Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva har dere av erfaring når det gjelder for tidlig fødte valper?

Ani paret en finsk tispe i slutten av mars. Valpene ble dessverre født allerede i går, på dag 56. 
At dvergpinschervalper blir født fra dag 58 er egentlig ikke så uvanlig, men dette var veldig tidlig. Det kom 4 valper, 2 er normalt små til DP valper å regne. 104 og 140 gram. De vi jeg si er innenfor normalen, men i nedre størrelse. De to andre er SMÅ. Den første veide 83 gram, mens den minste veier kun 63 gram. Det er utrolig smått med tanke på at normal fødselsvekt er 100-230 gram +/-. De minste jeg har vært borti som har overlevd har hatt fødselsvekt på 89 gram.
Den minste henger i puppen støtt og virker egentlig helt frisk, men det er jo litt tidlig å si enda. Jeg har vel innstilt meg på at de to minste kan få problemer. 

Noen som har noen erfaringer på området?

Guest Jonna
Skrevet

Jeg har bare hatt dag 58, 9 valper. 7 var sterke og fine selv om ett par var veldig små. Minste 135 gram.

Så var det 2 stk til. En dødfødt og en som helt tydelig ikke hadde godt nok utviklede lunger og gispet og klarte ikke finne pupp. Så lenge de spiser og lungene er utviklet så ser det ut til å gå bra. Sjekket endel rundt det selv den gang. 

Skrevet

Malin og søsteren ble vel født en uke for tidlig, gjorde de ikke, @Belgerpia? De vokste opp og bærer ikke noe preg av det, hverken da de var valper eller nå som de er "voksne" (de er 2 år). 

 

Skrevet

De mistet dessverre den aller minste valpen i dag tidlig. Den nest minste (fødselsvekt på 83 gram) kjemper fortsatt endel, men de håper den skal komme seg over kneika :(

De to største (eventuelt ikke fult så små), virker i følge oppdretter som " normale valper". 

Så krysser alt jeg har for at i alle fall de to store klarer seg. 

Guest Belgerpia
Skrevet
6 timer siden, 2ne skrev:

Malin og søsteren ble vel født en uke for tidlig, gjorde de ikke, @Belgerpia? De vokste opp og bærer ikke noe preg av det, hverken da de var valper eller nå som de er "voksne" (de er 2 år). 

 

Ja, hun er født en uke før termin. Bærer ikke preg av det. 

Har hatt tispe som fødte 6 dager før termin. Tror hun gjorde det to ganger. En dødfødt begge gangene, men sunne og friske valper ellers. De var ikke store, men innafor.

Skrevet

Hadde et kull nå nylig der tre overlevde født en uke for tidlig, der minste var 143 gram, ellers har jeg valper mellom 290 og 400 gram så det var ganske smått. Minste spiste selv, og ved levering var hun 100 gram mindre enn søsteren som var født ganske stor i forhold, og var ellers på samme nivå som de andre.

Skrevet
1 time siden, Perfect Image skrev:

Hadde et kull nå nylig der tre overlevde født en uke for tidlig, der minste var 143 gram, ellers har jeg valper mellom 290 og 400 gram så det var ganske smått. Minste spiste selv, og ved levering var hun 100 gram mindre enn søsteren som var født ganske stor i forhold, og var ellers på samme nivå som de andre.

ot, men er collievalper så små :o Ja, jeg vet jo at mindre raser har prosentvis mye større valper i forhold til seg selv. Men så mye da... Gubben har et korthårsdachs kull nå som er født på dag 58, de veide alle mellom 300 og 350g..:P

Guest Jonna
Skrevet
6 timer siden, Pringlen skrev:

ot, men er collievalper så små :o Ja, jeg vet jo at mindre raser har prosentvis mye større valper i forhold til seg selv. Men så mye da... Gubben har et korthårsdachs kull nå som er født på dag 58, de veide alle mellom 300 og 350g..:P

Litt alders og linjebassert vil jeg tro. 

