Gå til innhold
Hundesonen.no

Problemer om natten/separasjonsangst(?)


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi sliter voldsomt med valpen vår om natten og kan trenge noen tips hvis noen har erfaring med dette.

Kort om hunden: Valpen er en tre måneder gammel petit brabancon hannhund. Vi fikk den da den var 10 uker, så vi har altså hatt den i to uker nå. 
Sosialisering har gått veldig bra og valpen går godt sammen med barn så vel som voksne, og andre hunder. Valpen er ellers lykkelig og full av energi.
Alt er vel med andre ord, bortsett fra en ting: Den takler ikke å være "alene" når den skal sove. Vi har tenkt at den skal sove i buret sitt om natten, 
men dette har absolutt ikke gått som planlagt. Vi har buret på soverommet vårt inntil videre, men planen er at den skal ha sitt eget rom etterhvert. 

Vi har prøvd mange tilnærminger her, men det blir ekstreme mengder med hyl og bjeffing uansett hva vi har prøvd. 
Da snakker jeg ikke om såre klynk altså, men total panikk.

Vi har gått frem "etter boken" med tanke på burtrening. Gitt den godbiter i buret, roset valpen når den er rolig i buret. Tatt  det hele veldig gradvis. 
Den virker ikke å være redd for buret i seg selv. I skrivende stund ligger den og sover i buret sitt for eksempel...

En åpenbar feil vi sikkert har gjort er at vi har tatt den opp i sengen til slutt hver eneste natt så langt, bortsett fra i går da vi prøvde noe nytt:
Åpent bur på gulvet, mens vi lå  i  sengen. Etter 2,5 timer med klynking og litt bjeffing (ikke ekstrem desperat bjeffing denne gangen) 
og iherdige forsøk på å komme seg opp i sengen klarte han utrolig nok å hoppe opp i sengen som er ganske høy.
Da gav jeg opp og la meg på sofaen med han. Det er i hvert fall helt slutt på å ha han i sengen har vi bestemt.

Hovedproblemet med buret vi har nå er at han biter på gitteret og setter seg bom fast med munnen. Da blir panikken total.

Vi lurer også på om det er snakk om generell separasjonsangst. Valpen klynker f.eks fælt dersom man går på do og den ikke får bli med inn... Den har aldri vært alene.
Er det noen som har noen hjelpende råd? Det ville vi satt enormt stor pris på.

Skrevet
26 minutter siden, Helical skrev:

Hei!

Vi sliter voldsomt med valpen vår om natten og kan trenge noen tips hvis noen har erfaring med dette.

Kort om hunden: Valpen er en tre måneder gammel petit brabancon hannhund. Vi fikk den da den var 10 uker, så vi har altså hatt den i to uker nå. 
Sosialisering har gått veldig bra og valpen går godt sammen med barn så vel som voksne, og andre hunder. Valpen er ellers lykkelig og full av energi.
Alt er vel med andre ord, bortsett fra en ting: Den takler ikke å være "alene" når den skal sove. Vi har tenkt at den skal sove i buret sitt om natten, 
men dette har absolutt ikke gått som planlagt. Vi har buret på soverommet vårt inntil videre, men planen er at den skal ha sitt eget rom etterhvert. 

Vi har prøvd mange tilnærminger her, men det blir ekstreme mengder med hyl og bjeffing uansett hva vi har prøvd. 
Da snakker jeg ikke om såre klynk altså, men total panikk.

Vi har gått frem "etter boken" med tanke på burtrening. Gitt den godbiter i buret, roset valpen når den er rolig i buret. Tatt  det hele veldig gradvis. 
Den virker ikke å være redd for buret i seg selv. I skrivende stund ligger den og sover i buret sitt for eksempel...

En åpenbar feil vi sikkert har gjort er at vi har tatt den opp i sengen til slutt hver eneste natt så langt, bortsett fra i går da vi prøvde noe nytt:
Åpent bur på gulvet, mens vi lå  i  sengen. Etter 2,5 timer med klynking og litt bjeffing (ikke ekstrem desperat bjeffing denne gangen) 
og iherdige forsøk på å komme seg opp i sengen klarte han utrolig nok å hoppe opp i sengen som er ganske høy.
Da gav jeg opp og la meg på sofaen med han. Det er i hvert fall helt slutt på å ha han i sengen har vi bestemt.

Hovedproblemet med buret vi har nå er at han biter på gitteret og setter seg bom fast med munnen. Da blir panikken total.

Vi lurer også på om det er snakk om generell separasjonsangst. Valpen klynker f.eks fælt dersom man går på do og den ikke får bli med inn... Den har aldri vært alene.
Er det noen som har noen hjelpende råd? Det ville vi satt enormt stor pris på.

