Ville hunden din beskyttet deg?

[Taz]

Er som mangen her inne veldig klar over at en hund kun beskytter seg selv, men det er jo mangen tilfeller som setter tvil i det.

Foreks Kineseren til søs er jo ganske uforutsigbar, og en dag jeg kom inn døra så ble han skremt å kom helt bort til meg og knurra, det tolererte ikke Cody så han stilte seg forann meg og knurret på Benny til han gikk vekk. Noe som skjedde ganske kjapt.

Og dette var jo ett tilfelle der Cody var på den andre siden av rommet og ikke hadde noe som helst å gjøre med den situasjonen, alikevel valgte han å gå inn og fjerne Benny.

[Guest 2ne]

Dette var da en smule unyansert diskusjon? Det er vel ikke enten eller for alle hunder?

Jeg er enig med Akela jeg, det kommer an på hunden, eieren og situasjonen..

Gubbelille, Alaska Huskyen, ville nok latt meg klare meg selv. Han var en fredsommelig sjel som ikke bråka med noen, hverken folk eller dyr. Sikker på sin posisjon, og derfor ikke interessert i å bråke.. Han gikk unna konflikter han, uansett hvem det var med eller mellom..

Herverket veit jeg ville i hvertfall prøvd å true.. Om det er fordi han er redd for seg selv, om det er fordi han passet på meg, eller fordi han er usikker, whatever, er meg revnende likegyldig.. Det funka på den ene mentalpasienten som fotfulgte meg flere meter, han snudde når Herverket snudde seg og knurra fra langt nedi magen.. Og med Herverket tror jeg faktisk at han ville gått skrittet lenger om han hadde følt at han måtte, og hadde blitt pressa lenger (han hadde lært som valpe at tenner, enten det var å flekke de eller å glefse, kan løse situasjoner)

Zarten er en usikker sjel, så han ville vel "hjulpet" meg så lenge han trodde vi klarte oss sammen. Jeg tror, ut fra hvor "tøff" han later som at han er når han møter andre hunder og hvordan han reagerer om den andre hunden ikke bakker, at han sannsynligvis ville gjemt seg eller stukket av om det ble en reel konflikt..

Dinersen aner jeg ikke hvordan ville reagert, hun har en litt sånn "hjelper det ikke å skremme, hopper vi på de og koser istedet"-reaksjon når hun er usikker ellers.. Antageligvis ville hun løpt unna og kanskje stått og bjeffet på avstand..

Et annet aspekt i diskusjonen her, er hvorvidt det er ønskelig at hunden forsvarer eiere med liv og lemmer.. Jeg for min del, håper at mine hunder "feiger" ut om det skulle bli en reel farlig situasjon.. Hvordan blir det etterpå evt, tenker jeg på? Vil hunden fortsette å "blande" seg? Vil den holde seg til faktiske farlige situasjoner? Hvordan vil mitt forhold til hunden være etterpå? Mulig at jeg tenker sånn fordi at jeg har en paranoid belger, selv til belger å være, liksom.. Han har allerede noen merkelige meninger om hva som er farlig og ikke, han trenger ikke å finne ut at det hjelper å være bråtøff og bruke tenner.. Syns jeg..

Det er selvsagt mulig at jeg hadde følt det anderledes om jeg havnet i en situasjon hvor jeg trengte hjelp (som hun som ble overfalt av overgriperen i Sverige), men inntil da satser jeg på at utseende og evt lyd er prevantivt nok for eventuelle skumlinger..

[henrikke]

Enig med 2ne.. Vil ikke at min hund skal lære seg at tenner i bruk er en løsning, selv om han kanskje ville rukket opp til kneet eller noe på en onding..

Likevel, jeg synes nesten litt synd på innbruddstyven som lurte på om svigers hadde noe spennende han kunne rappe for flere år siden.han tok stigen, satte inn til verandaen i 2 etasje , som ledet opp til soverommet.

der, kunne svigers fortelle ,var følgende syn tilgjengelig i det rabbagasten kikket over kanten : et olmt blikk og tanngarden til nikki husky /schæferblanding..

han nærmest hoppet ned fra stigen i følge svigers sine memoarer..

[Guest Belgerpia]

"Nå har vi ikke sett hverken flukt eller angrep i løpet av testen og han fremstår som en stabil kar med full kontroll, men jeg tror kanskje at du dersom du møter en skummel mann en mørk kveld ikke bør stole på at denne karen vil redde deg......."

Sånn omtrent lød kommentaren fra dommerne etter at min lille elskling hadde gjennomført sin FA test med høy sigarføring.............

Jeg følte vel den gang at deres konklusjon ikke var helt feil, i dag - 7 år senere - så er jeg vel rimelig sikker på at de hadde rett - selv om han til tider kan virke en smule bøs - i alle fall om noen kødder med damene hans - men i en reell setting tror jeg han ville takket av og gått å lagt seg og ventet til det gikk over......

