Gå til innhold
Hundesonen.no

Den første uken med valp


Fuglehund11
 Share

Recommended Posts

Hei. Nå får vi valp om noen uker og vi gleder oss veldig. Vi henter valpen i trondheim og vi skal fly til oslo. Når vi kommer da er vel både vi og valpen slitne og skal bare slappe av. Men det jeg lurer på er de neste dagene. Kan man da begynne med enkle øvelser som sitt,kom? Kontakt trening er også noe man skal begynne med tidlig ialefall som jeg har hørt. Når skal man begynne med sånne ting. Det er en fuglehund vi skal ha og når er det man kan begynne og starte forsiktig med trening til jakt? Også miljøtrening er vel viktig og starte med ganske tidlig. Når skal man begynne med alle tingene og er det noen tips ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Fuglehund11 skrev:

Hei. Nå får vi valp om noen uker og vi gleder oss veldig. Vi henter valpen i trondheim og vi skal fly til oslo. Når vi kommer da er vel både vi og valpen slitne og skal bare slappe av. Men det jeg lurer på er de neste dagene. Kan man da begynne med enkle øvelser som sitt,kom? Kontakt trening er også noe man skal begynne med tidlig ialefall som jeg har hørt. Når skal man begynne med sånne ting. Det er en fuglehund vi skal ha og når er det man kan begynne og starte forsiktig med trening til jakt? Også miljøtrening er vel viktig og starte med ganske tidlig. Når skal man begynne med alle tingene og er det noen tips ?

Sånne enkle ting er det bare å begynne med, egentlig kan dere jo begynne med hva som helst så lenge dere greier å legge læringen på et nivå som passer valpen :) Lite forstyrrelser (helst inne i stua til å begynne med), belønne hver gang valpen titter på dere av seg selv uansett grunn, korte økter, tren på en ting i gangen, ikke bland forskjellige ting i samme økt, hyppig belønning, ikke noe kjeft når den ikke forstår osv. Selv de mest avanserte øvelsene kan jo brytes ned i enkle delmomenter sånn at man kan begynne å legge grunnlaget tidlig selv om det kanskje er lenge til hele øvelsen er ferdig :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste jeg lærer mine valper er hva de heter, "nei", "vær så god" og "kom" - jeg skiller mellom "kom hit hvor jeg er" og "kom hit på plass i utgangsposisjon", altså om det er en hverdagssituasjon eller en lydighetskonkurranse. Jeg liker også at de har en forståelse av "vent" eller "bli".

Og selvfølgelig gå relativt pent i bånd.

Også all miljøtreningen, men det er jo bare sånt en gjør, og ikke terper på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du synes det blir mye, så senk skuldrene og fokuser på det viktigste. Valpen må ikke kunne alt med en gang, og flere ting kommer av seg selv i hverdagens interaksjon med hunden. Du skal slappe av og kose deg med valpen også, valpetiden går så altfor fort - sosialisering, miljøtrening, håndteringstrening, stueren-trening og hverdagslige ting er førstepri. Men valpen lærer jo også å gå i bånd når dere er ute på tur, den lærer hva den heter hver gang du bruker navnet, den lærer "vent" når den ikke får stupe ut av bilburet med en gang, den lærer "vent" og "vær så god" når du fôrer den, den lærer "nei" når du rolig avbryter gnaging på stolbein og storetåa, også videre.

Jeg pleier å belønne valpen hver gang den kommer bort til meg når vi er på tur eller i hagen, og kaller det kom - da bygger du en positiv assosiasjon. Kombinert med dette roper jeg valpen til meg når den er i nærheten, har litt fokus på meg, eller i hvert fall ikke er kjempeopptatt med noe annet, for å øke sjansen for å lykkes. Så heves kravene etter hvert som valpen klarer mer.
Er valpen super-selvstendig, kan du trene med langline, og hjelpe valpen til deg med et lite drag i lina og masse belønning når den kommer av seg selv til deg. Noen valper kommer glade og fornøyde bare du sier noe og gir en kvart tørr frolic, andre krever mer hoolabalooba for å finne ut at du er kul nok til å svinse innom.

Utgangsposisjon er en lydighetsøvelse, så det får en annen kommando, og en annen tilnærming. Jeg har en unghund som jeg trener lydighet med først nå, og han har fått første tilnærming til "på plass" ved at jeg plasserer oss så han sitter korrekt, også "hjernevasker" jeg ham på at det heter på plass. Så er det flere måter å gå videre derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...