Gå til innhold
Hundesonen.no

Munnkurv tabbe


newbie75
 Share

Recommended Posts

Ja, nå har jeg gjort en stor tabbe. Ta munnkurven rett på uten å lese på forhånd at man skulle jo gjøre det gradvis og ikke bare 1-2-3 nå har du munnkurv. 

Gå på tur med hunden nå: 

han prøver å ta munnkurven av med å dytte seg selv etter bakken som en bulldozer, ruller rundt i gresset, prøver å ta det av med bena sine. Når han går noe så har han hodet kun nede og snuser rundt. Er en sånn nettmunnkurv, den er over snuten og han kan ta imot godbit eller pese osv. 

I dag fikk han et lite sår på snuten for han dyttet snuten over bakken og traff en liten tregren. 

Har prøvd i to dager nå, på flere turer men virker ikke som han aksepterer den. Kan jo ikke la han skade seg heller i sine forsøk å ta den av. Er det bare å gi opp hele munnkurven ? 

Utfordringenen da er at han hopper høytt og biter etter hånden, sist så rev han  kraftig i jakke så jeg ble rett og slett litt småredd. Før Munnkurv bruk så prøvde jeg å binde rundt stolper, avledning, stå på båndet men hadde håpet å få lært han å gå fint da etter sommerferien er over så hadde det vært greit at 14 åringen kunne lufte han litt etter skolen.

Noen råd ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Om du et så usikker på hunden din at du føler for å putte på den munnkurv så fins det bare to råd egentlig: meld deg på kurs og få seg en privattime med en flink instruktør. Jo mer usikker du er på hunden din jo verre blir det. Gjør det nå! 

Har du kontaktet oppdretteren? Kanskje de har noen råd? Mange oppdrettere stiller opp om man reiser til de og bruker noen timer gratis med råd og vink om håndtering. 

Og når du ikke klarer håndtere hunden din så skal du ikke forvente at 14 åringen klarer det. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er en omplasserings blandingshund. Første kurs her er i slutten av august og det er en stund til. 

Utenom det å hoppe og glefse etter/bite så er han verdens skjønneste. Mestparten av turen går fint, er bare når vi snur for å gå hjem at han blir vill. 

Hvordan ville du håndtert det ? 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, newbie75 skrev:

Ja, nå har jeg gjort en stor tabbe. Ta munnkurven rett på uten å lese på forhånd at man skulle jo gjøre det gradvis og ikke bare 1-2-3 nå har du munnkurv. 

Gå på tur med hunden nå: 

han prøver å ta munnkurven av med å dytte seg selv etter bakken som en bulldozer, ruller rundt i gresset, prøver å ta det av med bena sine. Når han går noe så har han hodet kun nede og snuser rundt. Er en sånn nettmunnkurv, den er over snuten og han kan ta imot godbit eller pese osv. 

I dag fikk han et lite sår på snuten for han dyttet snuten over bakken og traff en liten tregren. 

Har prøvd i to dager nå, på flere turer men virker ikke som han aksepterer den. Kan jo ikke la han skade seg heller i sine forsøk å ta den av. Er det bare å gi opp hele munnkurven ? 

Utfordringenen da er at han hopper høytt og biter etter hånden, sist så rev han  kraftig i jakke så jeg ble rett og slett litt småredd. Før Munnkurv bruk så prøvde jeg å binde rundt stolper, avledning, stå på båndet men hadde håpet å få lært han å gå fint da etter sommerferien er over så hadde det vært greit at 14 åringen kunne lufte han litt etter skolen.

Noen råd ?

 

Mine har fått god tid til tilvenning av munnkurv, eller ihvertfall den ene av dem, men ingen av dem aksepterer den fordi om. De aksepterer å få den på, de kan sitte pent å vente på en godbit, de kan la den være i fred i korte perioder av gangen om de får beskjed om det og de glemmer den når vi er ute å gjør gøyale ting som feks ski eller sykkel, så lenge vi er i bevegelse that is, alt ellers så er det eneste som står i deres hode å få av seg den der ekle tingen, selv om de har brukt den mye i perioder, selv med tilvenning. Noen hunder liker det bare ikke. Du kan godt bruke den uansett, men da må du korte inn båndet å gi beskjed om at han skal la den være å så sørge for å hindre han i å prøve å gni den av seg. Kanskje blir han vandt til den, kanskje ikke, det må du nesten bare prøve å se, men du må hindre hans forsøk i å ta den av seg. 

Er det lenge til kurs så se om det kanskje er mulighet for at noen kan gi dere en privattime? Det er veldig dumt om dere skal bli redd for han oppe i det hele her, og et tips til deg/dere, selv om dere ønsker at 14 åringen skal kunne lufte hunden etter skolen når den starter igjen så ta og glem det et lite øyeblikk. Er hunden klar til da så er den det og det er flott, viss ikke så blir det garantert ikke bedre av at dere stresser mot et uoppnåelig mål og det er jo ikke verdens undergang, betyr jo bare at hunden må holde seg litt lengre, men det greier de. Sånne her ting krever gjerne litt arbeid, en metode som brukes over tid til det synker inn og hunden lærer. Akkurat hvor lang tid er vanskelig å si, det varierer, men det siste dere trenger er en tidsfrist å forholde dere til. Dere må finne en metode, velge den og holde dere til den så lenge som nødvendig. Begynner dere å prøve masse forskjellig så blir det bare vanskelig for hunden å forstå å ting tar lengre tid. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, newbie75 skrev:

Er en omplasserings blandingshund. Første kurs her er i slutten av august og det er en stund til. 

Utenom det å hoppe og glefse etter/bite så er han verdens skjønneste. Mestparten av turen går fint, er bare når vi snur for å gå hjem at han blir vill. 

Hvordan ville du håndtert det ? 

 

 

Jeg ville testa å gå en runde (altså ikke snu, bare gå i ring).
Da blir det ingen "brudd" i turen å gire seg opp over.
De aller fleste steder er det mulig å lage seg en sånn type turrute.
Ikke sikkert det hjelper i det hele tatt, men er en veldig enkel ting å prøve på, som umulig kan ødelegge annen trening :) 


 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liten oppdatering, byttet til halti og det er en drøm å gå på tur med han nå. Ingen hopping og glefsing og drar ikke i det hele tatt. Tenker at vi prøver dette en stund og så tester å fjerne halti helt for å se om han har knekt koden å gå fint. 

Tok han på stranden i går og lot han løpe langt i linje, han ble veldig glad for å kunne løpe i full fart ut i vannet og sprette rundt og løpe friere rundt. 

Vet et at tidligere eier ikke brukte linje på han, så var nok en ny      opplevelse. tenker at slike turer 3x i uken til å begynne med vil gjøre han litt godt. Ropte kom og begynte å gå andre veien, men han hørte kun på det når han skjønte at det ventet en godbit. 

 

 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, newbie75 skrev:

 Ropte kom og begynte å gå andre veien, men han hørte kun på det når han skjønte at det ventet en godbit. 

 

Det gjør ingenting, du kan fint fortsette med det en god stund. Når han får belønning hver gang han kommer så vil det etterhvert bli en vane og du kan variere og fade ut belønningen etterhvert. Men det viktige nå er å etablere adferden. Et steg nærmere for hver gang han kommer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...