Gå til innhold
Hundesonen.no

hund som biter


baldro
 Share

Recommended Posts

jeg har en Cairn terrier på 5år som har et stort problem med andre hunder.

Han bjeffer desperat og drar seg mot dem mens han glefser når vi møter dem på tur. Vi har trent mye og han klarer og passere noen hunder men har noen hunder som aldri går f.eks schæfere og huskyer. Han ble bete av en schæfer som valp så tror det er grunnen. 

Men det egentlige problemet er at han har klart å slite seg bra båndet sitt 3 ganger for å angripe forskjellige hunder, en gang når søskenbarnet mitt passet han og det endte med att når hun skulle få han tilbake beit han hun men det var ikke gjennom huda. Andre gangen var det med min mor og da endte det med att han bet hun og hun fikk en blå negl. tredje gangen var også med min mor men da var det eigeren av den andre hunden som prøvde å skille de og det endre med att han beit henne i lillefingeren, han bet gjennom huda og hun tror den er brukket. 

Hva skal jeg gjøre med dette?

Han er også sånn att hivsman kommer borti han mens han sover skvetter han til og knurrer og av og til glefser, han har bete kanskje to ganger når dette har skjedd.

ellers er han en fantastisk hund men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hm du har en fantastisk hund som flyr på andre hunder. Har i denne sammenhengen bitt tre ganger. Og når han sover og skvetter så har han bitt to ganger og knurra og glefset varselglefs. Det vil jeg ikke kalle en fantastisk hund. Men sannsynligvis en som er usikker jeg ville foreslått et dressurkusr på dere det så du kan fortelle at han kan slappe av fordi DU passer på. Hvis det har kommet over kort tid så også en tur til vetrinæren fordi smerter kan gjøre at hunder reagerer dustete. Beklager krast svar. Håper du får fram alt godt med han og tryggheten han kan inneha

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, baldro skrev:

*klippe*

ellers er han en fantastisk hund men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dette.

 

3 minutter siden, lijenta skrev:

Hm du har en fantastisk hund som flyr på andre hunder. Har i denne sammenhengen bitt tre ganger. Og når han sover og skvetter så har han bitt to ganger og knurra og glefset varselglefs. Det vil jeg ikke kalle en fantastisk hund. Men sannsynligvis en som er usikker jeg ville foreslått et dressurkusr på dere det så du kan fortelle at han kan slappe av fordi DU passer på. Hvis det har kommet over kort tid så også en tur til vetrinæren fordi smerter kan gjøre at hunder reagerer dustete. Beklager krast svar. Håper du får fram alt godt med han og tryggheten han kan inneha

 

Les innlegget en gang til. H*n skriver at hunden ELLERS er en fantastisk hund, og det kan jeg tro på. Jeg kjenner også hunder som er dust i noen sammenhenger, men fantastisk ellers. Hunder som biter vil man jo ikke ha, så da må man aldri la hunden få sjansen til det heller. Jeg har en tispe som er tidvis meget sur, og da holder jeg henne unna situasjoner som kan bli et problem. Jeg lar for eksempel aldri barn klappe henne.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste jeg kan tenke er at når dere vet dere har en slik hund og har så dårlig utstyr at det ryker og hunden får mulighet til å skade andre hunder og mennesker så burde det være første pri å skaffe seg utstyr som holder hunden. Den er ikke akkurat en Rottweiler det burde være mulig å kjøpe sele, halsbånd og line som holder tullingen når han holder på.

Det neste er å trene masse på passeringer. Belønn god oppførsel med godbiter eller leke og bare trekk han med dere når han er dust. Ikke la han få stille seg opp å være idiot. Ikke la han gå på den siden som er nærmest den andre hunden og ikke dull med han eller løft han opp.

Tro meg de fleste bryr seg ikke om tullete hunder så lenge eieren har kontroll og ikke lar den slippe til deres hund :) de fleste hunder har vært eller er dust under enkelte passeringer.

Det at han har bitt når dere skilder hundene er fordi det er så mye adrenalin i kroppen og hunden ikke alltid tenker før den slenger kjeften rundt seg. Den biter i det som tar tak i den for å beskytte seg eller komme seg løs.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå over til en god sele, og finn et bra passeringskurs. Hunden din er sannsynligvis fryktaggressiv, og trenger å lære at han ikke skal være redd for at de andre kommer bort (noe som er DIN oppgave å hindre så langt du kan) og hvordan han skal oppføre seg når dere passerer andre hunder.

Du kan godt starte med å trene kontakt, og øke avstanden masse når dere passerer andre hunder. Gå over veien, inn i en innkjørsel eller hva som er muligheten, og gi hunden din godbiter for å følge med deg når den andre går forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...