Gå til innhold
Hundesonen.no

Parring/Søskenbarn


Inustaff

Recommended Posts

Er det vanlig og bruke søskenbarn i parring?

En oppdretter fortalte meg at det var vanlig...

Har hørt at mennesker som er søskenbarn kan gifte seg...Stemmer det?

Synes dette hørtes rart ut,men vet ikke hva jeg mener om det,fordi jeg ikke er ekspert på avl.

Kan noen forklare meg hvorfor det eventuelt ikke gjør noe..

Eller hvorfor det ikke er å foretrekke?

Er ikke det useriøs bruk?

Bare nysgjerrig..Oppdrettere sier så mye forskjellig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Søskenbarn er det samme som kusine/fetter, ikke sant? Ja, jeg mener de kan gifte seg (mennesker) - men at det dog er en liten økning i risikoen for misdannede barn (pga nært slektsskap).

At man gjør slike parringer på hunder er nok langt mere vanlig. HVIS disse søsknene er spesielt gode representanter for sin rase (bruks/helse/utseende) vil en slik kombinasjon forhåpentligvis gjøre at valpene har en litt større sjanse for å arve akkurat dette.

Selvsagt har de akkurat like stor sjanse til å arve det evt. negative som ligger på de samme linjene - og nettopp derfor bør en oppdretter som gjør såpass tette kombinasjoner virkelig vite hva de holder på med.

Det er ikke tilstrekkelig å bare "tro" - jeg mener at dersom oppdretteren også er oppdretter/eier av disse hundene (slik at den også har full kontroll på alle deres søsken) KAN dette forsvares. Men det må være en PLAN med det hele - ikke bare "de er jo så pene - så det går sikkert greit"...

Så det behøver ikke være useriøst, farlig eller på noen som helst måte negativt å avle såpass tett - MEN det forutsetter endel kunnskap.

Ssanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Søskenbarn er det samme som kusine/fetter, ikke sant? Ja, jeg mener de kan gifte seg (mennesker) - men at det dog er en liten økning i risikoen for misdannede barn (pga nært slektsskap).

At man gjør slike parringer på hunder er nok langt mere vanlig. HVIS disse søsknene er spesielt gode representanter for sin rase (bruks/helse/utseende) vil en slik kombinasjon forhåpentligvis gjøre at valpene har en litt større sjanse for å arve akkurat dette.

Selvsagt har de akkurat like stor sjanse til å arve det evt. negative som ligger på de samme linjene - og nettopp derfor bør en oppdretter som gjør såpass tette kombinasjoner virkelig vite hva de holder på med.

Det er ikke tilstrekkelig å bare "tro" - jeg mener at dersom oppdretteren også er oppdretter/eier av disse hundene (slik at den også har full kontroll på alle deres søsken) KAN dette forsvares. Men det må være en PLAN med det hele - ikke bare "de er jo så pene - så det går sikkert greit"...

Så det behøver ikke være useriøst, farlig eller på noen som helst måte negativt å avle såpass tett - MEN det forutsetter endel kunnskap.

Ssanne

Hei

Kjempe flott svar Ssanne

Akkurat dette ville jeg ha svart på dette også. At man må kjenne til linjene veldig godt for å avle så tett.

Men da er det også viktig at mang avler helt ut neste gang. Man kan ikke igjenn avle på søksenbarn/fetter/Kusine på disse avkommene. Og viktig her som skrevet tidligere at du må kunne veldig mye og vite mye om rasen for å ta denne sjangsen og spesielt om forfedrene, mange ledd bak på stamtavlen.

Kristin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forelderene til Ben den hvite boxeren er etter halvsøsken, og mamman har i tillegg C hofter.

Var min samborer som kjøpte Ben, det er hans første hund og han hadde 0 interesse for utstilling.

Så han som nybegynner sjekket ikke opp dette. Ben er jo hvit så han er heler ikke godkjent i avl, heldigvis.

