Gå til innhold
Hundesonen.no

Vakktert myndebilde


Jeampi

Recommended Posts

Ja, hun er fantastisk vakker - på full fart mot tilnærmet legendestatus. Tror eieren finnes her på hundesonen - hun begynner nok etter hvert å bli vant med positive tilbakemeldinger på bildene av Umah.

Åh er hun her inne? :blink: Så det på myndeklubben sin side når jeg surfa rundt der og ble bare helt betatt! Nydelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også sloughis (og azawakher) er fantastisk flotte hunder, men er litt betenkt over at noen av de visstnok plages en del av kulde. Spesielt er de utsatt for frostskader i ørene - og det er visstnok lite som kan gjøres for å forhindre eller bote på det for de som er mest plaget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig flott bilde! :blink: Men hunden var alt for mager i mine øyne. Syns det blitt litt for mye, men det er vel slik de skal være..

Du må ta i betraktning at hunden har sola "i baken" - og derfor får noen skygger på kroppen som definerer både muskler og bein mer enn den ellers ville hatt. Det er en normalt slank (og ung!) hund du ser på bildet - tror du du ville reagert like mye om bildet hadde vært av en like slank setter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja sola spiller vel inn også. Men så er mange veldig magre. Og ja syns mange settere ser syke ut, siden de er så beinete. men bare min smak det :blink: Har jo en tynn hund selv, men ikke sånn at beina vises. Mange flotte mynder, men noen er litt for tynne for min smak. :D

Du har dobermann? Det er mange grunner til at den vil se mindre "tynn" ut enn en mynde, selv når de har samme mengde kroppsfett. Den er kortere i ryggen, den har kraftigere beinstamme, den er mer vinklet i fronten (noe som vil gi mindre "luft" mellom albue og brystkasse, og dermed mindre markert og "beinete" albue), den har en annen type muskler, og (siden den er hjemmehørende i et kaldere klima enn sloughien) - noe mer underhudsfett.

Ut fra bildet tror jeg ikke Umah er "mager" - men slank, ja det er hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sittet å sett litt på de forskjellige rasene. noen raser er mer tynn enn andre. feks. se på denne siden. Er det normalt at denne rasen ser slik ut? Den ser jo skikkelig vankjøttet ut.. :blink:

Eksempel på azawakh

Ja dobbermann og mynder er helt forskjellige, men alikevel er dobbermann en slank rase, som mange mynder, mens fler mynder blir magre igjen.

Denne også er veldig tynn

eksempel på sloughi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sittet å sett litt på de forskjellige rasene. noen raser er mer tynn enn andre. feks. se på denne siden. Er det normalt at denne rasen ser slik ut? Den ser jo skikkelig vankjøttet ut.. :blink:

Eksempel på azawakh

Ja dobbermann og mynder er helt forskjellige, men alikevel er dobbermann en slank rase, som mange mynder, mens fler mynder blir magre igjen.

Denne også er veldig tynn

eksempel på sloughi

Azawakhen er ikke for tjukk, nei, mens sloughien synes jeg ser helt fin ut. Man må også huske at begge rasene har ekstremt fin, kort pels, og tynn og tettliggende hud, spesielt azawakhen.

Jeg vet ikke hvor du vil med dette, men for meg er det viktig å få fram at myndeeiere ikke sulter hundene sine, slik noen later til å tro.

Noen mynder har naturlig lavere "trivselsvekt" enn andre. I utstillingsringen er det heller ikke "jo tynnere jo bedre" - ofte synes jeg derimot at noen dommere ser gjennom fingrene med litt vel runde hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man tenker over hva hundene ble brukt til før så var det jo å kunne springe fort og langt, pluss at det måtte være veldig lette for å ikke brenne seg på den hete sanden (hvis jeg ikke tar helt feil?)

og da syns jeg at jeg ser en tung rottweiler springe grasiøst over sanden uten å synke nedi :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myndene er jo ikke akkurat tungvekterne av alle rasene :o Hehe.. Men noen av de syns jeg blir for tynne noen ganger, ikke når de er passe, men når de blir tynnere enn det igjen. Azawakhen i eksempelet til Elisa var etter min mening veldig tynn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...