Gå til innhold
Hundesonen.no

Cushing eller hypotyreose?


Recommended Posts

Dette gjelder en liten hund av miniatyrrase. Hunden er nå 5 år gammel. Tispa er omplasseringshund  og jeg overtok henne da hun var ca 2 år. Så vidt jeg vet, har hun aldri fått noen form for medisiner eller vært behandlet for noe tidligere.  Hunden var ved overtagelse i vel godt hold men livlig og glad. Kraftig pels ( rase som feller pelsen normalt, altså ingen trimme/klipperase) og hun var alltid ivrig på og  være med ut på tur. 

Hun har alltid vært matglad og selv kraftig økning i mosjon, i forhold til hva hun var vant med, ga ingen vektnedgang. 

For omtrent ett år siden, begynte hun og bli dorskere, tynnere i pelsen og tidvis kløe på lår( begge sider). Hun har også ganske stort bukomfang. Etter en tid begynte jeg og mistenke at det kunne dreie seg om cushing eller hypotyreose. Hun har dog så vidt jeg kan se, ingen økt drikkelyst. Det mest påfallende er den manglende lysten til å gå tur/ sover mye og den tynnere pelsen, i forhold til tidligere. 

Etter og ha lest en hel del om både cushing og hypotyreose, så sitter jeg igjen med det inntrykket at det er ikke så helt enkelt og diagnostisere disse sykdommene og i tillegg er det fare for feildiagnostisering og følgene feilmedisinering.. 

Tyroxin nivåene er tydeligvis også varierende, alt etter rase, alder og diverse andre ting. 

På grunn av de ovennevnte årsaker og at veterinærutbudet her er litt begrenset ( den ene klinikken har vel kanskje ikke det nødvendige kunnskapsnivået, den andre klinikken har nok antagelig noe mer kunnskap men er også nokså 'triggerhappy' når det kommer til behandlinger) pluss at jeg har sett en hund i omgangskretsen som ble behandlet for cushing.. (For å si det slik, resultatet var ikke tillitvekkende.. ) har jeg ikke fått hunden undersøkt ennå. 

Jeg har dog kommet til at nå skal hunden undersøkes men det kunne vært interessant og få innspill fra andre ( både veterinærer og 'private') før jeg drar. 

Personlig heller jeg mest til hypotyreose , skal man dømme etter de symptomer hunden har. Hvis veterinæren skulle være enig og man starter en behandling med tyroxin og det likevel viser seg at det ikke er hypotyreose, hvor stor skadevirkning vil en slik behandling ha? Jeg er selvfølgelig klar over at det vil avhenge av både mengde og lengde på eventuell behandling. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble litt rotete skrevet men jeg håper det viktigste kom frem .. Medfører forresten Cushing alltid økt drikkelyst?  Jeg glemte forresten og  skrive, at selv om hun nå svært sjelden vil bli med ut på tur, så kan hun med lange mellomrom, plutselig ville være med ut. 

Huden virker forresten heller ikke tynnere enn  normalt, jeg vil vel heller si at den muligens er noe tykkere enn normalt.  

Interessert i svar fra alle med erfaringer med de ovennevnte sykdommer. 

En veterinær akrev forresten t det ikke var uvanlig at hypotyreose og cushing opptrådte sammen.. I så fall gjør det jo ikke saken noe enklere..:/

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er klar over virkningen på hundens egen produksjon av tyroxin ved tilførsel utenfra. Det som bekymrer meg, er at hunden kan fremvise en falsk positiv reaksjon på eventuell tilførsel av tyroxin.. Det vil jo i realiteten si at hunden kan tilsynelatende reagere positivt på tyroxintilførsel, selv om den i utgangspunktet ikke hadde hypotyreose.. 

Hvis man gradvis senker doseringen, vil ikke kroppens egen produksjon øke? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund utviklet cushings, han fikk hyperkeratose, oppsvulmet buk, papirhud, matt pels, sopp i ørene, veldig sliten hele tiden, deprimert, reagerte sterkere på ting han tidligere ikke hadde vært redd for osv. 
Lever og nyreverdiene hans ble forhøyede, hvite blodlegemer var ekstremt lave - hypertyreose skal ikke påvirke nivået av hvite blodceller. Men du får testet T3 og T4 og TSH

Har hunden din cushings så er det veldig alvorlig og den trenger behandling raskt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, QUEST skrev:

Dette gjelder en liten hund av miniatyrrase. Hunden er nå 5 år gammel. Tispa er omplasseringshund  og jeg overtok henne da hun var ca 2 år. Så vidt jeg vet, har hun aldri fått noen form for medisiner eller vært behandlet for noe tidligere.  Hunden var ved overtagelse i vel godt hold men livlig og glad. Kraftig pels ( rase som feller pelsen normalt, altså ingen trimme/klipperase) og hun var alltid ivrig på og  være med ut på tur. 

Hun har alltid vært matglad og selv kraftig økning i mosjon, i forhold til hva hun var vant med, ga ingen vektnedgang. 

For omtrent ett år siden, begynte hun og bli dorskere, tynnere i pelsen og tidvis kløe på lår( begge sider). Hun har også ganske stort bukomfang. Etter en tid begynte jeg og mistenke at det kunne dreie seg om cushing eller hypotyreose. Hun har dog så vidt jeg kan se, ingen økt drikkelyst. Det mest påfallende er den manglende lysten til å gå tur/ sover mye og den tynnere pelsen, i forhold til tidligere. 

Etter og ha lest en hel del om både cushing og hypotyreose, så sitter jeg igjen med det inntrykket at det er ikke så helt enkelt og diagnostisere disse sykdommene og i tillegg er det fare for feildiagnostisering og følgene feilmedisinering.. 

Tyroxin nivåene er tydeligvis også varierende, alt etter rase, alder og diverse andre ting. 

På grunn av de ovennevnte årsaker og at veterinærutbudet her er litt begrenset ( den ene klinikken har vel kanskje ikke det nødvendige kunnskapsnivået, den andre klinikken har nok antagelig noe mer kunnskap men er også nokså 'triggerhappy' når det kommer til behandlinger) pluss at jeg har sett en hund i omgangskretsen som ble behandlet for cushing.. (For å si det slik, resultatet var ikke tillitvekkende.. ) har jeg ikke fått hunden undersøkt ennå. 

Jeg har dog kommet til at nå skal hunden undersøkes men det kunne vært interessant og få innspill fra andre ( både veterinærer og 'private') før jeg drar. 

Personlig heller jeg mest til hypotyreose , skal man dømme etter de symptomer hunden har. Hvis veterinæren skulle være enig og man starter en behandling med tyroxin og det likevel viser seg at det ikke er hypotyreose, hvor stor skadevirkning vil en slik behandling ha? Jeg er selvfølgelig klar over at det vil avhenge av både mengde og lengde på eventuell behandling. 

I forhold til hypothyreose, så er det egentlig ikke så vanskelig. TgAA og T4 er rimelige sikre indikatorer på at det er noe trøbbel med stoffskiftet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...