Selv tror jo "alle" AK oppdrettere at mine skal dø når de fødes pga mine ligger på rundt halv vekt i forhold til snittet for de fleste oppdrettere. Der er liksom alt under 300 gram helt krise. Min største noen gang var på 380 gram. Ellers har de lagt på 250-300-ish. Men nå har jeg lært og sluttet skrive fødselsvekt på kullene :lol: det er rene terroren pga jeg har skrevet det. 

Men jeg sier ikke nei takk til det, valpene sklir ut med ett trykk og så langt har jeg kun mistet to valper og det var ett kull på 9 som var det ovennevnte kullet. 

Skrevet
6 timer siden, Pringlen skrev: ot, men er collievalper så små [emoji33] Ja, jeg vet jo at mindre raser har prosentvis mye større valper i forhold til seg selv. Men så mye da... Gubben har et korthårsdachs kull nå som er født på dag 58, de veide alle mellom 300 og 350g..[emoji14]

Litt alders og linjebassert vil jeg tro. 

Selv tror jo "alle" AK oppdrettere at mine skal dø når de fødes pga mine ligger på rundt halv vekt i forhold til snittet for de fleste oppdrettere. Der er liksom alt under 300 gram helt krise. Min største noen gang var på 380 gram. Ellers har de lagt på 250-300-ish. Men nå har jeg lært og sluttet skrive fødselsvekt på kullene [emoji38] det er rene terroren pga jeg har skrevet det. 

Men jeg sier ikke nei takk til det, valpene sklir ut med ett trykk og så langt har jeg kun mistet to valper og det var ett kull på 9 som var det ovennevnte kullet. 

Nemlig :) Aldri hatt fødselsproblemer og også bare mistet totalt 2 valper. Ikke går de noe særlig ned i vekt eller, så det gjør meg ingen ting at de ikke er tjukkere ved fødsel. Nå har jeg alltid også hatt tisper som er i veldig bra form helt frem til fødsel og aldri tjukke, så tenker det har endel å si også.

  • Like 3
Skrevet
9 timer siden, Pringlen skrev:

ot, men er collievalper så små :o Ja, jeg vet jo at mindre raser har prosentvis mye større valper i forhold til seg selv. Men så mye da... Gubben har et korthårsdachs kull nå som er født på dag 58, de veide alle mellom 300 og 350g..:P

Stakkars tispe! Til sammenligning er en gjennomsnittlig bernervalp cirka 500 gram ved fødsel. Jeg fikk en på 751 gram sist, og den var schwær. Ellers mener jeg at de her i huset har vært på 450-550, men så går det bare en vei etter det :D 

Skrevet
15 minutter siden, SFX skrev:

Stakkars tispe! Til sammenligning er en gjennomsnittlig bernervalp cirka 500 gram ved fødsel. Jeg fikk en på 751 gram sist, og den var schwær. Ellers mener jeg at de her i huset har vært på 450-550, men så går det bare en vei etter det :D 

He He, nei valpene hennes bare renner ut, de :P Ikke var hun voldsomt stor med 5 slike innabords engang. Mine egne strihår har en tendens til litt små valper, noen ganger ned i 170-ish. Det kullet jeg har nå var mindre etter en uke, enn disse korthårene var som nyfødte (de er født med en uke i mellom) Fordelen med sånne digre drog, er at det er null fare for at noen blir ligget i hjel :P

Skrevet

En kompis sin golden er født på dag 53, det var ni valper i kullet og alle overlevde og vokste som normalt. Tror oppdretter hadde veldig flaks. 

  • Like 1
Skrevet

I tilfelle noen lurte så klarte heller ikke den nest minste valpen seg. Den måtte kaste inn håndkle etter 4 dager. De to med "normal" fødselsvekt spiser og koser seg. Ser i følge oppdretter ut som tykke selunger. <3

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...