Gå til innhold
Hundesonen.no

Opptrening av hund


Guest Christine
 Share

Recommended Posts

Guest Christine

Ene bikkja har rast ned i vekt de siste to ukene, og nå må jeg virkelig få han til å legge på seg, og å trene han opp igjen.. Ribbeina og ryggraden er godt synlig, og hoftebeina stikker opp som to små fjell. Tursælene passer ikke like godt lengre, da de blir liggende å slenge.. Ikke særlig pent, og heller ikke særlig praktisk/friskt.

Jeg har begynt å få i han litt mat igjen, så nå starter jobben med å finne tilbake formen. Han er 9 år og veldig aktiv. Noen som har tips til aktiviteter og ting vi kan gjøre for å bygge muskler, få i gang kroppen igjen, og å finne tilbake til gammel form? Noe jeg ikke bør gjøre, kanskje noe jeg bør være obs på? 

Han trekker som en husky, og jeg tenker trekk kan være en fin måte å bygge litt muskler igjen? Men bør jeg vente til han får lagt mer på seg? Kjenner jeg blir usikker, for så tynn har han aldri vært utenom etter jakt i unghundstadiet :aww: 

Har også tenkt på svømming, men helt ærlig har jeg litt noia for det etter at han hadde vann i lungene og i hele systemet etter sist svømmetur.. 

Slik så han ut for bare 1,5 uke siden

image.jpg

og slik ser han ut nå.. (Bare se bort fra crappy oppstilling og bilde)

image.jpg

Blir takknemlig for alle tips og råd :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
  På 7/4/2016 at 3:06 PM, Yellow skrev:

Er det utelukket at det ligger en medisinsk grunn bak dette raske vekttapet? 

Expand  

Oi! Trodde jeg hadde skrevet det. Årsaken bak vekttapet er rett og slett løpetid på tispa vår.. Så ikke noe annet skummelt bak det annet enn at jeg ikke syns det er bra å bli så tynn, og ihvertfall ikke på så kort tid.. 

(Og så det er sagt: Han har aldri blitt så tynn under løpetid før, og frem til løpetiden neste år skal jeg finne en løsning for å unngå dette igjen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge han er frisk og du får i han mat (når løpetiden er ferdig og treningen begynner) så hadde jeg ikke vært så bekymret ang hva du bør og ikke bør gjøre. Du kan jo gi han et par døgn litt rolig med litt ekstra mat når han begynner å spise skikkelig igjen også bare begynne trening, trekk burde jo være supert :) Så lenge han får i seg nok mat så får jo kroppen det den trenger til både aktivitet, restitusjon og oppbygging :) 

Det tar jo litt lengre tid på den den måten, men jeg tenker ihvertfall at en jevn oppgang og en oppgang som består av både muskler og fett er bedre enn å bare pøse på med fett for at de skal se bedre ut mens man bygger dem opp. Evt så får man pøse på med enda mer mat da om man vil ha raskere vektoppgang og trening samtidig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow
  På 7/4/2016 at 3:24 PM, Christine skrev:

Oi! Trodde jeg hadde skrevet det. Årsaken bak vekttapet er rett og slett løpetid på tispa vår.. Så ikke noe annet skummelt bak det annet enn at jeg ikke syns det er bra å bli så tynn, og ihvertfall ikke på så kort tid.. 

(Og så det er sagt: Han har aldri blitt så tynn under løpetid før, og frem til løpetiden neste år skal jeg finne en løsning for å unngå dette igjen)

Expand  

Ok :) Ville ikke gjort noe spesielt jeg heller, gitt kost med mye næring (som en alltid burde uansett) og ellers fortsatt som før, samme matmengde og mosjon, så skal det jo gå tilbake til normalen igjen da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Keo har hatt slike perioder har jeg i grunnen fortsatt som før angående aktivitet, da gjerne byttet ut en del trekk og sykkel med svømming i sjøen, eventuelt snøbasing på vinteren. Skjønner dog veldig godt du er skeptisk til svømming etter lungetrøbbel.

