Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva synes dere er ok pris til hannhundeier for paring?


Maria
 Share

Recommended Posts

Guest Jonna
21 minutter siden, Sprettballen skrev:

Det blir litt spørsmål på siden, men kanskje litt relevant likevel. Betaler man skatt for disse pengene man får? Enten som hannhundeier eller tispeeier? Hvordan er reglene rundt dette? 

Jeg pratet direkte med skatteetaten om mitt eget oppdrett, og med min "virksomhet med 1 muuuuuligens 2 kull i året, og brått pauser på 1-3 år mellom kullene så var jeg ikke skattepliktig. 

(jeg har også litt mer utgifter enn gjennomsnittet for jeg har ingen hannhund "rett rundt hjørnet". Så det går ganske mye utgifter for selve parringen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En hobby driver man gjerne med i et begrenset tidsrom i løpet av en dag, uke, mnd - man driver med hobbyen sin når det passer en selv stort sett. Et valpekull har man rundt seg hele tida i minst 8 uke

Det er jo faktisk det sykeste i dette markedet.. De dyreste valpene er de rasene som krever minst til å få avlsgodkjent.. 

Man kan jo ofte gå i pluss på SELVE valpekullet, men et valpekull er bare en liten del av å drive oppdrett. Ser man på "timelønna", så er det nok heller ikke så veldig innbringende. En seriøs opp

Litt utenfor tema; Valpeprisen er vanvittig høy på mange raser altså.. 15.000 kr for en valp, det BLIR faktisk en del penger i lommeboka, om tispa får, ja 7 valper.. Det blir 105.000 skattefrie kroner det... Man må jo selvsagt trekke fra vetrinærkostnader, registrering etc, men allikavel. 10.000 som er gjennomsnittlig valpepris på min rase x7 blir det 70.000 kr av. Det er 35.000 kr i forskjell, det, og jeg vet ikke med dere, men for meg er det ganske mye penger..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Papillon skrev:

Litt utenfor tema; Valpeprisen er vanvittig høy på mange raser altså.. 15.000 kr for en valp, det BLIR faktisk en del penger i lommeboka, om tispa får, ja 7 valper.. Det blir 105.000 skattefrie kroner det... Man må jo selvsagt trekke fra vetrinærkostnader, registrering etc, men allikavel. 10.000 som er gjennomsnittlig valpepris på min rase x7 blir det 70.000 kr av. Det er 35.000 kr i forskjell, det, og jeg vet ikke med dere, men for meg er det ganske mye penger..

Jeg er enig. Jeg synes valpeprisen har blitt sinnsykt høy. Grunnen? Tilbud og etterspørsel. 

Det er jo et paradoks at valper blir dyrere og dyrere samtidig som at oppdrettere tviholder på retten til å tilhøre kategorien "hobbyvirksomhet". Jeg er veldig klar over hvilke utgifter en tispeeier og oppdretter har, men når man tar 16.000 per valp, og rasen gjerne får 10 valper, sitter man med 160.000kr. Det skal godt gjøres å måtte bruke så mye penger for å få i stand kullet. Så jeg er enig med deg i at det har blitt for dyrt mange steder. Det må gjerne være dyrt, det er hundene verdt synes jeg, men da må også oppdrettere begynne å se seg selv som næringsdrivende, for da finnes det mulighet for å sitte igjen med bra mye penger etter ett kull. 

Jeg har en målsetting om eget oppdrett med tid og stunder. Antakelig tar man det som er vanlig i miljøet, følger strømmen. Skal det skje noe må man i så fall tørre å ta den diskusjonen i miljøet og stå i stormen mot de som eventuelt er uenige. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, Maria skrev:

Jeg er enig. Jeg synes valpeprisen har blitt sinnsykt høy. Grunnen? Tilbud og etterspørsel. 