Jeg prøvde og finne ut om dette var en tyvparring rett og slett, men det var det ikke. De ringte faktisk til valpeformiddleren i boxer klubben og fikk dette kullet annbefalt. Da fikk jeg bakoversveis!

Det er nettopp denne typen avl som øddlegger en rase. Boxern er jo en rase med stor popilæritet.

Skulle jo ikke være vanskelig og velge ut friske foreldere dyr! Og ikke minst finne noen ubeslekta.

Ser ikke noe hensikt i hva det kullet skulle gi videre heler, foreldrene er NUCH champion, men det er jo ingen kjente hunder, som har så gode like egenskaper at dette skulle være nødvendig.

Oppdrettern har flere raser også, og jeg ser hun har gjort akurat det sammen med de andre rasene.

Der hun har brukt foreldere dyr som er halvsøsken og med C hofter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke noe hensikt i hva det kullet skulle gi videre heler, foreldrene er NUCH champion, men det er jo ingen kjente hunder, som har så gode like egenskaper at dette skulle være nødvendig.

Oppdrettern har flere raser også, og jeg ser hun har gjort akurat det sammen med de andre rasene.

Der hun har brukt foreldere dyr som er halvsøsken og med C hofter.

Nå kan det jo tenkes at oppdretteren har en plan med disse paringene, selv om ikke du kjenner til disse planene. :)

At en av forreldrene har C-hofter ser jeg ikke på det store problemet, kanskje det ligger bare HD fritt bak, og at denne tilfeldigvis har blitt fôret feil eller blitt aktivisert feil som valp? Og det kan være visse kvaliteter som ligger bak som opppdretteren gjerne ville prøve å bevare.

Det man skal være klar over ved svært tett linjeavl, er at de negative sidene også blir forsterket, akkurat som de positive sidene. Så jeg kan aldri få understreket godt nok hvor viktig det virkelig er å kjenne linjene, og å være forberedt på at dette kan bli helt mislykket. Og nesten enda viktigere er at man på disse avkommene når man skal pare de igjen, går ut og parer, altså gjør så godt man kan med å foreta en virkelig ren utparing. Hvis man fortsetter å parre inn og inn, så ender man i verste fall opp med avkom med to hoder og fem ben. Og jeg tuller ikke når jeg skriver dette siste. I tillegg blir gjerne avkommene mindre og mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søskenebarn har vel lov og gifte seg tror jeg...

Men om de får barn, da kan jeg love deg at den ungen er "missfostret" og/eller handikappet

Tremenninger får og missdannete barn.. Men firmenninger får helt fine og friske unger.. =)

dette ahr vi hatt om på skolen i biologi og med DNA og de greiene der såe. :)

missdannede unger blir det iallefall, desverre..

nå prater jeg om mennesker da, så dette ble jo veeeeeeldig OT.

Men tror det kanskje er slik me søskenebarn hos hunder og. Har sett et resultat av søskenebarn på hund hvor den var missdannet (om det er det det heter da)

men tremenninger og de greia der hos hund, tror jeg ikke ahr noen betydning. vet ikke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Aud

Jeg har ikke snakket med oppdrettern om dette, hva hensikten var, men en hensikt i hennes øyene var det nok. Bare det at jeg ble litt sjokka. Linjene avl mener jeg selv, kan være nødvendig til tider, men da skal det ligge ett sikkelig mål bak mener jeg, er jo ikke noe finere en og se en rasetypisk hund. Jeg syntes halvsøsken kan bli litt drøyt men.

Men at dette kullet ble så veldig vellykket med 3 hvitevalper og vet ikke hvor mange med haleknekk, tror det er 2 stykker. Nå er ingen av de rønket eller utstilt heler.

HD kunne jeg virkelig tenkt meg og lære mere om, 2 av de boxerne jeg syntes er er finest i Norge har D og C hofter. Og den ene oppdrettern har hatt ett kull på den ene med D hofter og skal ha flere kull på henne, hun har avlet frem utrolig mye flotter hunder, og denne hunden med D hofter er helt sinnsykt rå. Hun har også vunnet veldig mye, og kan tilføye utrolig mye bra til rasen.

