS tror jeg er vanskelig gjennomførbart rett og slett. Der har vi jo samme problemet som med noen hunder, vi kan rett og slett ikke tilby en forsterker som er god nok til at folk/hunder unngår uønsket atferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Helianthus skrev:

Det er interessant å reflektere over hvor mye av måten vi bruker straff vs belønning nærmest instinktivt vi har fått inn med morsmelken. Folk flest er veldig flinke til å straffe hverandre. Mye handler om ubehagelige konsekvenser (inndragelse av goder kan også være ganske ubehagelig for mennesker), eller om hevn. Det ligger så naturlig for oss å bruke straff fordi det er sånn det bare er:vi blir sure, kjefter, vi inndrar, vi banker og slår, vi stenger ute, osv osv. Tro om det kunne blitt like naturlig å tenke motsatt; belønning, raushet, forebygging, osv., i alle aspekter av livet, ikke bare hundetrening. Lurer på om positiv hundetrening hadde vært enklere enn alternativet da :) 

Helt enig i at det er interessant å reflektere over temaet. Hvis vi holder oss til mennesker i første omgang; jeg tror ikke det er mulig, av den enkle grunn at det er så ekstremt mange av arten og  at det det ikke hersker noen som helst tvil om at skremmende mange er seriøst sjuke i toppetasjen.. Man kan jo selvsagt spekulere i hvorfor og det kan jo gi stoff til mange siders diskusjon. Personlig tror jeg det har gått alt for langt allerede og det er alt for sent med 'myke metoder'. Vi har kommet til en tid der 'hardt mot hardt' antagelig er eneste redning. 

Når det kommer til hund derimot.. Veldig mange hunder kunne hatt et mye bedre / levelig liv med andre metoder enn 'Du er sjefen' og CM..  Når det er sagt, så er det klart at i en del tilfeller som f.eks sterk jaktlyst, som flere ovenfor har nevnt, så skal det noe til, hvis det eneste hunden tenker når den f.eks ser en katt er 'KILL, KILL!' 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Helt enig i at det er interessant å reflektere over temaet. Hvis vi holder oss til mennesker i første omgang; jeg tror ikke det er mulig, av den enkle grunn at det er så ekstremt mange av arten og  at det det ikke hersker noen som helst tvil om at skremmende mange er seriøst sjuke i toppetasjen.. Man kan jo selvsagt spekulere i hvorfor og det kan jo gi stoff til mange siders diskusjon. Personlig tror jeg det har gått alt for langt allerede og det er alt for sent med 'myke metoder'. Vi har kommet til en tid der 'hardt mot hardt' antagelig er eneste redning. 

Når det kommer til hund derimot.. Veldig mange hunder kunne hatt et mye bedre / levelig liv med andre metoder enn 'Du er sjefen' og CM..  Når det er sagt, så er det klart at i en del tilfeller som f.eks sterk jaktlyst, som flere ovenfor har nevnt, så skal det noe til, hvis det eneste hunden tenker når den f.eks ser en katt er 'KILL, KILL!' 

Det synes jeg er en snodig konklusjon dersom man i utgangspunktet har tro på at "myke metoder" fungerer. Jeg mener, hardt mot hardt er jo nettopp det som skaper problemer i verden, fra barneoppdragelse til fengselssystemet til måten vi behandler andre trosretninger eller land på (og andre behandler oss). Hardt mot hardt er jo sånn det alltid har vært.

Kanskje spesielt i barneoppdragelse er folk hysterisk opptatt av at alt må ha konsekvenser, og at barna bare er ute etter å ta innersvingen på foreldrene (og resten av verden). Og det er jo ganske trist at det starter allerede idet babyen er født. 

