Gå til innhold
Hundesonen.no

Kiropraktor


Recommended Posts

Hva gjør en kiropraktor egentlig? Hundemassøren vi går til skal samarbeide med en kiropraktor nå i sommer, og mente dette kunne være noe for lille frøken HD her. Jeg forstår det sånn at en massør og en kiropraktor "utfyller" hverandre på en måte, men har det ikke helt klart for meg hva en kiropraktor kan gjøre for en hund med HD?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Hva gjør en kiropraktor egentlig? Hundemassøren vi går til skal samarbeide med en kiropraktor nå i sommer, og mente dette kunne være noe for lille frøken HD her. Jeg forstår det sånn at en massør og en kiropraktor "utfyller" hverandre på en måte, men har det ikke helt klart for meg hva en kiropraktor kan gjøre for en hund med HD?

De knekker jo opp låsninger i skjelettet. Det er jo ikke nødvendigvis noe hunden har fordi at den har hd, men om hunden går å avlaster noe/feilbelaster/har stive muskler el pga hd (eller pga andre ting for den del) så har den antagelig noen låsninger også. Og det er veldig fint å kombinere, massasje o.l. tar ikke låsninger ergo vil problemer i muskler komme tilbake og om man går til kiro alene å knekker opp uten noe behandling av muskulatur og øvrige problemer så er det stor sannsynlighet for at muskulaturen bare vil trekke skjelettet tilbake ila kort tid og man er like langt igjen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

De knekker jo opp låsninger i skjelettet. Det er jo ikke nødvendigvis noe hunden har fordi at den har hd, men om hunden går å avlaster noe/feilbelaster/har stive muskler el pga hd (eller pga andre ting for den del) så har den antagelig noen låsninger også. Og det er veldig fint å kombinere, massasje o.l. tar ikke låsninger ergo vil problemer i muskler komme tilbake og om man går til kiro alene å knekker opp uten noe behandling av muskulatur og øvrige problemer så er det stor sannsynlighet for at muskulaturen bare vil trekke skjelettet tilbake ila kort tid og man er like langt igjen.

Aha! Det hørtes jo definitivt ut som noe frøkna kan ha nytte av ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er greit å sette seg inn i hva en egentlig utsetter bikkjene sine for før en går i gang. At mennesker hevder å ha god hjelp av kiropraktikk er en ting, men å "behandle" en hund med et metodikk som i beste fall er diskutabel i sin effekt (det holder ikke å si at det funker fordi det er en profesjon feks), det synes jeg er ganske problematisk. Hundekiropraktorer finner jo tilsynelatende låsninger på "alle" hunder de får inn, også valper, så det gagner ikke saken helt, spør du meg.

Denne polemikken fra forskning.no synes jeg er interessant, og så får det være opp til hver enkelt å ta et informert valg etter å ha vurdert saken fra flere sider.

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg synes det er greit å sette seg inn i hva en egentlig utsetter bikkjene sine for før en går i gang. At mennesker hevder å ha god hjelp av kiropraktikk er en ting, men å "behandle" en hund med et metodikk som i beste fall er diskutabel i sin effekt (det holder ikke å si at det funker fordi det er en profesjon feks), det synes jeg er ganske problematisk. Hundekiropraktorer finner jo tilsynelatende låsninger på "alle" hunder de får inn, også valper, så det gagner ikke saken helt, spør du meg.

Denne polemikken fra forskning.no synes jeg er interessant, og så får det være opp til hver enkelt å ta et informert valg etter å ha vurdert saken fra flere sider.

 

Er det noe å "utsette" hunden for? Hvorfor? Jeg tror de finner låsninger fordi de fleste har det, det betyr jo ikke at alle låsninger er like problematiske eller akutte. Siden man drar parallell menneske hund så er det ikke så uvanlig at man finner låsninger på menneskebarn heller, helt ned mot nyfødt, som trenger behandling. 

Edit: Og det er mange hunder, som mennesker, som har fått et mye bedre liv etter behandling så helt på jordet kan det jo ikke være, selv om det kanskje ikke er for alle. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Det er ikke mitt inntrykk at de finner feil uten at det er der, men selv de friskeste får jo låsninger nå og da, det får jeg selv. Jeg har en hund på 13,5 med litt problematikk og en gang fant kiroen omtrent ikke noe og sa som sant var at vi ikke behøvde å komme tilbake på en god stund, med mindre jeg merket problemer igjen (merket dog at hunden fikk noe vondt i nakken noen mnd senere, var der i går og hadde altså 2 låsninger i nakken). Både fysio som vi var hos 1 gang og etterpå kiroen sa at hunden har skjevt bekken, det har han ikke lenger heller ifølge kiroen og trengte ikke rette noe på det mer. Min hund er skikkelig pingle, men ikke opplevd at behandlingen gjør vondt på noen måte, det motsatte da han slapper veldig av, kiroen bruker også laser. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg er litt skeptisk til, er at man begynner med kiroprakor-behandling uten noen undersøkelser på forhånd. Hos mennesker så er det ikke alle sykdommer som skal behandles hos kiropraktor, revmatikere f.eks skal ikke "brekkes" eller "knekkes" på plass, det gjør mer skade enn nytte. Så hvordan veit man at kiropraktikk er den riktige behandlingsformen på hunder, om de ikke har blitt undersøkt av veterinær først? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow
Akkurat nå, 2ne skrev:

Det jeg er litt skeptisk til, er at man begynner med kiroprakor-behandling uten noen undersøkelser på forhånd. Hos mennesker så er det ikke alle sykdommer som skal behandles hos kiropraktor, revmatikere f.eks skal ikke "brekkes" eller "knekkes" på plass, det gjør mer skade enn nytte. Så hvordan veit man at kiropraktikk er den riktige behandlingsformen på hunder, om de ikke har blitt undersøkt av veterinær først? 