Personelig så vile ikke jeg parret to halvsøsken, forde boxern finnes i mange utmerkede eksemplarer.

Og jeg ønsker og heler reise ett stykke få en spennedene kombinasjon med en hannhund med nytt blod.

For alle oppdretterers mål er jo og få frem noen flotte rasetypiske avkom man kan hevde seg med.

Dette har jo du klart med grom grom, han er veldig flott har selv sett han på utstilling :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personelig så vile ikke jeg parret to halvsøsken, forde boxern finnes i mange utmerkede eksemplarer.

Og jeg ønsker og heler reise ett stykke få en spennedene kombinasjon med en hannhund med nytt blod.

For alle oppdretterers mål er jo og få frem noen flotte rasetypiske avkom man kan hevde seg med.

Dette har jo du klart med grom grom, han er veldig flott har selv sett han på utstilling :)

Jeg er enig at med en rase som boxeren, som er en rase med meget stor populasjon, så skal man ha noen meget gode grunner for å foreta en halvsøskenparing. Men jeg vet det er en oppdretter av boxer som har klart å avle fram stumphale, slik at de for ukyndige, ser kuperte ut, men altså er født slik. Jeg vet heller ikke om hvordan lovverket er m.h.t. å stille ut boxer med stumphale.

Takk for hyggelige ord om Grommisen, det er for øvrig en tispe. ;)

Hun er forhåpentligvis drektig nå og skal da nedkomme om litt over 1 mnd. hvis jeg ikke husker feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Aud

Jeg har ikke snakket med oppdrettern om dette, hva hensikten var, men en hensikt i hennes øyene var det nok. Bare det at jeg ble litt sjokka. Linjene avl mener jeg selv, kan være nødvendig til tider, men da skal det ligge ett sikkelig mål bak mener jeg, er jo ikke noe finere en og se en rasetypisk hund. Jeg syntes halvsøsken kan bli litt drøyt men.

Men at dette kullet ble så veldig vellykket med 3 hvitevalper og vet ikke hvor mange med haleknekk, tror det er 2 stykker. Nå er ingen av de rønket eller utstilt heler.

HD kunne jeg virkelig tenkt meg og lære mere om, 2 av de boxerne jeg syntes er er finest i Norge har D og C hofter. Og den ene oppdrettern har hatt ett kull på den ene med D hofter og skal ha flere kull på henne, hun har avlet frem utrolig mye flotter hunder, og denne hunden med D hofter er helt sinnsykt rå. Hun har også vunnet veldig mye, og kan tilføye utrolig mye bra til rasen.

Personelig så vile ikke jeg parret to halvsøsken, forde boxern finnes i mange utmerkede eksemplarer.

Og jeg ønsker og heler reise ett stykke få en spennedene kombinasjon med en hannhund med nytt blod.

For alle oppdretterers mål er jo og få frem noen flotte rasetypiske avkom man kan hevde seg med.

Dette har jo du klart med grom grom, han er veldig flott har selv sett han på utstilling :)

En kompis av meg mistet boxertispa si for noen uker siden.Hun var 4 år og hadde HD.Det samme skjedde med tispa til naboen min for noen år siden.Hun var 5 år.

Det er visst et kjempeproblem i rasen etter hva jeg har hørt av andre og.I en så utbredt rase som boxeren synes jeg det er merkelig å bruke HD dyr i avl uansett hvor vakre de måtte være.Hd er uansett arvelig (du kan faktisk ikke fòre HD på en hund som ikke er disponibel)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søskenebarn har vel lov og gifte seg tror jeg...

Men om de får barn, da kan jeg love deg at den ungen er "missfostret" og/eller handikappet

Tremenninger får og missdannete barn.. Men firmenninger får helt fine og friske unger.. =)

dette ahr vi hatt om på skolen i biologi og med DNA og de greiene der såe. :)

missdannede unger blir det iallefall, desverre..

nå prater jeg om mennesker da, så dette ble jo veeeeeeldig OT.

