Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva gjør en kiropraktor egentlig? Hundemassøren vi går til skal samarbeide med en kiropraktor nå i sommer, og mente dette kunne være noe for lille frøken HD her. Jeg forstår det sånn at en massør og en kiropraktor "utfyller" hverandre på en måte, men har det ikke helt klart for meg hva en kiropraktor kan gjøre for en hund med HD?

Skrevet
33 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Hva gjør en kiropraktor egentlig? Hundemassøren vi går til skal samarbeide med en kiropraktor nå i sommer, og mente dette kunne være noe for lille frøken HD her. Jeg forstår det sånn at en massør og en kiropraktor "utfyller" hverandre på en måte, men har det ikke helt klart for meg hva en kiropraktor kan gjøre for en hund med HD?

De knekker jo opp låsninger i skjelettet. Det er jo ikke nødvendigvis noe hunden har fordi at den har hd, men om hunden går å avlaster noe/feilbelaster/har stive muskler el pga hd (eller pga andre ting for den del) så har den antagelig noen låsninger også. Og det er veldig fint å kombinere, massasje o.l. tar ikke låsninger ergo vil problemer i muskler komme tilbake og om man går til kiro alene å knekker opp uten noe behandling av muskulatur og øvrige problemer så er det stor sannsynlighet for at muskulaturen bare vil trekke skjelettet tilbake ila kort tid og man er like langt igjen.

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

De knekker jo opp låsninger i skjelettet. Det er jo ikke nødvendigvis noe hunden har fordi at den har hd, men om hunden går å avlaster noe/feilbelaster/har stive muskler el pga hd (eller pga andre ting for den del) så har den antagelig noen låsninger også. Og det er veldig fint å kombinere, massasje o.l. tar ikke låsninger ergo vil problemer i muskler komme tilbake og om man går til kiro alene å knekker opp uten noe behandling av muskulatur og øvrige problemer så er det stor sannsynlighet for at muskulaturen bare vil trekke skjelettet tilbake ila kort tid og man er like langt igjen.

Aha! Det hørtes jo definitivt ut som noe frøkna kan ha nytte av ja :)

Skrevet

Jeg synes det er greit å sette seg inn i hva en egentlig utsetter bikkjene sine for før en går i gang. At mennesker hevder å ha god hjelp av kiropraktikk er en ting, men å "behandle" en hund med et metodikk som i beste fall er diskutabel i sin effekt (det holder ikke å si at det funker fordi det er en profesjon feks), det synes jeg er ganske problematisk. Hundekiropraktorer finner jo tilsynelatende låsninger på "alle" hunder de får inn, også valper, så det gagner ikke saken helt, spør du meg.

Denne polemikken fra forskning.no synes jeg er interessant, og så får det være opp til hver enkelt å ta et informert valg etter å ha vurdert saken fra flere sider.

 

  • Like 4
Skrevet
5 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg synes det er greit å sette seg inn i hva en egentlig utsetter bikkjene sine for før en går i gang. At mennesker hevder å ha god hjelp av kiropraktikk er en ting, men å "behandle" en hund med et metodikk som i beste fall er diskutabel i sin effekt (det holder ikke å si at det funker fordi det er en profesjon feks), det synes jeg er ganske problematisk. Hundekiropraktorer finner jo tilsynelatende låsninger på "alle" hunder de får inn, også valper, så det gagner ikke saken helt, spør du meg.

Denne polemikken fra forskning.no synes jeg er interessant, og så får det være opp til hver enkelt å ta et informert valg etter å ha vurdert saken fra flere sider.

 

Er det noe å "utsette" hunden for? Hvorfor? Jeg tror de finner låsninger fordi de fleste har det, det betyr jo ikke at alle låsninger er like problematiske eller akutte. Siden man drar parallell menneske hund så er det ikke så uvanlig at man finner låsninger på menneskebarn heller, helt ned mot nyfødt, som trenger behandling. 

Edit: Og det er mange hunder, som mennesker, som har fått et mye bedre liv etter behandling så helt på jordet kan det jo ikke være, selv om det kanskje ikke er for alle. 