Det er jo et paradoks at valper blir dyrere og dyrere samtidig som at oppdrettere tviholder på retten til å tilhøre kategorien "hobbyvirksomhet". Jeg er veldig klar over hvilke utgifter en tispeeier og oppdretter har, men når man tar 16.000 per valp, og rasen gjerne får 10 valper, sitter man med 160.000kr. Det skal godt gjøres å måtte bruke så mye penger for å få i stand kullet. Så jeg er enig med deg i at det har blitt for dyrt mange steder. Det må gjerne være dyrt, det er hundene verdt synes jeg, men da må også oppdrettere begynne å se seg selv som næringsdrivende, for da finnes det mulighet for å sitte igjen med bra mye penger etter ett kull. 

Jeg har en målsetting om eget oppdrett med tid og stunder. Antakelig tar man det som er vanlig i miljøet, følger strømmen. Skal det skje noe må man i så fall tørre å ta den diskusjonen i miljøet og stå i stormen mot de som eventuelt er uenige. 

Ja! Hundene våre er jo tross alt en hobby (med unntaket av de som bruker hundene innen næring som politihunder, gjeterhunder på gård, førerhunder etc), og etter mitt syn så er det ikke slik at man skal betale "husleia" med en hobby man har, uten å faktisk betale skatt. Helt ok å sitte igjen med litt lønn for strevet i hobbyvirksomhet, men om man sitter igjen med 100.000 kr i lommeboka, da skurrer det i mine øyne.. Om man har, tja. 2-3 slike kull i året så er det jo snakk om ganske store summer til slutt, millionbeløp om det går over flere år..  Utrolig nok!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Papillon skrev:

Ja! Hundene våre er jo tross alt en hobby (med unntaket av de som bruker hundene innen næring som politihunder, gjeterhunder på gård, førerhunder etc), og etter mitt syn så er det ikke slik at man skal betale "husleia" med en hobby man har, uten å faktisk betale skatt. Helt ok å sitte igjen med litt lønn for strevet i hobbyvirksomhet, men om man sitter igjen med 100.000 kr i lommeboka, da skurrer det i mine øyne.. Om man har, tja. 2-3 slike kull i året så er det jo snakk om ganske store summer til slutt, millionbeløp om det går over flere år..  Utrolig nok!

Du glemmer åpenbart å regne med den tida man faktisk bruker på disse valpene... Det er jo ikke bare de løpende utgiftene som skal regnes med - man har et tidsforbruk også. Jeg brukte 6 uker av min ferie på det valpekullet mitt, samtidig som jeg hadde mine foreldre til hjelp 14 dager hver... om jeg skulle betalt ut lønn for alle de timene vi brukte på valpekullet, ville det ikke blitt så mange kronene til overs.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 23.5.2016 at 8:41 PM, Pringlen skrev:

Ca 10% av valpepris for paring, og tilsvarende pr. valp. Synes jeg er veldig greit, og også det vanligste på mine raser.

Sånn er det på mine 3 raser også.

Føler det er ok både når jeg er eier av hannhunden, men også når jeg har hatt valpekull.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veit at det kan være kostbart å ha kull. Men fakta er at så lenge man skal drive hobbyvirksomhet så kan ikke oppdrett være noe man gjør for å tjene til ekstra smør på skiva. Det er selvsagt litt synd, og jeg synes at det flinke oppdrettere sitter igjen med er vel fortjent.  Men jeg synes ikke at det er OK at pris for paring og for valper stiger himmelhøyt. Det blir jo det glade vanvidd etterhvert. Det må vel være lov å si at, nei, vet du hva - det er for dyrt. Uten at det betyr at man ikke unner oppdrettere og hannhundeiere en slant ekstra for "bryet". 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Siri skrev:

Du glemmer åpenbart å regne med den tida man faktisk bruker på disse valpene... Det er jo ikke bare de løpende utgiftene som skal regnes med - man har et tidsforbruk også. Jeg brukte 6 uker av min ferie på det valpekullet mitt, samtidig som jeg hadde mine foreldre til hjelp 14 dager hver... om jeg skulle betalt ut lønn for alle de timene vi brukte på valpekullet, ville det ikke blitt så mange kronene til overs.