Min kiro er veterinær hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Yellow skrev:

Min kiro er veterinær hvertfall.

Min veterinær er også kiropraktor i tillegg, men ikke engang hun får lov til å knekke opp mine hunder uten å fortelle meg hvorfor og hva hun knekker opp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow
Akkurat nå, 2ne skrev:

Min veterinær er også kiropraktor i tillegg, men ikke engang hun får lov til å knekke opp mine hunder uten å fortelle meg hvorfor og hva hun knekker opp. 

Det hadde aldri jeg tillatt heller :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, 2ne skrev:

Min veterinær er også kiropraktor i tillegg, men ikke engang hun får lov til å knekke opp mine hunder uten å fortelle meg hvorfor og hva hun knekker opp. 

Det er vell ikke vanlig at noen begynner behandling før man har gått igjennom hunden, snakket med eier om hva/hvordan/hvorfor også fått godkjenning til å gå videre? Kiro, fysio, vet eller hva som helst..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min kiropraktor er også veterinær og jeg merker på hunden at den har godt av behandlingene der. Og jeg er nesten litt overrasket over hvor godt hunden liker det. Hun formelig strutter av glede når vi parkerer ved den klinikken og hun er i utgangspunktet en forsiktig og litt tander dame. Så "knekke opp" er kanskje et dekkende uttrykk, men den oppknekkingen oppleves ihvertfall ikke smertefull av min hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Det jeg er litt skeptisk til, er at man begynner med kiroprakor-behandling uten noen undersøkelser på forhånd. 

Gjør man det da? 

Min hund er i alle fall utredet i alle kanter. Hele bikkja er røntget ned til minste lille detalj, og det er slått fast at de plagene hun har kommer av feilbelastning pga. HD (hun har grad D). Hun har mindre mobilitet i den ene hofta, som setter seg som spenninger i ryggen på motsatt side. Hun har fått regelmessig massasje i halvannet år, og i tillegg laser det siste halvåret (som hjelper henne godt). Men ettersom plagene hennes stadig kommer tilbake mente altså massøren at en runde med kiropraktor kunne være verdt å prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
2 timer siden, 2ne skrev:

Min veterinær er også kiropraktor i tillegg, men ikke engang hun får lov til å knekke opp mine hunder uten å fortelle meg hvorfor og hva hun knekker opp. 

"Vår" veterinær knekker ikke helt utenvidere faktisk. Hun sjekker for godt det sitter og om den kan løse seg uten manipulering. Mener hun den ikke kan det så går hun i gang. 

(Og du blir ikke kalt inn 1400 ganger etterpå for å bøye og tøye samme sted med mindre det er symptomer eller hun mener st det behøves. Dessverre har jeg fått med meg andre behandlere som virker kalle tilbake unødvendig mye for detaljer. De prøver selv på folk å behandle og manipulere minst mulig i antall med mindre det er behov.) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både jeg og hundene her i huset benytter oss av kiropraktor med gode resultater. Min ene hund på 3 år skadet en framfot da hun var 12 uker og feilbelastet over lengre tid. Jeg har røntget hele hunden - nakke, rygg, skuldre, albuer, hofter, føtter og veterinær finner ikke noe galt. Allikevel har hun avlastet den ene framfoten i nesten 3 år. Det siste året har jeg jevnlig gått til kiropraktor og nå har vi endelig fått orden på problemet. Hun har nå en jevn gange, avlaster ikke og er helt ren i bevegelsene. Av kiropraktoren fikk jeg øvelser å trene på hjemme for å bygge opp støttemuskulatur, jeg har massert selv og gått til kiropraktoren minimum en gang i måneden. Så der veterinæren kun kunne gi betennelsesdempende fikset kiropraktoren problemet. Jeg går fortsatt til kiropraktoren en gang i måneden med mine hunder fordi de avdekker og tar tak i problemer før det er et stort problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veterinær som også er kiropraktor, på min første hund fant hun en låsning, jeg hadde sett at hunden hadde glemt en øvelse en vei, men hun kunne den, den andre veien, vi var bare innom for en ormkur hennes generelle undersøkelse avdekket låsningen og en justering gjorde at hunden fikk løsnet denne og kunne øvelsen igjen.

Jeg vil ikke gå til en ren veterinær hvis jeg kan velge en veterinær som er kiropraktor i tillegg med mindre jeg ikke har noe valg.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt bare god erfaring med å gå til kiropraktor med hund - hun var utdannet veterinær og kiropraktor. Sånn det virker på meg (som er litt skeptisk til selve låsningsbegrepet) så tar kiropraktoren de små senene som sitter koblet til ledd og bein samt de mindre muskelgruppene. Massører tar de store muskelgruppene. Med tolleren så opplevde jeg et utrolig fint samarbeid mellom massør og kiropraktor der de begge var klare på hva de kunne og ikke kunne gjøre noe med og anbefalte meg videre. Tolleren var også ekstremt var på å bli tatt på av fremmede, men han opplevde ikke kiropraktorbehandlingen som ekkel. Han gikk villig inn dit og var veldig glad i henne, kunne til og med bli søvnig under siste del av behandlingen. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke prøvd kiropraktor, men har hatt god effekt av osteopat, både til meg selv og begge hundene jeg har hatt. Du kan lese om det her: http://osteopati.org/

Sånn som jeg har forstått det er kiropraktikk en gren som går ut ifra osteopatien, så de jobber med det samme men på litt forskjellige måter. Det eneste jeg vet om forskjellen er at en kiropraktor knekker mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...