Med vår gamle damen er storyen en annen - er jeg alene hjemme så er det gamla som sover i senga med mor - missforstå meg rett - damen er slett ikke agressiv - langt derifra - hun er sosial og svært svært omgjengelig - elsker alt og alle og er heller svært utypisk for rasen i så måte. Like utypisk for de fleste av hennes rase (og den type linjer) er det også at hun ikke er redd for noe - og de tre gangene damen har blitt sint så har hun ment det - heldigvis har de hun har vært bøs på skjønt at gamla ikke kødder. Og nok en egenskap som vi er glade den gamle damen har er at når hun har sagt sin mening om tingenes tilstand og hun skjønner at meldingen er mottatt - så går hun over i "være vennlig familiehundmodus" og er en hyggelig dame tross alt...........

Derfor sover gamle damen med mor når mor er alene i huset i skogen - for det er ikke tvil i min sjel om at hun ville forsvart meg med livet som innsats dersom det var påkrevd .............. og når hun i tillegg er en like god fotvarmer som gubben og i tillegg snorker som han - vel - så fyller hun vel nesten alle kravene til en god sengepartner og er en helt grei stand-in.

Når dette er sagt så vil jeg faktisk tilføye at det nok skal ekstremt mye til før jeg pusher hundene mine foran meg i en ubehagelig situasjon - jeg tror jeg tør påstå at jeg antagelig ville være nært ved å ofre livet før jeg pusha en hund foran meg - det er min jobb å sørge for at mine firfotinger er trygge - jeg er lederen - men jeg håper da at dersom jeg er i ferd med å dø eller noe sånt at mine firbente venner ville trå til å gjøre en innsats for å hjelpe.............. - men de skal aldri behøve å føle at det er deres ansvar å passe på meg .................... det er mitt ansvar å holde flokken trygg

[Maria]

Det eneste jeg vet er at jeg aldri ville brutt meg inn i mitt hus, da jeg har en portisjente som knurrer helt villt om noen er på trappen etter sengetid. Da er hun virkelig skummel! Men når vedkomne er inne i huset er det bare fryd og glede..

[Roger]

Basenji er et flokkdyr egentlig. De kan være nok så uforutsigbare om du feks lufter 2 hanner som får øye på en annen hund men ikke får lov til å ''ta den'' kan de faktisk vende seg hverandre og gå løs på hverandre og/eller eiern.

Basenjien vi har hjemme har bitt meg et par ganger ved sånne tilfeller. Skal nevnes at jeg ikke tror han mener det vondt men glefser vilt rundt seg. Jeg er oppmerksom på det og kan hindre han de fleste ganger men iogmed at han er sånn er veldig skeptisk til hvem som får gå tur med han nettopp fordi jeg vet at i gitte situasjoner kan han bite. Jeg mener dog ikke han er farlig det er liksom et bitt og ferdig med det er ikke noe killer instinct i han

[fog]

Nei de færreste hunder vil forsvare sine eiere. I en virkelig situasjon hvor man kunne trenge hjelp i fra sin firbente venn er nok veldig mange som ville bli skuffet. Selv store kraftfulle raser som er avlet frem med det formål og kunne forsvare, vil det være mange som ikke gjør det. Men det fins selfølgelig hunder som vil forvare deg med liv og lyst om det virkelig gjelder, men de er det nok ikke så mange av.

[Yuna]

Hver gang støvsugeren kommer nær meg, spretter yuna opp og knurrer til.

Skikkeli på vakt må jeg bare si...

[Gjest]

Trodde ikke Basenjier var flokkhunder jeg?

De er nok ikke utpreget det nei. De er laga etter "What's in it for me?" modell

Min gamle Basenji beskyttet familien sin og vår andre hund for utenforstående fare/inntrengere, men fløy glatt i synet på kompisen sin hvis det var en eller annen konflikt hjemme (dette var etter at den eldste hunden begynte å bli dårlig. Og rangtrinnet begynte å bli "ledig stilling").

M.a.o De holder samlet tropp hvis det er noe fremmed, som kan være farlig.

Rasen er veldig hengiven og kjærlig til sin familie, når det er en trygg hund som vet sin plass. De er utpreget lette å kommunisere med på hunders vis NEI, nakkeskinn ol funker ikke, bruk av blikket og kroppen er nok, klikker er perfekt. Som for alle andre hunder

[magicka]

Tror jeg aldri i verden, hadde blitt full logring

Heldigvis ser han visst litt skummel ut, selv om mine øyne er en Care bear mer skummel

[Gjest]

De er nok ikke utpreget det nei. De er laga etter "What's in it for me?" modell

Min gamle Basenji beskyttet familien sin og vår andre hund for utenforstående fare/inntrengere, men fløy glatt i synet på kompisen sin hvis det var en eller annen konflikt hjemme (dette var etter at den eldste hunden begynte å bli dårlig. Og rangtrinnet begynte å bli "ledig stilling").

M.a.o De holder samlet tropp hvis det er noe fremmed, som kan være farlig.

Rasen er veldig hengiven og kjærlig til sin familie, når det er en trygg hund som vet sin plass. De er utpreget lette å kommunisere med på hunders vis NEI, nakkeskinn ol funker ikke, bruk av blikket og kroppen er nok, klikker er perfekt. Som for alle andre hunder

Ble vel litt OT dette da men