Gå til innhold
Hundesonen.no

Hente valp; 110mil i bil, eller ta fly?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har sendt fem måneder gammel valp til Australia, som ikke lot seg affisere i det hele tatt, og tok alt med helt stø pote. Og jeg har hentet nesten fire måneder gammel valp på Gardermoen som kom ut av flykassa pisseredd - men der vedder jeg ei nyre, tre tær og et øye på at valpen var redd lenge før den ble fraktet til flyplassen. 

Du virker bekymret for hvordan valpen skal fikse bilturen - men oppdretter vil vel ha vært på biltur med valpen først? Hvis ikke, så ber du om det, at valpen har vært i bil flere ganger, og er fortrolig med det. Når en oppdretter må ha valpen såpass lenge etter normal leveringsalder er det også å forvente (og dobbeltsjekke dette) at oppdretter sosialiserer og miljøtrener valpen - og da også individuelt, så prosessen med å løsrive seg fra flokken og klare seg uten dem begynner i god tid. Klart det blir traumatisk for valpen å bli med dere om du tenker på det som en kidnapping ;) 

  • Like 3
Skrevet
1 time siden, MaritaS skrev:

Og om dere trenger hjelp til å finne på ting å gjøre i Ungarn om dere har noen dager til overs, så er det bare å spørre. Det er et veldig greit land å ha med hund i, man kan ha de med på restauranter og kafeer stort sett over alt :D 

Slike tips tar jeg gladelig i mot! :ahappy: Stemoren min har vært der en del ganger, så hun har også kommet med litt tips, men det har stort sett vært ting hunden ikke kan være med på. Reisefølget er jo ikke den som skal ha hund, så han er ikke like gira på å bare være med valpen slik jeg er :getlost::lol:

Skrevet
1 time siden, SFX skrev:

Jeg har sendt fem måneder gammel valp til Australia, som ikke lot seg affisere i det hele tatt, og tok alt med helt stø pote. Og jeg har hentet nesten fire måneder gammel valp på Gardermoen som kom ut av flykassa pisseredd - men der vedder jeg ei nyre, tre tær og et øye på at valpen var redd lenge før den ble fraktet til flyplassen. 

Du virker bekymret for hvordan valpen skal fikse bilturen - men oppdretter vil vel ha vært på biltur med valpen først? Hvis ikke, så ber du om det, at valpen har vært i bil flere ganger, og er fortrolig med det. Når en oppdretter må ha valpen såpass lenge etter normal leveringsalder er det også å forvente (og dobbeltsjekke dette) at oppdretter sosialiserer og miljøtrener valpen - og da også individuelt, så prosessen med å løsrive seg fra flokken og klare seg uten dem begynner i god tid. Klart det blir traumatisk for valpen å bli med dere om du tenker på det som en kidnapping ;) 

Unnskyld for dobbeltplost, fikk ikke til å multisitere med mobilen når innleggene var på forskjellige sider.

Jeg skjønner at en hund som ikke er helt stødig i nøtta tåler relativt lite og kanskje ingenting. Men jeg er også av den oppfatning at en mindre stødig - men enda ikke et totalt nervevrak, kan bli enda verre av en slik opplevelse. 

Jeg er ikke så innmari bekymret for at hunden ikke skal takle bilturen altså, det føler jeg ikke at jeg har gitt veldig uttrykk for heller, som sagt tidligere er jeg tryggere på å kjøre bil med valp enn å reise med fly. Det jeg lurte mer på var om det er bedre å reise med fly enn bil når det ikke bare en snakk om en svipptur av bilkjøring, liksom. Og det er flyturen jeg var mer bekymret for hvordan ville være for valpen (fordi jeg selv har null erfaring med det, og har hørt fler skrekkhistorier enn andre historier) når det blir så mye nytt for den på en gang, om det potensielt kunne bli for mye når den må være i lasteplanet. (Igjen kommer man jo inn på dette med at en stødig valp skal kunne tåle det, men man kan aldri vite 100% hvor stødig valpen er før man er kjent med den. Og jeg er interessert i å gjøre det som tilsynelatende virker best for valpen.) Og det er vel også det jeg skulle frem til ved å sette kidnappe i hermetegn :P Alt vil jo være nytt, den kjenner jo ikke oss heller, og vil ikke nødvendigvis være 100% trygg på oss uavhengig om det er en stabil hund eller ei. Det er jo en grunn for at man som oftest er litt roligere med valpen de første dagene i sitt nye hjem enn man er med en som har fått tid til å bli ordentlig trygg på eieren/hjemmet. 