Det er jo valgfritt å ha valpekull?

....

Folk som gjør veldedig, humanitært arbeid sitter jo ikke igjen med så mye som en krone de heller - om de velger å ta 6 ukers fri fra jobben sin for å hjelpe flyktninger på Lesvos, for å ta et eksempel (rett meg om jeg tar feil!). Om du hadde tatt 10.000 pr. valp, hadde du da gått i minus? Om så er det jo ikke helt uvanlig at man går i minus på hobbyene man har. :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Maria skrev:

Det må vel være lov å si at, nei, vet du hva - det er for dyrt. Uten at det betyr at man ikke unner oppdrettere og hannhundeiere en slant ekstra for "bryet". 

Jepp, det synes jeg må være helt greit. Jeg vet om en oppdretter som har priset sin hannhund så høyt - helt uten at den har spesielle meritter å vise til - at folk har sagt nei takk til å bruke ham. Da skyter man kanskje seg selv i foten dersom man har tenkt at man skal tjene penger på hunden (hvilket er grunnen til høy pris). 

Akkurat nå, Papillon skrev:

Det er jo valgfritt å ha valpekull?

Selvsagt... men uten valpekull blir det brått veldig vanskelig å få kjøpt hunder da, etter hvert... 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Papillon skrev:

Det er jo valgfritt å ha valpekull?

Ja, men det er ikke veldedig arbeid å sørge for hunder til folket altså...

 

Her har jeg da valpepris på 16 000, og av dette refunderer jeg ca 1500 etter gjennomført øyelysing og MH. I tillegg skal hannhundeier ha 2000, så går det en tusenlapp til veterinær, og 500 til NKK - dette er rene utgifter pr valp. Da er vi nede i 10 000 i "inntekter" pr valp. Så kommer utgiftene som knyttes til kullet - reise til hannhund (fly, leiebil osv), sprangavgift, helseutgifter på tispa, fôr og utstyr, evt UL og røntgen, tapt arbeidsinntekt ++. Lukrativt? Neppe, om man ikke har flere tisper, noen hannhunder selv, har mange kull. Og hvor mange oppdrettere gjelder egentlig det?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Papillon skrev:

Litt utenfor tema; Valpeprisen er vanvittig høy på mange raser altså.. 15.000 kr for en valp, det BLIR faktisk en del penger i lommeboka, om tispa får, ja 7 valper.. Det blir 105.000 skattefrie kroner det... Man må jo selvsagt trekke fra vetrinærkostnader, registrering etc, men allikavel. 10.000 som er gjennomsnittlig valpepris på min rase x7 blir det 70.000 kr av. Det er 35.000 kr i forskjell, det, og jeg vet ikke med dere, men for meg er det ganske mye penger..

For ikke å snakke om støverrasene, som har valpepris på 8-10.000,. Og samtidig er noe av det dyreste og mest tidkrevende som er å kjøre fram til "avlsklart" ift jaktprøver..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

For ikke å snakke om støverrasene, som har valpepris på 8-10.000,. Og samtidig er noe av det dyreste og mest tidkrevende som er å kjøre fram til "avlsklart" ift jaktprøver..

Det er jo faktisk det sykeste i dette markedet.. De dyreste valpene er de rasene som krever minst til å få avlsgodkjent.. 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe.. Ironisk nok er det billigere å kjøpe bruksavla hunder etter meritterte foreldre, enn selskapshunder hvis foreldres eneste meritter er å være pene og forholdsvis friske. Puddelvalper f.eks, koster dobbelt så mye som støvere - og der må man kjøpe pelsstellutstyr for flere tusen i tillegg :lol: 

Man må ikke dra langt bort i vekkistan for å lage valper, så om man avler for å holde folk med bikkjer, så er det billigere måter å gjøre det på - bare spør Drøbak hundehotell. Jeg avler for å lage hunder jeg vil ha, så da drar jeg så langt som jeg må for å bruke den hannen jeg vil bruke, og jeg betaler det de forlanger (innen rimelighetens grenser), for å få den hunden jeg vil ha. Og jeg kan dra ganske langt før jeg går i minus, om kullstørrelsen er på 5-6 valper. 

