Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har fått forespørsel om å låne ut hannen min til paring og i utgangspunktet er jeg positivt innstilt da jeg syns det virker som en god kombinasjon. Men så er jo jeg helt grønn på dette så jeg kunne trengt litt hjelp til å bestemme meg.

Jeg skal være ærlig å si at jeg fikk bakoversveis da jeg så på stamtavlen til denne tispen da det på farssiden er mye og, i mitt hode, grov innavl. Med slektninger så nære som halvsøsken paret med hverandre. Faren til denne tispa har da altså en innavlkoeffisient på over 15 %, mens moren har 0 %.

Og her er det jeg ikke forstår: Tispa har også 0 % innavlskoeffisient, selv med så mye innavl bakover i linjene.. Hvordan går det an?

Min og hennes vil ha en innavlsgrad på 0,8 % og vil dermed være godt innafor retningslinjene til NKK. Men er det godt nok når vi ser bakover i linjene?

 

Håper noen med litt mer erfaring og peiling kan hjelpe meg her!

Skrevet
16 minutter siden, Line skrev:

Utavl nuller ut innavl på den ene siden av familien, sånn enkelt forklart.

Ok, takk. Så om kombinasjonen ellers er vettug er ikke innavlen på farssiden noe å bry seg om?

Skrevet
1 time siden, netpuppy skrev:

Ok, takk. Så om kombinasjonen ellers er vettug er ikke innavlen på farssiden noe å bry seg om?

Feil.

En kan ikke utelukkende bruke kalkulator og prosentsatser når en tenker avl - en må huske på genetikken også. 

Det som er doblet på tispas farsside forsvinner ikke, men den genetiske arvemassen "vannes ut" når en utavler i neste og neste og neste generasjon, og jo lenger bak i stamtavla jo mindre sjanse for at det dukker opp. Men en må alltid huske på hva som ligger bakover.

Nå er det heller ikke slik at innavl automatisk er negativt - om det er bra hunder (både eksteriørt, mentalt, helsemessig, bruksmessig eller hva som nå er viktig for den rasen) som det linjeavles på, så er jo det positivt. Men da skal en kjenne avlsdyrene meget godt, og vite hva som ligger der. Hvis for eksempel den hunden det er linjeavlet på er bærer av en sykdom, så øker jo sjansen for at senere generasjoner ikke bare blir bærere, men også affisert - selv om en ikke vet at den hunden er bærer. 

Altså, poenget mitt er at ingen på Hundesonen med et fornuftig forhold til avl kan fortelle deg om den tispas stamtavle er avskrekkende eller ikke. Det at kombinasjonen med den tispa og din hannhund gir så lav innavlsgrad, forteller at de har få felles individ i den stamtavla. Men det spiller ingen rolle om en kombinasjon har lav innavlsgrad, hvis de hundene som er i stamtavla bærer på "samme driten". Så ikke heng deg opp i tall, men gjør deg kjent med hundene i stamtavla.

Og når det er sagt - hvor mange generasjoner har du sjekket innavlsgrad for? Jeg synes mindre enn fem generasjoner er henimot uten hensikt. Altfor mange stopper på besteforeldrene, og aner ikke hva som ligger bakover. 

Avlsarbeid er ikke matematikk. 

  • Like 10
Skrevet

Tusen takk for et godt og utfyllende svar @SFX! At noen tar seg tid og bryet med å forklare så grundig er gull verdt for oss nybegynnere. Jeg snakket med både eieren av tispa og valpeformidler om bekymringene mine og begge mente at det likevel var en god kombinasjon. Når jeg så bakover i linjene så det også ut som gode, friske hunder så det var ikke noe avskrekkende der i og for seg.. Så jeg endte med å gjennomføre parringen - så får vi se om det blir valper av det. Veldig spennende!

Jeg så forresten 6 generasjoner bakover. Jeg prøvde å se 8, men da ble det litt mangelfullt på tispas side - jeg tipper fordi hun er import.

Skrevet
4 timer siden, netpuppy skrev:

Tusen takk for et godt og utfyllende svar @SFX! At noen tar seg tid og bryet med å forklare så grundig er gull verdt for oss nybegynnere. Jeg snakket med både eieren av tispa og valpeformidler om bekymringene mine og begge mente at det likevel var en god kombinasjon. Når jeg så bakover i linjene så det også ut som gode, friske hunder så det var ikke noe avskrekkende der i og for seg.. Så jeg endte med å gjennomføre parringen - så får vi se om det blir valper av det. Veldig spennende!

Jeg så forresten 6 generasjoner bakover. Jeg prøvde å se 8, men da ble det litt mangelfullt på tispas side - jeg tipper fordi hun er import.

Bare hyggelig :)

Ja, DogWeb har sine svakheter, for eksempel at importer og utenlandske hunder ikke kan spores tilbake til Adam og Eva. Mangler det hunder, så er det garantert fordi de er utenlandske (da ser jeg bort fra raser som har hatt åpen stambok). For oss nerder finnes det egne program en kan laste ned, for å legge inn hundene selv, så en får mer nøyaktige tall. Det er greit å ha hvis en for eksempel skal bruke en utenlandsk hannhund som ikke ligger i DogWeb, eller det er få forfedre ført opp. 