Men tror det kanskje er slik me søskenebarn hos hunder og. Har sett et resultat av søskenebarn på hund hvor den var missdannet (om det er det det heter da)

men tremenninger og de greia der hos hund, tror jeg ikke ahr noen betydning. vet ikke

Ja,søskenbarn har lov til å gifte seg,og det er ikke sikkert at de får missdannede barn,da ville det ikke vært lovlig(hvis 100% av tilfellene fikk missdannede barn!)

Måtte bare si det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kompis av meg mistet boxertispa si for noen uker siden.Hun var 4 år og hadde HD.Det samme skjedde med tispa til naboen min for noen år siden.Hun var 5 år.

Det er visst et kjempeproblem i rasen etter hva jeg har hørt av andre og.I en så utbredt rase som boxeren synes jeg det er merkelig å bruke HD dyr i avl uansett hvor vakre de måtte være.Hd er uansett arvelig (du kan faktisk ikke fòre HD på en hund som ikke er disponibel)

Hei ja, jeg syntes det er forferdelig synn at man skal avle på hd på en hund med så stor populæritet.

Tispene våre har A hofter tilbake i stamtavlen så lagt jeg vet uten om pappen til Buffy som har B hofter.

Og hvist tispene våre blir rønka fri for alt, Buffy har vi jo på foravtale da, så der skal jo oppdrettern ha 2 kull. Men der kommer hann til og granskes nøye før han brukes. Og det er ett stort spekter og velge i.

Men noen av de har foreldere og bestefordelere med HD. Så da blir det og granske linjene godt for og holde oss borte fra det.

Har ikke hørt om så mange boxere som har blitt avlivet p.g.a HD, det som er viktig er og sjekke linjene bak også når man kjøper valp. Evt melde seg inn i nkk og bruke dog web, der man vet man for ett ærlig svar.

Eller hundedata i sverige og danmark, også i finland er dette gratis.

Men kan nok være lett og kjøpe katta i sekken som nybegynner, forde det er ikke lett og vtite hva man skal se etter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei ja, jeg syntes det er forferdelig synn at man skal avle på hd på en hund med så stor populæritet.

Tispene våre har A hofter tilbake i stamtavlen så lagt jeg vet uten om pappen til Buffy som har B hofter.

Og hvist tispene våre blir rønka fri for alt, Buffy har vi jo på foravtale da, så der skal jo oppdrettern ha 2 kull. Men der kommer hann til og granskes nøye før han brukes. Og det er ett stort spekter og velge i.

Men noen av de har foreldere og bestefordelere med HD. Så da blir det og granske linjene godt for og holde oss borte fra det.

Har ikke hørt om så mange boxere som har blitt avlivet p.g.a HD, det som er viktig er og sjekke linjene bak også når man kjøper valp. Evt melde seg inn i nkk og bruke dog web, der man vet man for ett ærlig svar.

Eller hundedata i sverige og danmark, også i finland er dette gratis.

Men kan nok være lett og kjøpe katta i sekken som nybegynner, forde det er ikke lett og vtite hva man skal se etter

Kompisen min hadde fått beskjed om at det ikke gjorde noe om boxere hadde HD fordi de tålte det så godt.Han trodde fullt og fast på dette frem til tispa plutselig ble mye dårligere.(jeg mener uansett at det er dårlig argument jeg da..)

Det var visst folk som hadde mye erfaring med rasen som kom med den påstanden og parringen var anbefalt av avlsrådet.Det er ikke lett å være fersk valpekjøper med så mye rart ute å går.. :)

Godt at noen er seriøse da ;)

De fleste er vel det med hos boxerene og,men det er allltid de få som ødlegger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hd er uansett arvelig (du kan faktisk ikke fòre HD på en hund som ikke er disponibel)

HD er 20-50% arvelig, sies det, resten er relatert til fôring og miljø. Og ved riktig fôring/riktig aktivisering i oppveksten, så kan man faktisk gi hunden 1 grad bedre HD status enn hva den får hvis man fôrer feil/aktiviserer valpen feil i oppveksten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men...

