Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva har dere av erfaring når det gjelder for tidlig fødte valper?

Ani paret en finsk tispe i slutten av mars. Valpene ble dessverre født allerede i går, på dag 56. 
At dvergpinschervalper blir født fra dag 58 er egentlig ikke så uvanlig, men dette var veldig tidlig. Det kom 4 valper, 2 er normalt små til DP valper å regne. 104 og 140 gram. De vi jeg si er innenfor normalen, men i nedre størrelse. De to andre er SMÅ. Den første veide 83 gram, mens den minste veier kun 63 gram. Det er utrolig smått med tanke på at normal fødselsvekt er 100-230 gram +/-. De minste jeg har vært borti som har overlevd har hatt fødselsvekt på 89 gram.
Den minste henger i puppen støtt og virker egentlig helt frisk, men det er jo litt tidlig å si enda. Jeg har vel innstilt meg på at de to minste kan få problemer. 

Noen som har noen erfaringer på området?

Guest Jonna
Skrevet

Jeg har bare hatt dag 58, 9 valper. 7 var sterke og fine selv om ett par var veldig små. Minste 135 gram.

Så var det 2 stk til. En dødfødt og en som helt tydelig ikke hadde godt nok utviklede lunger og gispet og klarte ikke finne pupp. Så lenge de spiser og lungene er utviklet så ser det ut til å gå bra. Sjekket endel rundt det selv den gang. 

Skrevet

Malin og søsteren ble vel født en uke for tidlig, gjorde de ikke, @Belgerpia? De vokste opp og bærer ikke noe preg av det, hverken da de var valper eller nå som de er "voksne" (de er 2 år). 

 

Skrevet

De mistet dessverre den aller minste valpen i dag tidlig. Den nest minste (fødselsvekt på 83 gram) kjemper fortsatt endel, men de håper den skal komme seg over kneika :(

De to største (eventuelt ikke fult så små), virker i følge oppdretter som " normale valper". 

Så krysser alt jeg har for at i alle fall de to store klarer seg. 

Guest Belgerpia
Skrevet
6 timer siden, 2ne skrev:

Malin og søsteren ble vel født en uke for tidlig, gjorde de ikke, @Belgerpia? De vokste opp og bærer ikke noe preg av det, hverken da de var valper eller nå som de er "voksne" (de er 2 år). 

 

Ja, hun er født en uke før termin. Bærer ikke preg av det. 

Har hatt tispe som fødte 6 dager før termin. Tror hun gjorde det to ganger. En dødfødt begge gangene, men sunne og friske valper ellers. De var ikke store, men innafor.

Skrevet

Hadde et kull nå nylig der tre overlevde født en uke for tidlig, der minste var 143 gram, ellers har jeg valper mellom 290 og 400 gram så det var ganske smått. Minste spiste selv, og ved levering var hun 100 gram mindre enn søsteren som var født ganske stor i forhold, og var ellers på samme nivå som de andre.

Skrevet
1 time siden, Perfect Image skrev:

Hadde et kull nå nylig der tre overlevde født en uke for tidlig, der minste var 143 gram, ellers har jeg valper mellom 290 og 400 gram så det var ganske smått. Minste spiste selv, og ved levering var hun 100 gram mindre enn søsteren som var født ganske stor i forhold, og var ellers på samme nivå som de andre.

ot, men er collievalper så små :o Ja, jeg vet jo at mindre raser har prosentvis mye større valper i forhold til seg selv. Men så mye da... Gubben har et korthårsdachs kull nå som er født på dag 58, de veide alle mellom 300 og 350g..:P

Guest Jonna
Skrevet
6 timer siden, Pringlen skrev:

ot, men er collievalper så små :o Ja, jeg vet jo at mindre raser har prosentvis mye større valper i forhold til seg selv. Men så mye da... Gubben har et korthårsdachs kull nå som er født på dag 58, de veide alle mellom 300 og 350g..:P

Litt alders og linjebassert vil jeg tro. 