Jeg sitter mye med word/excel, og skriver inn hundene manuelt i en stamtavlemal, noterer meg det jeg har av viktig informasjon - røntgenresultat på søsken, halvsøsken og avkom; levealder og dødsårsaker; helseplager. Med litt fargekoder og et eget forkortelsessystem kan jeg dermed se om en planlagt kombinasjon vil gi meg over-representasjon av magedreining eller livmorbetennelser eller korsbåndsskader eller andre ting som er viktig for meg i mitt oppdrett. Det er ikke sånt som står i DogWeb, og krever jo nettverk, tilgang og oversikt over databaser, research, snowballing, løgndetektor og en klype salt. Men det er i hvert fall slik jeg jobber - jeg vil kjenne individene, og ikke bare se på et prosenttall. Det gjør jeg både på egne kombinasjoner og på forespørsler om å bruke min hannhund. 

Men jeg er nok ikke helt gjennomsnittlig :P

Lykke til med valpeplanene!

  • Like 4
Skrevet
11 minutter siden, SFX skrev:

Bare hyggelig :)

Ja, DogWeb har sine svakheter, for eksempel at importer og utenlandske hunder ikke kan spores tilbake til Adam og Eva. Mangler det hunder, så er det garantert fordi de er utenlandske (da ser jeg bort fra raser som har hatt åpen stambok). For oss nerder finnes det egne program en kan laste ned, for å legge inn hundene selv, så en får mer nøyaktige tall. Det er greit å ha hvis en for eksempel skal bruke en utenlandsk hannhund som ikke ligger i DogWeb, eller det er få forfedre ført opp. 

Jeg sitter mye med word/excel, og skriver inn hundene manuelt i en stamtavlemal, noterer meg det jeg har av viktig informasjon - røntgenresultat på søsken, halvsøsken og avkom; levealder og dødsårsaker; helseplager. Med litt fargekoder og et eget forkortelsessystem kan jeg dermed se om en planlagt kombinasjon vil gi meg over-representasjon av magedreining eller livmorbetennelser eller korsbåndsskader eller andre ting som er viktig for meg i mitt oppdrett. Det er ikke sånt som står i DogWeb, og krever jo nettverk, tilgang og oversikt over databaser, research, snowballing, løgndetektor og en klype salt. Men det er i hvert fall slik jeg jobber - jeg vil kjenne individene, og ikke bare se på et prosenttall. Det gjør jeg både på egne kombinasjoner og på forespørsler om å bruke min hannhund. 

Men jeg er nok ikke helt gjennomsnittlig :P

Lykke til med valpeplanene!

Veldig god beskrivelse av stamtavlegraving. Sånn driver også jeg på, men jeg har et eget stamtavleprogram hvor jeg legger inn alle mulige ting :)

Skrevet
1 time siden, Snøfrost skrev:

Veldig god beskrivelse av stamtavlegraving. Sånn driver også jeg på, men jeg har et eget stamtavleprogram hvor jeg legger inn alle mulige ting :)

Hvilket program bruker du? Jeg hadde et på en tidligere maskin, men det var bare plass til 50 hunder eller så i gratisversjonen, så ikke veldig nyttig uten å betale mye.

Skrevet
8 timer siden, SFX skrev:

Hvilket program bruker du? Jeg hadde et på en tidligere maskin, men det var bare plass til 50 hunder eller så i gratisversjonen, så ikke veldig nyttig uten å betale mye.

Breeders' Assistance (har en etterhvert gammel katteversjon, men den fungerer så gidder ikke å betale for å få hundeversjonen.Medfører bare litt ekstra arbeid).

Er fornøyd med programmet, har vel hatt det i over 10 år nå.

 

Skrevet
13 timer siden, Wachita skrev:

@SFX oi, hadde vært kult å sett hvordan det så ut på bilde, evt fil! Hadde vært kjekt å sjekke rundt i forhold til avl på vår lille!

Det er bare ei liggende wordfil hvor jeg har laget tabell, slått sammen eller delt opp celler til det er stamtavle i syv-åtte generasjoner, og fylt ut med informasjon jeg finner. Vi har flere egne databaser for min rase, så er det de nordiske kennelklubbenes databaser, oppdretteres hjemmeside, samtaler, og andre kilder. Det blir mer enn ei side, selvfølgelig, men jeg kjenner mitt eget system. Hundens navn er skrevet i en farge om den har blitt over en viss alder (levealder er veldig viktig for meg), navnet er knallrødt om jeg ikke har sikker informasjon, også videre. I noen program en kan laste ned blir hundens navn farget om den har en tittel, så jeg har bare adoptert det - men velger levealder framfor championat.

6 timer siden, Snøfrost skrev:

Breeders' Assistance (har en etterhvert gammel katteversjon, men den fungerer så gidder ikke å betale for å få hundeversjonen.Medfører bare litt ekstra arbeid).

Er fornøyd med programmet, har vel hatt det i over 10 år nå.

Takk for tips, da skal jeg titte på det. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...