Oppdrettere må slutte å fremstille dette som et evig tapsprosjekt, særlig på raser som har 8-10-12 valper (eller mer) som normalen. Det er ikke en bør vi tar på oss fordi vi er så godhjerta heller, det er noe vi velger helt frivillig, av egen interesse. Vi meritterer - særlig ubrukelige selskapshunder - fordi vi vil, ikke fordi vi må, og vi ville gjort det uansett om bikkja skulle avles på eller ikke, så det er ikke en direkte utgift på et kull altså - utstilling er hobby utover de 2 røde eller hva det måtte være for avlsklarering. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En svensk finskstøveroppdretter har vært så grådig å heve valpeprisen til 12 lapper, da innkluderer det hd røntgen og en eller annen dna test. I tillegg til at bikkjene dems er noe av det høyest premierte som er både på prøver og utstilling. Ble litt diskusjoner av såååå høye priser, ja :P (men de, som mange andre, selger en valp til halv pris til jeger som er under 25 år)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, 2ne skrev:

hehe.. Ironisk nok er det billigere å kjøpe bruksavla hunder etter meritterte foreldre, enn selskapshunder hvis foreldres eneste meritter er å være pene og forholdsvis friske. Puddelvalper f.eks, koster dobbelt så mye som støvere - og der må man kjøpe pelsstellutstyr for flere tusen i tillegg :lol: 

Man må ikke dra langt bort i vekkistan for å lage valper, så om man avler for å holde folk med bikkjer, så er det billigere måter å gjøre det på - bare spør Drøbak hundehotell. Jeg avler for å lage hunder jeg vil ha, så da drar jeg så langt som jeg må for å bruke den hannen jeg vil bruke, og jeg betaler det de forlanger (innen rimelighetens grenser), for å få den hunden jeg vil ha. Og jeg kan dra ganske langt før jeg går i minus, om kullstørrelsen er på 5-6 valper. 

Oppdrettere må slutte å fremstille dette som et evig tapsprosjekt, særlig på raser som har 8-10-12 valper (eller mer) som normalen. Det er ikke en bør vi tar på oss fordi vi er så godhjerta heller, det er noe vi velger helt frivillig, av egen interesse. Vi meritterer - særlig ubrukelige selskapshunder - fordi vi vil, ikke fordi vi må, og vi ville gjort det uansett om bikkja skulle avles på eller ikke, så det er ikke en direkte utgift på et kull altså - utstilling er hobby utover de 2 røde eller hva det måtte være for avlsklarering. 

Enig i alt! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blander meg inn, jeg, med et spørsmål eller to: Hvor mange oppdrettere hadde fortsatt med sitt oppdrett dersom man konsekvent hadde gått i null, eller i minus? Hadde flertallet fortsatt med sin hobby da, hvis denne hobbyen hadde fungert som de fleste andre hobbyer, hvor man betaler ut for utstyr og trening, og ikke får noe annet enn glede igjen for det? Hadde vært spennende å prøvd en alternativ løsning i noen år, hvor alt overskudd f.eks. ble satt i på en felles konto for forskning eller noe sånt, og sett hvor dedikerte folk faktisk var.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, 2ne skrev:

hehe.. Ironisk nok er det billigere å kjøpe bruksavla hunder etter meritterte foreldre, enn selskapshunder hvis foreldres eneste meritter er å være pene og forholdsvis friske. Puddelvalper f.eks, koster dobbelt så mye som støvere - og der må man kjøpe pelsstellutstyr for flere tusen i tillegg :lol: 

Man må ikke dra langt bort i vekkistan for å lage valper, så om man avler for å holde folk med bikkjer, så er det billigere måter å gjøre det på - bare spør Drøbak hundehotell. Jeg avler for å lage hunder jeg vil ha, så da drar jeg så langt som jeg må for å bruke den hannen jeg vil bruke, og jeg betaler det de forlanger (innen rimelighetens grenser), for å få den hunden jeg vil ha. Og jeg kan dra ganske langt før jeg går i minus, om kullstørrelsen er på 5-6 valper. 