Det er jo ikke noe problem å ha hundene i sengen, selv om man ikke vil ha dem der senere, problemet kommer jo når man etter mas tar den opp likevell og "belønner" den adferden. For det valpen lærer da er jo at viss jeg gjør sånn så får jeg komme opp. Det vil jo fortsatt være mulig å endre på, men hver erfaring den har fått på at det fungerer å ikke gi seg vil jo føre til at den holder på desto lengre neste gang. 

Mitt forslag, ta en kveld der det ikke er noen hast med å få sove (altså en dag man ikke har noe spesielle planer dagen etter eller at man må opp tidlig e.l.), gå en grei runde med hunden som noe av det siste dere gjør før dere skal legge dere så hunden er litt sliten (og da kanskje gir seg litt raskere), gå å legg dere, ta med en bok eller noe å la det stå til. Kan jo prøve å gjøre dette på dagtid også, om det forstyrrer naboer på kvelden, bare trene på at du/dere er i sengen og han ligger på gulvet, evnt legg dere tidligere enn dere bruker å ta med en bok eller film på pc e.l. for å slå ihjel tiden og å få noe annet å tenke på.. Jeg er ikke så veldig god på å ignorere, så jeg personlig ville nok trent inn "legg deg" så den vet hva det betyr også avbrutt hver gang den begynner å bråke og tulle og bare geleidet den tilbake på plass å bedt den legge seg. Hopper den opp i sengen så er det bare å ta den ned igjen. 

Buret ville jeg ha droppet å ha stengt, ihvertfall til dere evt vet at det er nødvendig.. Spesielt de som driver å kaver og protesterer er kjempeskummelt i slike bur, som dere har sett selv, de kan henge seg fast både med munn, ben osv og det kan føre til store og stygge skader. Det med tygging kan jo bli bedre om dere bare får et litt mer positivt forhold til det og får brutt vanen, så ville bare ha unngått hele problemet til å begynne med. 

Uansett hva dere velger så velg en ting å hold dere til det og gjennomfør når dere begynner,det tar tid å bryte sånn adferd og å bytte mellom metoder vil bare forvirre de. Er det en kveld det bedre å bare ikke prøve enn å prøve også gi seg halvveis. 

Edit: Hvorvidt valpen har separasjonsangst eller ikke er jo vanskelig å si noe om herfra uten å ha sett den i forskjellige situasjoner og hvordan den reagerer. Mange kan reagere voldsomt på noe de ikke vil også uten at det nødvendigvis har noe med angst å gjøre. Men at den ikke liker å ligge i bur ved siden av sengen med folk rett ved tror jeg har lite med separasjonsangst å gjøre ihvertfall. Det har nok mer med at den ikke vil, den vil heller være i sengen med dere. At den sutrer når dere går på badet trenger heller ikke ha noe med separasjonsangst å gjøre, det har flere av mine valper gjort også, og den ene gjør det litt enda i en alder av snart to år, ingen av dem har eller har hatt problemer med å være hjemme alene. 

  • Like 2
Skrevet

Når min hund var på samme alder (i fjord sommer) så hadde jeg han i sengen. Han trengte den nærheten til han var 4-5 måneder. Etter det gikk det fint å sove på gulvet, i sin egen seng. Var en stund jeg måtte være streng å ta han ned fra sengen hver gang han gikk opp, men det gav han seg meg etter en måned. Nå legger han seg i sin egen seng,og kommer opp om morgenen for litt kos. 

Ellers så fikk du et veldig fint svar over her :) 

 

Skrevet

Takk for et klokt og godt svar, Malamuten. Betryggende at man også kan utsette litt også, Snoffe.  I natt sov han i buret sitt hele natten. Etter fire timer med klynking og to vellykkede forsøk i å komme seg opp i sengen. En beinhard natt både for far og valp altså, men vi fortsetter i samme tralten fremover.

Fikk en litt rar reaksjon da jeg sto opp og gikk bort til buret der han lå i dag morges. Kanskje han var trøtt, for han ble liggende i buret. Jeg så for meg at han ville bykse ut i total lykkerus. :) I dag merker jeg at han er litt annerledes. Nesten litt skeptisk til hva jeg skal finne på og fotfølger meg med enda større innsats. Men han er ikke like interessert i å ligge i fanget. De siste to ukene har han vært på fanget omtrent hver gang han har hatt muligheten. På eget initiativ altså, vi har aldri plassert han på fanget. Lurer på hvordan det blir nå i kveld. Ser for meg nye timer med klynking. :bye:

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...