Selv tror jo "alle" AK oppdrettere at mine skal dø når de fødes pga mine ligger på rundt halv vekt i forhold til snittet for de fleste oppdrettere. Der er liksom alt under 300 gram helt krise. Min største noen gang var på 380 gram. Ellers har de lagt på 250-300-ish. Men nå har jeg lært og sluttet skrive fødselsvekt på kullene :lol: det er rene terroren pga jeg har skrevet det. 

Men jeg sier ikke nei takk til det, valpene sklir ut med ett trykk og så langt har jeg kun mistet to valper og det var ett kull på 9 som var det ovennevnte kullet. 

Skrevet
6 timer siden, Pringlen skrev: ot, men er collievalper så små [emoji33] Ja, jeg vet jo at mindre raser har prosentvis mye større valper i forhold til seg selv. Men så mye da... Gubben har et korthårsdachs kull nå som er født på dag 58, de veide alle mellom 300 og 350g..[emoji14]

Litt alders og linjebassert vil jeg tro. 

Selv tror jo "alle" AK oppdrettere at mine skal dø når de fødes pga mine ligger på rundt halv vekt i forhold til snittet for de fleste oppdrettere. Der er liksom alt under 300 gram helt krise. Min største noen gang var på 380 gram. Ellers har de lagt på 250-300-ish. Men nå har jeg lært og sluttet skrive fødselsvekt på kullene [emoji38] det er rene terroren pga jeg har skrevet det. 

Men jeg sier ikke nei takk til det, valpene sklir ut med ett trykk og så langt har jeg kun mistet to valper og det var ett kull på 9 som var det ovennevnte kullet. 

Nemlig :) Aldri hatt fødselsproblemer og også bare mistet totalt 2 valper. Ikke går de noe særlig ned i vekt eller, så det gjør meg ingen ting at de ikke er tjukkere ved fødsel. Nå har jeg alltid også hatt tisper som er i veldig bra form helt frem til fødsel og aldri tjukke, så tenker det har endel å si også.

  • Like 3
Skrevet
9 timer siden, Pringlen skrev:

ot, men er collievalper så små :o Ja, jeg vet jo at mindre raser har prosentvis mye større valper i forhold til seg selv. Men så mye da... Gubben har et korthårsdachs kull nå som er født på dag 58, de veide alle mellom 300 og 350g..:P

Stakkars tispe! Til sammenligning er en gjennomsnittlig bernervalp cirka 500 gram ved fødsel. Jeg fikk en på 751 gram sist, og den var schwær. Ellers mener jeg at de her i huset har vært på 450-550, men så går det bare en vei etter det :D 

Skrevet
15 minutter siden, SFX skrev:

Stakkars tispe! Til sammenligning er en gjennomsnittlig bernervalp cirka 500 gram ved fødsel. Jeg fikk en på 751 gram sist, og den var schwær. Ellers mener jeg at de her i huset har vært på 450-550, men så går det bare en vei etter det :D 

He He, nei valpene hennes bare renner ut, de :P Ikke var hun voldsomt stor med 5 slike innabords engang. Mine egne strihår har en tendens til litt små valper, noen ganger ned i 170-ish. Det kullet jeg har nå var mindre etter en uke, enn disse korthårene var som nyfødte (de er født med en uke i mellom) Fordelen med sånne digre drog, er at det er null fare for at noen blir ligget i hjel :P

Skrevet

En kompis sin golden er født på dag 53, det var ni valper i kullet og alle overlevde og vokste som normalt. Tror oppdretter hadde veldig flaks. 

  • Like 1
Skrevet

I tilfelle noen lurte så klarte heller ikke den nest minste valpen seg. Den måtte kaste inn håndkle etter 4 dager. De to med "normal" fødselsvekt spiser og koser seg. Ser i følge oppdretter ut som tykke selunger. <3

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...