  • Like 3
Guest Yellow
Skrevet

Det er ikke mitt inntrykk at de finner feil uten at det er der, men selv de friskeste får jo låsninger nå og da, det får jeg selv. Jeg har en hund på 13,5 med litt problematikk og en gang fant kiroen omtrent ikke noe og sa som sant var at vi ikke behøvde å komme tilbake på en god stund, med mindre jeg merket problemer igjen (merket dog at hunden fikk noe vondt i nakken noen mnd senere, var der i går og hadde altså 2 låsninger i nakken). Både fysio som vi var hos 1 gang og etterpå kiroen sa at hunden har skjevt bekken, det har han ikke lenger heller ifølge kiroen og trengte ikke rette noe på det mer. Min hund er skikkelig pingle, men ikke opplevd at behandlingen gjør vondt på noen måte, det motsatte da han slapper veldig av, kiroen bruker også laser. :) 

Skrevet

Det jeg er litt skeptisk til, er at man begynner med kiroprakor-behandling uten noen undersøkelser på forhånd. Hos mennesker så er det ikke alle sykdommer som skal behandles hos kiropraktor, revmatikere f.eks skal ikke "brekkes" eller "knekkes" på plass, det gjør mer skade enn nytte. Så hvordan veit man at kiropraktikk er den riktige behandlingsformen på hunder, om de ikke har blitt undersøkt av veterinær først? 

Guest Yellow
Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Det jeg er litt skeptisk til, er at man begynner med kiroprakor-behandling uten noen undersøkelser på forhånd. Hos mennesker så er det ikke alle sykdommer som skal behandles hos kiropraktor, revmatikere f.eks skal ikke "brekkes" eller "knekkes" på plass, det gjør mer skade enn nytte. Så hvordan veit man at kiropraktikk er den riktige behandlingsformen på hunder, om de ikke har blitt undersøkt av veterinær først? 

Min kiro er veterinær hvertfall.

Skrevet
Akkurat nå, Yellow skrev:

Min kiro er veterinær hvertfall.

Min veterinær er også kiropraktor i tillegg, men ikke engang hun får lov til å knekke opp mine hunder uten å fortelle meg hvorfor og hva hun knekker opp. 

Guest Yellow
Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Min veterinær er også kiropraktor i tillegg, men ikke engang hun får lov til å knekke opp mine hunder uten å fortelle meg hvorfor og hva hun knekker opp. 

Det hadde aldri jeg tillatt heller :P 

Skrevet
11 minutter siden, 2ne skrev:

Min veterinær er også kiropraktor i tillegg, men ikke engang hun får lov til å knekke opp mine hunder uten å fortelle meg hvorfor og hva hun knekker opp. 

Det er vell ikke vanlig at noen begynner behandling før man har gått igjennom hunden, snakket med eier om hva/hvordan/hvorfor også fått godkjenning til å gå videre? Kiro, fysio, vet eller hva som helst..

  • Like 1
Skrevet

Min kiropraktor er også veterinær og jeg merker på hunden at den har godt av behandlingene der. Og jeg er nesten litt overrasket over hvor godt hunden liker det. Hun formelig strutter av glede når vi parkerer ved den klinikken og hun er i utgangspunktet en forsiktig og litt tander dame. Så "knekke opp" er kanskje et dekkende uttrykk, men den oppknekkingen oppleves ihvertfall ikke smertefull av min hund.

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Det jeg er litt skeptisk til, er at man begynner med kiroprakor-behandling uten noen undersøkelser på forhånd. 

Gjør man det da? 

Min hund er i alle fall utredet i alle kanter. Hele bikkja er røntget ned til minste lille detalj, og det er slått fast at de plagene hun har kommer av feilbelastning pga. HD (hun har grad D). Hun har mindre mobilitet i den ene hofta, som setter seg som spenninger i ryggen på motsatt side. Hun har fått regelmessig massasje i halvannet år, og i tillegg laser det siste halvåret (som hjelper henne godt). Men ettersom plagene hennes stadig kommer tilbake mente altså massøren at en runde med kiropraktor kunne være verdt å prøve.