Når det er sagt kommer oppdretter selvfølgelig til å (og har allerede) kjøre bil med den, og sosialisere den. 

Skrevet
Akkurat nå, idaemiliee skrev:

Unnskyld for dobbeltplost, fikk ikke til å multisitere med mobilen når innleggene var på forskjellige sider.

Jeg skjønner at en hund som ikke er helt stødig i nøtta tåler relativt lite og kanskje ingenting. Men jeg er også av den oppfatning at en mindre stødig - men enda ikke et totalt nervevrak, kan bli enda verre av en slik opplevelse. 

Jeg er ikke så innmari bekymret for at hunden ikke skal takle bilturen altså, det føler jeg ikke at jeg har gitt veldig uttrykk for heller, som sagt tidligere er jeg tryggere på å kjøre bil med valp enn å reise med fly. Det jeg lurte mer på var om det er bedre å reise med fly enn bil når det ikke bare en snakk om en svipptur av bilkjøring, liksom. Og det er flyturen jeg var mer bekymret for hvordan ville være for valpen (fordi jeg selv har null erfaring med det, og har hørt fler skrekkhistorier enn andre historier) når det blir så mye nytt for den på en gang, om det potensielt kunne bli for mye når den må være i lasteplanet. (Igjen kommer man jo inn på dette med at en stødig valp skal kunne tåle det, men man kan aldri vite 100% hvor stødig valpen er før man er kjent med den. Og jeg er interessert i å gjøre det som tilsynelatende virker best for valpen.) Og det er vel også det jeg skulle frem til ved å sette kidnappe i hermetegn :P Alt vil jo være nytt, den kjenner jo ikke oss heller, og vil ikke nødvendigvis være 100% trygg på oss uavhengig om det er en stabil hund eller ei. Det er jo en grunn for at man som oftest er litt roligere med valpen de første dagene i sitt nye hjem enn man er med en som har fått tid til å bli ordentlig trygg på eieren/hjemmet. 

Når det er sagt kommer oppdretter selvfølgelig til å (og har allerede) kjøre bil med den, og sosialisere den. 

Du kom bare med såpass mange spørsmål og hypotetiske problemstillinger rundt bilkjøringen, så jeg oppfattet som at du var bekymret. Flere av punktene dine har du jo også fått avvist i tidligere svar, som at det må gå to timer mellom fôring og bilkjøring. 

Vi hører alltid skrekkhistoriene om fly - det er nok mange som kræsjer i bil med hund i også, uten at det blir lagt like mye merke til. Senest forrige helg kjørte jeg forbi en kjedekollisjon hvor det var hund i to av bilene (jeg var på vei hjem fra utstilling, og antar disse også var det - men det kunne jo skjedd på Autobahn også).

Jeg tenker at mange valper er enklere enn en frykter, og tar en slik overgang rimelig greit, vi mennesker bekymrer oss som regel alltid mer enn nødvendig.