Høh..må se om jeg får det frem riktig nå..slektsgransking er det mest forvirrende jeg vet om!!

2 hunder som er søsken...

Den ene PÅL som jeg velger å kalle den,en hann..selfølgelig..

Den andre GURI.

Oppdretter har begge disse hundene,og bruker PÅL sammen med MARIA og GURI sammen med JOSEF.

MARIA OG JOSEF ER IKKE BESLEKTET MED NOEN,de er utenforstående som utgjør par med de andre.

Valpene blir da kull mellom PÅL-MARIA

Og---------------------------- JOSEF-GURI

PÅL OG GURI er fortsatt søsken...

Men valpene søskenbarn...?blir det vel?

Vet ikke om dere misforstod?

Det er vel ikke halvsøsken da?

I kullet fra PÅL OG MARIA velger oppdretter å parre LISE

sammen med ASKELADD fra JOSEF OG GURI.

Dææmn så komplisert!!!

Er dette nær slekt?Ikke halvsøsken jeg mente...som sagt er det vel søskenbarn?

Men hvorfor forsvare den type parring pga utseende,dersom det ikke er sikkert at det er bra?

Kan menesker ha kontroll over slikt..?

Jeg bare lurer jeg..fordi jeg er uvitende..

Og det er greit og vite hvilke avlsregler som gjelder når planene kommer nærmere meg..med tanke på hvilke linjer jeg skal velge,og hva jeg skal passe på og se etter og ikke velge..så jeg får gode hunder som ikke er avlet på dårlig vis...og at jeg selv avler korrekt.

Skjønner at det er blandete meninger..men hva er meningen rundt overnevnte parring?

Noen opprdettere jeg snakker med sier det er dårlig,andre sier at det ikke har noe å si.

altså den kombinasjonen jeg har nevnt..)

Ville noen her kjøpt bevisst valp etter slik parring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søskenebarn har vel lov og gifte seg tror jeg...

Men om de får barn, da kan jeg love deg at den ungen er "missfostret" og/eller handikappet

Tremenninger får og missdannete barn..

Skal si i fra til venninna mi jeg. Hverken hun eller søsknene hennes er nok klar over at de er misfostret og/eller handicapet. Det kommer nok som ett sjokk, da hverken dem selv eler andre har merket noe...

For en dum ting å si. Kan du vise til dokumentasjon, skal jeg prøve å ta deg alvorlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HD er 20-50% arvelig, sies det, resten er relatert til fôring og miljø. Og ved riktig fôring/riktig aktivisering i oppveksten, så kan man faktisk gi hunden 1 grad bedre HD status enn hva den får hvis man fôrer feil/aktiviserer valpen feil i oppveksten.

Joda.At Hd er en multifaktorell sykdom vet jeg selvfølgelig,men du kan altså ikke påføre en hund HD.

Om nøye sammensatt foring og akkurat riktig mosjon kan minske omfanget er vel forsåvidt ikke inntressant.En hund som har HD er ikke en frisk hund selv om den er i klinisk bra form.

Den har fortsatt HD.

20-50% var nye tall for meg,men det er alltids noen nye statistikker og ny forskning her og der å forholde seg til så det er ikke rart hvis jeg ikke har fått det med meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...for å si litt hva jeg syns om denne saken (er ikke oppdretter)

Søskenbarn er ikke ensbetydene med dålige gener.

Det avles nok av dårlige og ikke rasetypiske hunder av oppdrettere som KUN driver med utavl!

Utavl er fakisk ikke et kvalitet stempel ...og en så å si sikkerhet for at man får en "frisk" hund!

Det er heller ikke mulig å "arve" gener som ikke finns hos tispe eller hann hund!

......og for dem som lurte??

Hvordan tror dere at rasehunder ble til??...