Guest Jonna
Skrevet
2 timer siden, 2ne skrev:

Min veterinær er også kiropraktor i tillegg, men ikke engang hun får lov til å knekke opp mine hunder uten å fortelle meg hvorfor og hva hun knekker opp. 

"Vår" veterinær knekker ikke helt utenvidere faktisk. Hun sjekker for godt det sitter og om den kan løse seg uten manipulering. Mener hun den ikke kan det så går hun i gang. 

(Og du blir ikke kalt inn 1400 ganger etterpå for å bøye og tøye samme sted med mindre det er symptomer eller hun mener st det behøves. Dessverre har jeg fått med meg andre behandlere som virker kalle tilbake unødvendig mye for detaljer. De prøver selv på folk å behandle og manipulere minst mulig i antall med mindre det er behov.) 

Skrevet

Både jeg og hundene her i huset benytter oss av kiropraktor med gode resultater. Min ene hund på 3 år skadet en framfot da hun var 12 uker og feilbelastet over lengre tid. Jeg har røntget hele hunden - nakke, rygg, skuldre, albuer, hofter, føtter og veterinær finner ikke noe galt. Allikevel har hun avlastet den ene framfoten i nesten 3 år. Det siste året har jeg jevnlig gått til kiropraktor og nå har vi endelig fått orden på problemet. Hun har nå en jevn gange, avlaster ikke og er helt ren i bevegelsene. Av kiropraktoren fikk jeg øvelser å trene på hjemme for å bygge opp støttemuskulatur, jeg har massert selv og gått til kiropraktoren minimum en gang i måneden. Så der veterinæren kun kunne gi betennelsesdempende fikset kiropraktoren problemet. Jeg går fortsatt til kiropraktoren en gang i måneden med mine hunder fordi de avdekker og tar tak i problemer før det er et stort problem.

Skrevet

Jeg har veterinær som også er kiropraktor, på min første hund fant hun en låsning, jeg hadde sett at hunden hadde glemt en øvelse en vei, men hun kunne den, den andre veien, vi var bare innom for en ormkur hennes generelle undersøkelse avdekket låsningen og en justering gjorde at hunden fikk løsnet denne og kunne øvelsen igjen.

Jeg vil ikke gå til en ren veterinær hvis jeg kan velge en veterinær som er kiropraktor i tillegg med mindre jeg ikke har noe valg.

 

Skrevet

Jeg har hatt bare god erfaring med å gå til kiropraktor med hund - hun var utdannet veterinær og kiropraktor. Sånn det virker på meg (som er litt skeptisk til selve låsningsbegrepet) så tar kiropraktoren de små senene som sitter koblet til ledd og bein samt de mindre muskelgruppene. Massører tar de store muskelgruppene. Med tolleren så opplevde jeg et utrolig fint samarbeid mellom massør og kiropraktor der de begge var klare på hva de kunne og ikke kunne gjøre noe med og anbefalte meg videre. Tolleren var også ekstremt var på å bli tatt på av fremmede, men han opplevde ikke kiropraktorbehandlingen som ekkel. Han gikk villig inn dit og var veldig glad i henne, kunne til og med bli søvnig under siste del av behandlingen. 

 

Skrevet

Har ikke prøvd kiropraktor, men har hatt god effekt av osteopat, både til meg selv og begge hundene jeg har hatt. Du kan lese om det her: http://osteopati.org/

Sånn som jeg har forstått det er kiropraktikk en gren som går ut ifra osteopatien, så de jobber med det samme men på litt forskjellige måter. Det eneste jeg vet om forskjellen er at en kiropraktor knekker mer.

Skrevet

For å bli kiropraktor så må man være veterinær eller kiropraktor for mennesker.

Chicka gikk jevnlig til kiro med hoftene og kneet sitt, jeg merket veldig forskjell på hun de gangene vi gikk over tiden for ny behandling.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...