Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva synes dere er ok pris til hannhundeier for paring?


Recommended Posts

Guest Jonna
Skrevet
21 minutter siden, Sprettballen skrev:

Det blir litt spørsmål på siden, men kanskje litt relevant likevel. Betaler man skatt for disse pengene man får? Enten som hannhundeier eller tispeeier? Hvordan er reglene rundt dette? 

Jeg pratet direkte med skatteetaten om mitt eget oppdrett, og med min "virksomhet med 1 muuuuuligens 2 kull i året, og brått pauser på 1-3 år mellom kullene så var jeg ikke skattepliktig. 

(jeg har også litt mer utgifter enn gjennomsnittet for jeg har ingen hannhund "rett rundt hjørnet". Så det går ganske mye utgifter for selve parringen)

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En hobby driver man gjerne med i et begrenset tidsrom i løpet av en dag, uke, mnd - man driver med hobbyen sin når det passer en selv stort sett. Et valpekull har man rundt seg hele tida i minst 8 uke

Det er jo faktisk det sykeste i dette markedet.. De dyreste valpene er de rasene som krever minst til å få avlsgodkjent.. 

Man kan jo ofte gå i pluss på SELVE valpekullet, men et valpekull er bare en liten del av å drive oppdrett. Ser man på "timelønna", så er det nok heller ikke så veldig innbringende. En seriøs opp

Skrevet

Litt utenfor tema; Valpeprisen er vanvittig høy på mange raser altså.. 15.000 kr for en valp, det BLIR faktisk en del penger i lommeboka, om tispa får, ja 7 valper.. Det blir 105.000 skattefrie kroner det... Man må jo selvsagt trekke fra vetrinærkostnader, registrering etc, men allikavel. 10.000 som er gjennomsnittlig valpepris på min rase x7 blir det 70.000 kr av. Det er 35.000 kr i forskjell, det, og jeg vet ikke med dere, men for meg er det ganske mye penger..

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, Papillon skrev:

Litt utenfor tema; Valpeprisen er vanvittig høy på mange raser altså.. 15.000 kr for en valp, det BLIR faktisk en del penger i lommeboka, om tispa får, ja 7 valper.. Det blir 105.000 skattefrie kroner det... Man må jo selvsagt trekke fra vetrinærkostnader, registrering etc, men allikavel. 10.000 som er gjennomsnittlig valpepris på min rase x7 blir det 70.000 kr av. Det er 35.000 kr i forskjell, det, og jeg vet ikke med dere, men for meg er det ganske mye penger..

Jeg er enig. Jeg synes valpeprisen har blitt sinnsykt høy. Grunnen? Tilbud og etterspørsel. 

Det er jo et paradoks at valper blir dyrere og dyrere samtidig som at oppdrettere tviholder på retten til å tilhøre kategorien "hobbyvirksomhet". Jeg er veldig klar over hvilke utgifter en tispeeier og oppdretter har, men når man tar 16.000 per valp, og rasen gjerne får 10 valper, sitter man med 160.000kr. Det skal godt gjøres å måtte bruke så mye penger for å få i stand kullet. Så jeg er enig med deg i at det har blitt for dyrt mange steder. Det må gjerne være dyrt, det er hundene verdt synes jeg, men da må også oppdrettere begynne å se seg selv som næringsdrivende, for da finnes det mulighet for å sitte igjen med bra mye penger etter ett kull. 

Jeg har en målsetting om eget oppdrett med tid og stunder. Antakelig tar man det som er vanlig i miljøet, følger strømmen. Skal det skje noe må man i så fall tørre å ta den diskusjonen i miljøet og stå i stormen mot de som eventuelt er uenige. 

Skrevet
36 minutter siden, Maria skrev:

Jeg er enig. Jeg synes valpeprisen har blitt sinnsykt høy. Grunnen? Tilbud og etterspørsel. 

Det er jo et paradoks at valper blir dyrere og dyrere samtidig som at oppdrettere tviholder på retten til å tilhøre kategorien "hobbyvirksomhet". Jeg er veldig klar over hvilke utgifter en tispeeier og oppdretter har, men når man tar 16.000 per valp, og rasen gjerne får 10 valper, sitter man med 160.000kr. Det skal godt gjøres å måtte bruke så mye penger for å få i stand kullet. Så jeg er enig med deg i at det har blitt for dyrt mange steder. Det må gjerne være dyrt, det er hundene verdt synes jeg, men da må også oppdrettere begynne å se seg selv som næringsdrivende, for da finnes det mulighet for å sitte igjen med bra mye penger etter ett kull. 

Jeg har en målsetting om eget oppdrett med tid og stunder. Antakelig tar man det som er vanlig i miljøet, følger strømmen. Skal det skje noe må man i så fall tørre å ta den diskusjonen i miljøet og stå i stormen mot de som eventuelt er uenige. 