Jeg hentet en valp fra Finland i fjor, og selv om det ikke er like langt som du skal, så ble det en lang hjemreise likevel. Null problem. Jeg skulle egentlig reist med noen, men ville likevel hatt valpen i bilbur - med en Berlingo er det ikke noe baksete å sette en valp i, og jeg vil uansett at valpen skal sitte trygt og rolig - og det er ikke mellom beina i passasjersetet. Det endte med at jeg reiste alene, og det gikk knirkefritt. Valpen på fire måneder krevde ikke mye mer enn tispa på fire år jeg hadde med meg. Jeg kjørte altså bort og kombinerte det med utstilling, hvor jeg møtte oppdretter og overtok valpen. Det var ikke ledig plass på ferga hjem den dagen, så vi fikk en natt på hotell i Turku, neste dag ble brukt til rusletur i idyllisk finsk småby for å aktivisere hundene litt, før vi tok ettermiddagsferga hjem med overnatting i lugar. Altså andre natta vekk fra sitt vante hjem, og valpen sov like godt uansett. Framme i Sverige på morgenen, og kjørte tvers gjennom landet og hjem (jeg bodde da halvannen time fra grensa) med to stopp for vann og lufting - den første gangen trengte ingen av dem å tisse. 

Den største forskjellen på å reise med min voksne hund og en fremmed valp, var at han måtte tisse med en gang vi våknet, så han endte med å tisse på aviser på hotellet den morgenen, og i gangen på vei ut på ferga. 

Han klagde ikke et sekund, han struttet rundt med selvtillit og åpenhet fra jeg overtok ham på utstillingsplassen, i Turku, på fergekaia, på ferga, på rasteplasser, og da vi kom hjem. Han lå rolig i bilburet, han sov godt på hotellet, han sov godt på lugaren (og det gjorde ikke jeg, med min vannskrekk, så jeg ville lett merket det om han var urolig). Oppdretter hadde beskrevet ham som en rolig og selvsikker valp, og det stemte på en prikk.

Valper er forskjellige, men poenget mitt er at det var minimalt med behov for tilpasning fra min side for å få den valpen hjem, og slik har mange andre jeg kjenner opplevd det også. De fleste valper er så tillitsfulle at de forholder seg lett til en ny person etter kort tid. Og om jeg dro (til et annet land) for å hente en valp som unngikk meg eller viste at den ikke var trygg på fremmede, så ville jeg sterkt vurdere å reise hjem igjen uten valp.

Ha med en sprayflaske med såpe og noen aviser til hotellovernattingene, ha et par poser til å legge disse avisene i - eller pleddet i bilburet hvis valpen skulle bli bilsyk, ha ekstra vannkanner i bilen om det blir varmt når dere kjører, senk skuldrene, forbered dere på en normal hund, og improviser når dere blir mer kjent. Spør oppdretter om dere får med mat valpen er vant til, eller kjøp det der, så det ikke blir noe magetull på veien hjem. Og mangler dere noe annet, så er det butikker i Polen også ;) 

Og ja, jeg ville basert meg på biltur som valpen kan ligge rolig i, framfor sele eller andre løsninger.

Skrevet

Hvordan gikk det med den valpen som var litt "kuriøs" @SFX ? Sendt tilbake til oppdretter?

Ellers vil jeg bare være enig med det SFX skriver... Stort sett alt. Valper er forskjellige, men stoler stort sett på nye folk og det ornær seg uansett. Men må si den fineste flyturen jeg noen sinne har hatt, var den med basenji-valp på fanget i to timer fra Oslo til Munchen :wub: Alle flyturer skulle vært sånn!

Skrevet

Jeg hadde flydd. Jeg hentet en på 7 mnd med fly, han lå utstrakt i buret og kikket halvegs på verden da han ble trillet ut av flyet. Vi tok også buss og tok i noen timer etter flytur. Enkel sjel :lol: 

 

  • Like 1
Skrevet

Da jeg hentet min reise vi både med fly og bil, hun ble ikke nevneverdig traumatisert av det :P Skulle jeg hentet valp i dag hadde jeg mest sannsynlig kjørt hele veien, og heller tatt mange pauser/overnattinger. Men har man begrenset med tid kan det kanskje bli en vel heftig kjøretur.