Jeg valgte å gå fra 1 til 2 måltider per dag, morgen og kveld, spiste han så fikk han en halv kopp tørrfôr ekstra på morgenen og byttet litt leking i trening til godis. Gått gradvis opp i løpet av en måned til to, siste måneden ofte bare som 'kontroll-/stabilmåned), da i fit form og ikke bare masse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
  På 7/4/2016 at 3:32 PM, Malamuten skrev:

Så lenge han er frisk og du får i han mat (når løpetiden er ferdig og treningen begynner) så hadde jeg ikke vært så bekymret ang hva du bør og ikke bør gjøre. Du kan jo gi han et par døgn litt rolig med litt ekstra mat når han begynner å spise skikkelig igjen også bare begynne trening, trekk burde jo være supert :) Så lenge han får i seg nok mat så får jo kroppen det den trenger til både aktivitet, restitusjon og oppbygging :) 

Det tar jo litt lengre tid på den den måten, men jeg tenker ihvertfall at en jevn oppgang og en oppgang som består av både muskler og fett er bedre enn å bare pøse på med fett for at de skal se bedre ut mens man bygger dem opp. Evt så får man pøse på med enda mer mat da om man vil ha raskere vektoppgang og trening samtidig.

Expand  

Han går i trekk på alle turene vi går, men tenker dekk og kjetting, samt kickbike etterhvert. Bare så redd for å "drepe" bikkja med å bruke kroppen mye når han er så tynn med lite reserver å ta av :P 

Ja, jevn oppgang er viktig tenker jeg. På de få måltidene han har spist har han fått mat med mye energi og kalorier, men så fort han begynner å spise selv igjen så blir det å fôre med høyenergi (som vanlig). Samt å ikke overdrive aktivitet for å kjapt få han i form, selvfølgelig. 

Da kan jeg egentlig fortsette som før da? Med gode turer, men med en del hvile? Ang trening får han seg en pause nå, men han bruker jo hele kroppen på tur fra vi går ut av bilen til han hopper inn i bilburet igjen, så er ikke mye rolig hund på tur der :aww: 

  På 7/4/2016 at 3:36 PM, Yellow skrev:

Ok :) Ville ikke gjort noe spesielt jeg heller, gitt kost med mye næring (som en alltid burde uansett) og ellers fortsatt som før, samme matmengde og mosjon, så skal det jo gå tilbake til normalen igjen da.

Expand  

Okei, da tror jeg at jeg fortsetter som før, men at jeg tar styrketreningen gradvis :) 

  På 7/4/2016 at 3:46 PM, maysofie skrev:

Når Keo har hatt slike perioder har jeg i grunnen fortsatt som før angående aktivitet, da gjerne byttet ut en del trekk og sykkel med svømming i sjøen, eventuelt snøbasing på vinteren. Skjønner dog veldig godt du er skeptisk til svømming etter lungetrøbbel.

Jeg valgte å gå fra 1 til 2 måltider per dag, morgen og kveld, spiste han så fikk han en halv kopp tørrfôr ekstra på morgenen og byttet litt leking i trening til godis. Gått gradvis opp i løpet av en måned til to, siste måneden ofte bare som 'kontroll-/stabilmåned), da i fit form og ikke bare masse :)

Expand  

Han svømte mye for tre år siden, og da var han fin og muskuløs. Får se om jeg ikke får mulighet til å vasse ut i vannet med han, så jeg kan kontrollere om han sluker vann :) For det er jo en veldig fin trening! Må bare ha mulighet til å kontrollere alt, for jeg vil ikke til vet.vakta med steindårlig hund igjen.

Han får to måltider hver dag samt godbiter under trening, men tenker å gi han tre i en periode fremover for at overgangen ikke skal være så brå. 

 

Takk for svar, alle tre :) Da tenker jeg vi fortsetter som før med turer og hvile, sprer daglig mat ut over flere måltider enn tidligere, også trapper opp andre aktiviteter gradvis. Tenker hovedsakelig trekk av dekk/kjetting, gå sakte i myr/ulendt terreng, og styrke/balanse på ball. Har også tilgang på sandtak, men mener jeg nylig leste en plass at det ikke var så anbefalt lengre? Evnt andre tips for å få mer muskler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
  På 7/4/2016 at 4:26 PM, Malamuten skrev:

Jeg ville fortsatt som før ja og bare sørge for at han får nok energi gjennom maten når han ikke har noe på kroppen å ta av :) Men så lenge du får i han nok mat så er det jo ikke noe problem, så lenge han vil selv og er frisk.

Expand  

Hehe, han vil alltid, så vanskelig å begrense han :aww: Han er sånn type som kan skade seg på tur, men gir 100% til vi kommer hjem, og DA kan man f.eks begynne å halte.. 

Han har endelig begynt å spise igjen, så da fortsetter vi som før, bare med innlagt og påkrevd hvile her og der :) 

Takk for alle svar - godt å få tips når man er litt usikker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...