Oppdrettere må slutte å fremstille dette som et evig tapsprosjekt, særlig på raser som har 8-10-12 valper (eller mer) som normalen. Det er ikke en bør vi tar på oss fordi vi er så godhjerta heller, det er noe vi velger helt frivillig, av egen interesse. Vi meritterer - særlig ubrukelige selskapshunder - fordi vi vil, ikke fordi vi må, og vi ville gjort det uansett om bikkja skulle avles på eller ikke, så det er ikke en direkte utgift på et kull altså - utstilling er hobby utover de 2 røde eller hva det måtte være for avlsklarering. 

Takk for at du sa akkurat de tingene jeg ville si, men ikke visste helt hvordan jeg skulle formulere på en fornuftig måte! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Lene_S skrev:

Blander meg inn, jeg, med et spørsmål eller to: Hvor mange oppdrettere hadde fortsatt med sitt oppdrett dersom man konsekvent hadde gått i null, eller i minus? Hadde flertallet fortsatt med sin hobby da, hvis denne hobbyen hadde fungert som de fleste andre hobbyer, hvor man betaler ut for utstyr og trening, og ikke får noe annet enn glede igjen for det? Hadde vært spennende å prøvd en alternativ løsning i noen år, hvor alt overskudd f.eks. ble satt i på en felles konto for forskning eller noe sånt, og sett hvor dedikerte folk faktisk var.

Er det da kun selve oppdrettet som er en hobby, eller er det en del av det å ha hund som hobby? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Lene_S skrev:

Blander meg inn, jeg, med et spørsmål eller to: Hvor mange oppdrettere hadde fortsatt med sitt oppdrett dersom man konsekvent hadde gått i null, eller i minus? Hadde flertallet fortsatt med sin hobby da, hvis denne hobbyen hadde fungert som de fleste andre hobbyer, hvor man betaler ut for utstyr og trening, og ikke får noe annet enn glede igjen for det? Hadde vært spennende å prøvd en alternativ løsning i noen år, hvor alt overskudd f.eks. ble satt i på en felles konto for forskning eller noe sånt, og sett hvor dedikerte folk faktisk var.

Har tenkt på akkurat det samme selv. Jeg tror man med ganske stor sikkerhet kan påstå at antallet oppdrettere og antallet fødte hvalper hadde falt drastisk.. ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Lene_S skrev:

Blander meg inn, jeg, med et spørsmål eller to: Hvor mange oppdrettere hadde fortsatt med sitt oppdrett dersom man konsekvent hadde gått i null, eller i minus? Hadde flertallet fortsatt med sin hobby da, hvis denne hobbyen hadde fungert som de fleste andre hobbyer, hvor man betaler ut for utstyr og trening, og ikke får noe annet enn glede igjen for det? Hadde vært spennende å prøvd en alternativ løsning i noen år, hvor alt overskudd f.eks. ble satt i på en felles konto for forskning eller noe sånt, og sett hvor dedikerte folk faktisk var.