Skrevet

Jeg hentet en i Skottland og tok først fly til Manchester hvor hun måtte være i cargo (ca  45 min) hun tok det på strak labb og kom fornøyd ut av buret, så sov vi en natt på hotell før vi fløy til Gøteborg dagen etter ( etter å ha tilbragt halve dagen på flyplassen pga flytrøbbel) da fikk hun være i kabinen (ca 2 t) for så å kjøre bil til mamma og pappa for å hente de andre hundene, ca 5 t biltur + 1t hjem fra der igjen. Hun var like blid hele tiden, og fikk ingen varige men av det :)

  • Like 1
Skrevet
20 timer siden, SFX skrev:

Du kom bare med såpass mange spørsmål og hypotetiske problemstillinger rundt bilkjøringen, så jeg oppfattet som at du var bekymret. Flere av punktene dine har du jo også fått avvist i tidligere svar, som at det må gå to timer mellom fôring og bilkjøring. 

Vi hører alltid skrekkhistoriene om fly - det er nok mange som kræsjer i bil med hund i også, uten at det blir lagt like mye merke til. Senest forrige helg kjørte jeg forbi en kjedekollisjon hvor det var hund i to av bilene (jeg var på vei hjem fra utstilling, og antar disse også var det - men det kunne jo skjedd på Autobahn også).

Jeg tenker at mange valper er enklere enn en frykter, og tar en slik overgang rimelig greit, vi mennesker bekymrer oss som regel alltid mer enn nødvendig.

Jeg hentet en valp fra Finland i fjor, og selv om det ikke er like langt som du skal, så ble det en lang hjemreise likevel. Null problem. Jeg skulle egentlig reist med noen, men ville likevel hatt valpen i bilbur - med en Berlingo er det ikke noe baksete å sette en valp i, og jeg vil uansett at valpen skal sitte trygt og rolig - og det er ikke mellom beina i passasjersetet. Det endte med at jeg reiste alene, og det gikk knirkefritt. Valpen på fire måneder krevde ikke mye mer enn tispa på fire år jeg hadde med meg. Jeg kjørte altså bort og kombinerte det med utstilling, hvor jeg møtte oppdretter og overtok valpen. Det var ikke ledig plass på ferga hjem den dagen, så vi fikk en natt på hotell i Turku, neste dag ble brukt til rusletur i idyllisk finsk småby for å aktivisere hundene litt, før vi tok ettermiddagsferga hjem med overnatting i lugar. Altså andre natta vekk fra sitt vante hjem, og valpen sov like godt uansett. Framme i Sverige på morgenen, og kjørte tvers gjennom landet og hjem (jeg bodde da halvannen time fra grensa) med to stopp for vann og lufting - den første gangen trengte ingen av dem å tisse. 

Den største forskjellen på å reise med min voksne hund og en fremmed valp, var at han måtte tisse med en gang vi våknet, så han endte med å tisse på aviser på hotellet den morgenen, og i gangen på vei ut på ferga. 

Han klagde ikke et sekund, han struttet rundt med selvtillit og åpenhet fra jeg overtok ham på utstillingsplassen, i Turku, på fergekaia, på ferga, på rasteplasser, og da vi kom hjem. Han lå rolig i bilburet, han sov godt på hotellet, han sov godt på lugaren (og det gjorde ikke jeg, med min vannskrekk, så jeg ville lett merket det om han var urolig). Oppdretter hadde beskrevet ham som en rolig og selvsikker valp, og det stemte på en prikk.

Valper er forskjellige, men poenget mitt er at det var minimalt med behov for tilpasning fra min side for å få den valpen hjem, og slik har mange andre jeg kjenner opplevd det også. De fleste valper er så tillitsfulle at de forholder seg lett til en ny person etter kort tid. Og om jeg dro (til et annet land) for å hente en valp som unngikk meg eller viste at den ikke var trygg på fremmede, så ville jeg sterkt vurdere å reise hjem igjen uten valp.