Poenget mitt er ikke om det ville blitt null kriminalitet og null mennesker som er syke i hodet dersom ingen visste hva hevn og straff er, men om det kunne blitt like naturlig å bruke positive metoder om vi hadde fått dem "inn med morsmelken". Tenk om vi kunne vært like kreative med måter å få belønnet på som måter å straffe på ... :hmm:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heliantus; nå kommer det selvfølgelig an på om man snakker om barneoppdragelse eller reaksjoner på voksne mennesker 'adferd'. Det hjelper fryktelig lite og 'forstå ihjel' folk som mener at det er gangbart å sprenge andre mennesker i lufta, begå overgrep/ voldta kvinner og barn som er 'tilgjengelige' og som mener at homofile er fritt fram og drepe. Mulig man kan håpe på at de ler seg ihjel av den ufattelige naiviteten mange her i Vesten oppviser..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå synes jeg personlig at det er vanskelig å blande barneoppdragelse og hunder - av den enkle grunn at man kan forklare barn hvorfor man ikke skal gjøre noe, mens det kan man ikke med hunder. Jeg har ikke barn selv, men er lærer og møter ganske mange ungdommer hver dag. Min erfaring er desto mer konsekvent jeg er med reglene mine, desto mer frihet kan jeg gi elvene mine. Hvis de vet hvor grensene er og at de er absolutte, så lærer de seg også ganske fort å ta ansvar for handlingene sine. Min erfaring er at veldig mange ungdommer er vant til å forhandle seg frem til å få de resultatene de vil - de regner med å kunne gi og ta litt på grensene. Desto bedre man klargjør grensen for dem, forklarer hvorfor den er der og hvilke konsekvenser overtramp får, desto mindre sannsynlig er det at de går over grensen. Også må man være villig til å gjennomføre konsekvensen hvis noen går over grensen. For hvert år som lærer blir jeg litt og litt strengere på grensene mine og jeg opplever at det gjør klassene mine tryggere, roligere og jeg kan bruke mer tid på det de skal lære. 

For å dra parallellen så opplever jeg det samme som hundeeier, desto klarere rammer jeg har, desto mer svart/hvit jeg er i forhold til hunden min, desto enklere er det for hunden min å forstå når den gjør rett og når den gjør galt. Det betyr ikke at jeg på noen måte må være slem med hunden min, bare konsekvent. Jeg liker PF/NF tankegangen, alltid være i forkant, legge opp til at hunden hele tiden skal lykkes også den mer tenkende måten å tilnærme seg treningen på - for meg er det en utfordring. Men samtidig så ser jeg at med den hunden jeg har nå, så klarer jeg ikke å få til å bare jobbe innen den delen av kvadranten, jeg må bruke alle virkemidlene i læringsteorien. Desto flinkere jeg blir i timingen min og desto større verktøyskassa mi blir, desto tryggere og enklere opplever jeg at min hund blir. 

Siden jeg først bapler på så synes jeg at det er litt synd at frontene blir så harde mellom trenere - det å bruke PS betyr ikke at man er slem med hunden sin. PS kan også være at man kremter lett, eller at man sier et bestemt NEI og fjerner hunden fra situasjonen uten noen form for fysisk avstraffelse. PF/NF kan ofte oppleves uklart for hunden og kan dermed føre til mye frustrasjon og stress hos individene, i shaping spiller man jo på en viss mengde frustrasjon for å få hunden til å gjør litt mer og litt mer for å få hvert klikk. Hunder takler ulik metodikk ulikt. Og jeg skulle på mange måter ønske at hundetrenere hadde større toleranse ovenfor hverandre og sluttet å rope PØLSETANTE og HUNDEMISHANDLER hele tiden...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stor tro på positiv innlæring og tror det er den beste måten å lære hunden nye ting på. Når det gjelder innlært atferd og normal hundeskikk tror jeg ikke alltid på positivt. Hvis jeg hadde etterlevd det med min ville han bare rakt meg fingeren og gitt F... Han er typen som, de få gangene han får lillefingeren, bare gir blanke i hyggelige "nei" og vennlige innkallinger. Han trenger tydelige beskjeder og det gjerne hver eneste gang han prøver seg på noe bøll, for i det hele tatt å være en trivelig kar. Han er ekstremt sta og egenrådig da, samtidig som han er verdens største mammadalt ? Jeg tror ikke det finnes noe som heter fasit når det gjelder levende vesen. Den teorien som kaller seg det tror jeg man skal få tygge bittert i seg når bikkja stikker til ei fristende løpetispe eller til naboens nygrillede biff... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...