Hadde det ikke vært for linje og innavl hadde vi alle bare hatt hunder ..og ingen raser!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal si i fra til venninna mi jeg. Hverken hun eller søsknene hennes er nok klar over at de er misfostret og/eller handicapet. Det kommer nok som ett sjokk, da hverken dem selv eler andre har merket noe...

For en dum ting å si. Kan du vise til dokumentasjon, skal jeg prøve å ta deg alvorlig.

ja for en teit ting å si... skal jeg være avkom av ett missfoster jeg da?? :o farmor og farfar var søskenbarn, og da i følge din definisjon er min far ett missfoster... noe som gjør meg til missfoster og da eller?

vil gjerne se dokumentasjonen din for dette.. for sånne ting kan faktisk såre andre mennesker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal si i fra til venninna mi jeg. Hverken hun eller søsknene hennes er nok klar over at de er misfostret og/eller handicapet. Det kommer nok som ett sjokk, da hverken dem selv eler andre har merket noe...

For en dum ting å si. Kan du vise til dokumentasjon, skal jeg prøve å ta deg alvorlig.

Bra sagt!

Dette er overhodet ikke riktig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søskenebarn har vel lov og gifte seg tror jeg...

Men om de får barn, da kan jeg love deg at den ungen er "misfostret" og/eller handikappet

Tremenninger får også misdannete barn.. Men firmenninger får helt fine og friske unger.. =)

dette har vi hatt om på skolen i biologi, og med DNA og de greiene der sånn. :o

Missdannede unger blir det iallefall, desverre..

Nå prater jeg om mennesker da, så dette ble jo veeeeeeldig OT.

Men tror det kanskje er slik med søskenebarn hos hunder og. Har sett et resultat av søskenebarn på hund hvor den var missdannet (om det er det det heter da)

Men tremenninger og de greia der hos hund, tror jeg ikke har noen betydning. Det vet jeg ikke.

Jada, søskenbarn har lov å gifte seg. Men du er vel litt _vel_ bastant i dine uttalelser om at hvis de får unger, så får de unger med misdannelser eller at ungene blir handikappet. Det er ingen automatikk i dette. Men, akkurat som med hunder, så er sjansen større for at avkommene blir friske og sunne(hvis da foreldrene er det), jo mindre beslektet foreldrene er.

Hvis du mener at du har lært dette på skolen, i den formen som du gjengir det, så tror jeg du burde følge bedre med i timene. Det kan jo være greit å ikke stryke til eksamen, ikke sant? :o

Jeg tok meg forøvrig den frihet å rette litt på dine skrivefeil. :o

Hvilken form for misdannelse fikk den hunden du nevner?

Når det gjelder det med reproduksjon at nære slektninger, så kan jeg jo fortelle at her på Finnskogen hvor jeg bor, har det vært veldig mye innavl på den innfødte befolkningen. Dette har resultert i at de som er ekte Finnskoginger har blitt mindre enn normalt av vekst i høyden. Dette er fakta, ikke noe som jeg har diktet opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Linjeavl er ikke noe uvandlig i avl (uansett om det er hest, sau, katt eller hund)

Det er heller ikke selvsagt at det blir missdannelser. (må ærlig talt si at jeg ikke har hørt om det på rene søskenbarn parringer)

MEN når man da begynner å gjennta dette flere ganger eller fortsetter å kjøre kraftig innavl (så innavlsprosenten øker gjennom flere generasjoner) Så dukker det fort opp sykdommer som bla eplepsi.

Så en "ren" linjeavl er ikke noe problem, men man må holde tungen rett i munnen å passe på at det ikke gjenntar seg med dem samme linjene flere parringer. Her er det viktig å se bakover i stamtavlene lenger enn dem generasjoenen man får utdelt. (Takk til dem forsjellige hunde databasene som nå finnes!!)

Selv så går jeg så langt 9 generasjoner bakover på leting etter hannhunder. (for å unngå enkelte eldre hunder som er gjenntagene i min hund sin stamtavle)

Er dette godt planlagt og gjennomtenkt så skal det ikke være noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...