Ha med en sprayflaske med såpe og noen aviser til hotellovernattingene, ha et par poser til å legge disse avisene i - eller pleddet i bilburet hvis valpen skulle bli bilsyk, ha ekstra vannkanner i bilen om det blir varmt når dere kjører, senk skuldrene, forbered dere på en normal hund, og improviser når dere blir mer kjent. Spør oppdretter om dere får med mat valpen er vant til, eller kjøp det der, så det ikke blir noe magetull på veien hjem. Og mangler dere noe annet, så er det butikker i Polen også ;) 

Og ja, jeg ville basert meg på biltur som valpen kan ligge rolig i, framfor sele eller andre løsninger.

Ja, jeg kan kanskje se den. Haha. Har som sagt aldri kjørt så langt for å hente valp at det har vært nødvendig med foring eller så mye annet, og når man får høre så mye rart fra andre - som at man er dyremishandler som i det hele tatt tenker på å kjøre så langt på så kort tid, eller virkelig vurdere å sette valpen i cargo, blir man veldig usikker. :| Da er sonen god å ha, og jeg er veldig takknemlig for alle råd, erfaringer og tanker dere deler, både mtp mat og andre ting.

Takk for at du deler din erfaring! 

Det er helt sant, og slike bilhistorier kommer kanskje mer sjeldent opp fordi det er langt mer hverdagslig og godtatt av hvermannsen å kjøre med hund enn å reise med fly? 

At vi mennesker ofte har lett for å bekymre oss mer enn nødvendig tviler jeg ikke på, og jeg vet mye av min egen bekymring  for valpen kommer av at jeg ikke selv har erfart hvordan en trygg og stødig valp er (sånn annet enn hilsing). 

Det er godt å lese om en slik fin tur, det er akkurat en sånn valp jeg håper på å få. Og dersom denne valpen gjemmer seg under sofaen av redsel slik en annen jeg har vært med å hente, blir den ikke med hjem, nei. Men etter hva oppdretter forteller er han heller den rake motsetning, og jeg satser på at det stemmer :wub:  Tror du forresten det ville vært noe særlig forskjell på turen for valpens del om den andre hunden din ikke var med? 

Takk for gode tips! Jeg har allerede bedt farmoren min legge av alle avisene hun får i posten så jeg har et lite lager til turen. Og av oppdretter får vi med mat den er vandt til :)

 

 

Nå har reisefølget fått byttet den ene vakten han hadde midt i uken, så med 7 dager kan vi ta oss god tid på reisen. Vi kommer til å bruke bur. Jeg tenkte på om jeg evt. skulle bytte på litt med bilsele (for løs mellom bena eller på fanget er uaktuelt), men med såpass god tid som vi har nå, kan vi heller strekke litt ekstra lenge på bena og kjøre i litt mindre strekninger av gangen, hvis han ikke sove mesteparten av tiden som jeg leser at de fleste gjør :P 

 

1 time siden, Wilhelmina skrev:

Da jeg hentet min reise vi både med fly og bil, hun ble ikke nevneverdig traumatisert av det :P Skulle jeg hentet valp i dag hadde jeg mest sannsynlig kjørt hele veien, og heller tatt mange pauser/overnattinger. Men har man begrenset med tid kan det kanskje bli en vel heftig kjøretur.

Det er godt å høre! :ahappy: 

Ja, det var det jeg tenkte det kanskje ville bli. Men nå har vi fått løst det slik at vi har bedre tid, og det blir en liten bilferie på oss. :D 

Skrevet
1 time siden, idaemiliee skrev:

Ja, jeg kan kanskje se den. Haha. Har som sagt aldri kjørt så langt for å hente valp at det har vært nødvendig med foring eller så mye annet, og når man får høre så mye rart fra andre - som at man er dyremishandler som i det hele tatt tenker på å kjøre så langt på så kort tid, eller virkelig vurdere å sette valpen i cargo, blir man veldig usikker. :| Da er sonen god å ha, og jeg er veldig takknemlig for alle råd, erfaringer og tanker dere deler, både mtp mat og andre ting.

