Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen herjer med gamlingen!


Jack-Pot
 Share

Recommended Posts

Eg har en tispevalp på 6mnd og en voksen hannhund på snart 11 år, begge er samme rase. Valpen herjer sånn med den voksne, biter i ørene hans og drar i pelsen. Gamlingen sier ifra men tydeligvis ikke godt nok, for valpen har ingen respekt for han. Når vi er inne så gir eg beskjed til valpen om å slutte, men ute på tur så er det ikke like enkelt alltid. Det er tydelig at gamlingen ikke syns det er like greit alltid, og at han blir stressa av å fungere som biteleke for valpen, men kan eg gjøre noe for å få valpen til å slutte? Eller må eg la det gå sin gang? 

Det skal sies at valpen ofte er sammen med andre hunder også, og noen behandler hun på samme måte som min mens andre har hun veldig respekt for. Så det er tydelig at noen hunder gir veldig klare signaler som valpen tar hensyn til, mens andre driter hun i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er DU som hundeeier som skal styre valpen - ikke overlat oppdragelsen av den til andre hunder. Dersom den er en plage med gamlehunden på tur, så tar du valpen i bånd og holder den unna den gamle. Det er forøvrig båndtvang nå, så det er vel egentlig ikke et spørsmål om at du ikke skal ha den i bånd engang. 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Jack-Pot skrev:

Eg har en tispevalp på 6mnd og en voksen hannhund på snart 11 år, begge er samme rase. Valpen herjer sånn med den voksne, biter i ørene hans og drar i pelsen. Gamlingen sier ifra men tydeligvis ikke godt nok, for valpen har ingen respekt for han. Når vi er inne så gir eg beskjed til valpen om å slutte, men ute på tur så er det ikke like enkelt alltid. Det er tydelig at gamlingen ikke syns det er like greit alltid, og at han blir stressa av å fungere som biteleke for valpen, men kan eg gjøre noe for å få valpen til å slutte? Eller må eg la det gå sin gang? 

Det skal sies at valpen ofte er sammen med andre hunder også, og noen behandler hun på samme måte som min mens andre har hun veldig respekt for. Så det er tydelig at noen hunder gir veldig klare signaler som valpen tar hensyn til, mens andre driter hun i.

Jeg hadde en veik hannhund med en ekstremt bitevillig valp og da lot jeg den voksne gå foran i lengre bånd i mens jeg holdt valpen ved siden av meg frem til herjingen på tur gikk over :)

Hannhunden min så ikke ut til å plages av det da, det plagde nok meg mer enn han , og plutselig en dag sa han litt mer i fra selv også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville slått ned på den atferden valpen din utviser. Både når den gjør det mot den voksne, og når hun gjør det mot andre hunder. Hvis det er schäfer det er snakk om, så har de en tendens til å bli skikkelig bøllete med andre hunder, og det er ikke noe hyggelig for noen parter. Når valpen din er plagsom mot andre, går du inn og avbryter tvert og tar den i bånd. Den skal lære at med en gang den blir ufin, så er det slutt på morroa. Jeg gjorde dette med min schäfer da hun var ung og i dag er hun en hyggelig hund mot andre hunder. Viser godt språk og er ikke ufin eller bøllete. Det er superviktig å ta tak i dette når hun er ung, hvis du ønsker at hun skal gå overens med andre hunder når hun blir eldre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Siri skrev:

Det er DU som hundeeier som skal styre valpen - ikke overlat oppdragelsen av den til andre hunder. Dersom den er en plage med gamlehunden på tur, så tar du valpen i bånd og holder den unna den gamle. Det er forøvrig båndtvang nå, så det er vel egentlig ikke et spørsmål om at du ikke skal ha den i bånd engang. 

Eg lar som sagt ikke valpen plage den andre hunden inne, og går eg på tur i bånd så har eg jo kontroll. Valpen leker fint med andre valper, men det er noen voksne hunder den ikke tar hensyn til :P

Forøvrig er det noen ting som heter langline, hundeparker og privateid innmark, så det finnes flust av muligheter å ha hundene løs i båndtvangsperioden også, og det er litt vanskelig å styre valpen på avstand. Men da kan eg holde den i bånd så kan gamlingen få løpe rundt som den vil. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Mud skrev:

Jeg hadde en veik hannhund med en ekstremt bitevillig valp og da lot jeg den voksne gå foran i lengre bånd i mens jeg holdt valpen ved siden av meg frem til herjingen på tur gikk over :)

Hannhunden min så ikke ut til å plages av det da, det plagde nok meg mer enn han , og plutselig en dag sa han litt mer i fra selv også. 

Min hannhund går gjerne bort til valpen og oppfordrer til lek, så han syns jo det til tider er gøy selv :) Men så blir det litt for mye og da er valpen ikke i nærheten av å ville gi seg :P så eg skulle ønske at han kunne blitt litt tydligere på at nok er nok, istedenfor at eg skal måtte overvåke lekingen for å unngå at det går over til å bli en plage for gamlingen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg ville slått ned på den atferden valpen din utviser. Både når den gjør det mot den voksne, og når hun gjør det mot andre hunder. Hvis det er schäfer det er snakk om, så har de en tendens til å bli skikkelig bøllete med andre hunder, og det er ikke noe hyggelig for noen parter. Når valpen din er plagsom mot andre, går du inn og avbryter tvert og tar den i bånd. Den skal lære at med en gang den blir ufin, så er det slutt på morroa. Jeg gjorde dette med min schäfer da hun var ung og i dag er hun en hyggelig hund mot andre hunder. Viser godt språk og er ikke ufin eller bøllete. Det er superviktig å ta tak i dette når hun er ung, hvis du ønsker at hun skal gå overens med andre hunder når hun blir eldre. 

Ok, da skal eg gjøre det! Ja eg kjenner til en schæfer på 2 år som er direkte ufyselig (men ikke aggressiv) mot alle hunder den kommer borti, eg vil ikke at min skal bli sånn :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Jack-Pot skrev:

Ok, da skal eg gjøre det! Ja eg kjenner til en schæfer på 2 år som er direkte ufyselig (men ikke aggressiv) mot alle hunder den kommer borti, eg vil ikke at min skal bli sånn :o

Jeg har truffet en del schäfere på tur, og de fleste synes jeg er bøllete og uhøflige mot andre hunder. Ikke aggressive de heller, de bare vet ikke hvordan de skal oppføre seg, alternativt har de bare fått styre sitt eget show. De er jo også såpass store at de kan skremme hunder som er mindre enn seg og får ikke beskjed av andre hunder om å oppføre seg like ofte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...