En hobby driver man gjerne med i et begrenset tidsrom i løpet av en dag, uke, mnd - man driver med hobbyen sin når det passer en selv stort sett. Et valpekull har man rundt seg hele tida i minst 8 uker enten man vil eller ikke (og kullene må tilpasses når tispa løper, ikke til når man får lov til å ta ut ferie f eks). Man må være parat til å stå opp om natta dersom noe skjer, man må regne med å være i "beredskap" hele tida, man kan ikke bare reise bort og ta fri uten å ha ordnet med valpepass i heimen. Man må regne med å dra fremmede folk inn i heimen, man må regne med å ha et forhold til mer eller mindre fremmede mennesker i mange år framover i tid, man kan ikke velge dem bort (vel - om man er seriøs vel og merke), man må regne med å få tilbake "produkter" fordi det enten er feil på dem - eller eierne har ødelagt dem ved mishandling eller dårlig stell... Oppdrett er en hobby, men det er en hobby med en del bivirkninger som man sjelden har ifm andre hobbyer. 

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26.5.2016 at 9:00 AM, Line skrev:

Er det da kun selve oppdrettet som er en hobby, eller er det en del av det å ha hund som hobby? 

Skjønte ikke ikke helt forskjellen, om jeg skal være ærlig. Det er jo begge deler for de fleste. De som ikke har hund som hobby fra før driver jo puppy mills.

På 26.5.2016 at 10:14 AM, Siri skrev:

En hobby driver man gjerne med i et begrenset tidsrom i løpet av en dag, uke, mnd - man driver med hobbyen sin når det passer en selv stort sett. Et valpekull har man rundt seg hele tida i minst 8 uker enten man vil eller ikke (og kullene må tilpasses når tispa løper, ikke til når man får lov til å ta ut ferie f eks). Man må være parat til å stå opp om natta dersom noe skjer, man må regne med å være i "beredskap" hele tida, man kan ikke bare reise bort og ta fri uten å ha ordnet med valpepass i heimen. Man må regne med å dra fremmede folk inn i heimen, man må regne med å ha et forhold til mer eller mindre fremmede mennesker i mange år framover i tid, man kan ikke velge dem bort (vel - om man er seriøs vel og merke), man må regne med å få tilbake "produkter" fordi det enten er feil på dem - eller eierne har ødelagt dem ved mishandling eller dårlig stell... Oppdrett er en hobby, men det er en hobby med en del bivirkninger som man sjelden har ifm andre hobbyer. 

Men det er fortsatt en hobby man velger helt frivillig, uten at noen holder en pistol mot tinningen til folk. Det hadde fortsatt vært interessant å høre hvor mange oppdrettere som hadde fortsatt hvis de gikk i minus hver gang. For oppdrettere insisterer jo på at det de driver med er hobby, og de fleste hobbyer taper man penger på. 

Er jo forøvrig en del idrettsutøvere, uten sammenligning forøvrig, som driver på et høyt nivå uten å være profesjonelle. De må også ta fri fra jobben for å drive på, og de holder på i timevis hver eneste dag, ikke bare 8 uker om gangen. De heldige får noen prispenger hist og pist, de fleste får pene diplomer og gavekort på bilvask. Så oppdrett er ikke i noen særstilling når det gjelder innsats, men det er i en særstilling når det kommer til avkastning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Lene_S skrev:

 

Men det er fortsatt en hobby man velger helt frivillig, uten at noen holder en pistol mot tinningen til folk. Det hadde fortsatt vært interessant å høre hvor mange oppdrettere som hadde fortsatt hvis de gikk i minus hver gang. For oppdrettere insisterer jo på at det de driver med er hobby, og de fleste hobbyer taper man penger på. 

Hund for meg er en livsstil, men kan jo også si det er hobby. For mitt vedkommende er jo hundeholdet et tapsprosjekt økonomisk. Selv om man velger å avle på sine hunder, så vil ikke inntekten man får fra valpekullet i seg selv føre til at hundeholdet generelt gir økonomisk gevinst. Man kan ikke bare ha oppdrett som hobby uten å ha hund som hobby, og på lang sikt, med mindre man driver kommersielt med hund som f.eks. DHH, så vil man gå i økonomisk tap selv om man går i pluss på et valpekull.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...