Jo flere du spør, jo flere svar får du :D 

1 time siden, idaemiliee skrev:

Det er helt sant, og slike bilhistorier kommer kanskje mer sjeldent opp fordi det er langt mer hverdagslig og godtatt av hvermannsen å kjøre med hund enn å reise med fly? 

At det er mer hverdagslig å kjøre bil enn fly er jeg enig i, men aksepten kommer nok an på miljøet en spør - "folk flest" har kanskje ikke like ofte behov for å fly, mens aktive hundeeiere oftere vil komme i en situasjon hvor det er aktuelt - både utstillere, konkurrerende, oppdrettere og jegere flyr med hund. For ikke å snakke om brukere av assistenthunder. 

Jeg sitter i disse dager og vurderer en utstilling, og drøfter reisevei med en venninne. At jeg heller mot bil framfor fly er simpelthen fordi jeg kan få med mer utstyr og bagasje i bilen, ikke fordi jeg tror flyturen er et problem. Og folk utenfor hundemiljøet vil nok synes jeg er spik spenna gærn uansett om jeg flyr eller kjører så langt.

1 time siden, idaemiliee skrev:

At vi mennesker ofte har lett for å bekymre oss mer enn nødvendig tviler jeg ikke på, og jeg vet mye av min egen bekymring  for valpen kommer av at jeg ikke selv har erfart hvordan en trygg og stødig valp er (sånn annet enn hilsing). 

Men hvis du skal gå rundt og bekymre deg for om valpen blir usikker eller reagerer på noe, så kan du i verste fall få en valp som blir usikker fordi den leser dine nerver. Det er lettere sagt enn gjort, men du må senke skuldrene og forvente en normal hund.

1 time siden, idaemiliee skrev:

Det er godt å lese om en slik fin tur, det er akkurat en sånn valp jeg håper på å få. Og dersom denne valpen gjemmer seg under sofaen av redsel slik en annen jeg har vært med å hente, blir den ikke med hjem, nei. Men etter hva oppdretter forteller er han heller den rake motsetning, og jeg satser på at det stemmer :wub:  Tror du forresten det ville vært noe særlig forskjell på turen for valpens del om den andre hunden din ikke var med? 

De fleste valper er jo sosiale og fine, og den alderen er jo stort sett veldig sjarmerende - jeg ville vært mer ambivalent til å hente en slyngel i spøkelsesalderen.

Jeg tviler på at Glam ville vært mindre tøff og freidig på hjemferden om han reiste med meg alene - han satt i bilbur alene, da jeg har dobbeltbur i bilen. Han hadde selvfølgelig selskap av henne på ferga og hotellet, men virket ikke som om han søkte henne noe veldig. Lugaren på ferga var jo så liten at de kunne ikke ligget hver for seg om de hadde prøvd en gang. Når vi gikk tur eller luftetur så gikk han ikke i hælene hennes, men bumpet rundt dit han ville. 

1 time siden, idaemiliee skrev:

Takk for gode tips! Jeg har allerede bedt farmoren min legge av alle avisene hun får i posten så jeg har et lite lager til turen. Og av oppdretter får vi med mat den er vandt til :)

Godt å involvere familien, dette blir nok bra :) 

1 time siden, idaemiliee skrev:

Nå har reisefølget fått byttet den ene vakten han hadde midt i uken, så med 7 dager kan vi ta oss god tid på reisen. Vi kommer til å bruke bur. Jeg tenkte på om jeg evt. skulle bytte på litt med bilsele (for løs mellom bena eller på fanget er uaktuelt), men med såpass god tid som vi har nå, kan vi heller strekke litt ekstra lenge på bena og kjøre i litt mindre strekninger av gangen, hvis han ikke sove mesteparten av tiden som jeg leser at de fleste gjør :P 

Det skal ikke sååå mye til for å gjøre en valp på fire måneder mett av inntrykk, slik at han sover godt og lenge. Batterikapasiteten er begrenset. Lykke til!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...