Ja! Hundene våre er jo tross alt en hobby (med unntaket av de som bruker hundene innen næring som politihunder, gjeterhunder på gård, førerhunder etc), og etter mitt syn så er det ikke slik at man skal betale "husleia" med en hobby man har, uten å faktisk betale skatt. Helt ok å sitte igjen med litt lønn for strevet i hobbyvirksomhet, men om man sitter igjen med 100.000 kr i lommeboka, da skurrer det i mine øyne.. Om man har, tja. 2-3 slike kull i året så er det jo snakk om ganske store summer til slutt, millionbeløp om det går over flere år..  Utrolig nok!

Skrevet
19 minutter siden, Papillon skrev:

Ja! Hundene våre er jo tross alt en hobby (med unntaket av de som bruker hundene innen næring som politihunder, gjeterhunder på gård, førerhunder etc), og etter mitt syn så er det ikke slik at man skal betale "husleia" med en hobby man har, uten å faktisk betale skatt. Helt ok å sitte igjen med litt lønn for strevet i hobbyvirksomhet, men om man sitter igjen med 100.000 kr i lommeboka, da skurrer det i mine øyne.. Om man har, tja. 2-3 slike kull i året så er det jo snakk om ganske store summer til slutt, millionbeløp om det går over flere år..  Utrolig nok!

Du glemmer åpenbart å regne med den tida man faktisk bruker på disse valpene... Det er jo ikke bare de løpende utgiftene som skal regnes med - man har et tidsforbruk også. Jeg brukte 6 uker av min ferie på det valpekullet mitt, samtidig som jeg hadde mine foreldre til hjelp 14 dager hver... om jeg skulle betalt ut lønn for alle de timene vi brukte på valpekullet, ville det ikke blitt så mange kronene til overs.

  • Like 2
Skrevet
På 23.5.2016 at 8:41 PM, Pringlen skrev:

Ca 10% av valpepris for paring, og tilsvarende pr. valp. Synes jeg er veldig greit, og også det vanligste på mine raser.

Sånn er det på mine 3 raser også.

Føler det er ok både når jeg er eier av hannhunden, men også når jeg har hatt valpekull.

  • Like 1
Skrevet

Jeg veit at det kan være kostbart å ha kull. Men fakta er at så lenge man skal drive hobbyvirksomhet så kan ikke oppdrett være noe man gjør for å tjene til ekstra smør på skiva. Det er selvsagt litt synd, og jeg synes at det flinke oppdrettere sitter igjen med er vel fortjent.  Men jeg synes ikke at det er OK at pris for paring og for valper stiger himmelhøyt. Det blir jo det glade vanvidd etterhvert. Det må vel være lov å si at, nei, vet du hva - det er for dyrt. Uten at det betyr at man ikke unner oppdrettere og hannhundeiere en slant ekstra for "bryet". 

  • Like 2
Skrevet
24 minutter siden, Siri skrev:

Du glemmer åpenbart å regne med den tida man faktisk bruker på disse valpene... Det er jo ikke bare de løpende utgiftene som skal regnes med - man har et tidsforbruk også. Jeg brukte 6 uker av min ferie på det valpekullet mitt, samtidig som jeg hadde mine foreldre til hjelp 14 dager hver... om jeg skulle betalt ut lønn for alle de timene vi brukte på valpekullet, ville det ikke blitt så mange kronene til overs.

Det er jo valgfritt å ha valpekull?

....

Folk som gjør veldedig, humanitært arbeid sitter jo ikke igjen med så mye som en krone de heller - om de velger å ta 6 ukers fri fra jobben sin for å hjelpe flyktninger på Lesvos, for å ta et eksempel (rett meg om jeg tar feil!). Om du hadde tatt 10.000 pr. valp, hadde du da gått i minus? Om så er det jo ikke helt uvanlig at man går i minus på hobbyene man har. :) 

 

Skrevet
8 minutter siden, Maria skrev:

Det må vel være lov å si at, nei, vet du hva - det er for dyrt. Uten at det betyr at man ikke unner oppdrettere og hannhundeiere en slant ekstra for "bryet". 

Jepp, det synes jeg må være helt greit. Jeg vet om en oppdretter som har priset sin hannhund så høyt - helt uten at den har spesielle meritter å vise til - at folk har sagt nei takk til å bruke ham. Da skyter man kanskje seg selv i foten dersom man har tenkt at man skal tjene penger på hunden (hvilket er grunnen til høy pris). 

Akkurat nå, Papillon skrev:

Det er jo valgfritt å ha valpekull?

Selvsagt... men uten valpekull blir det brått veldig vanskelig å få kjøpt hunder da, etter hvert... 

  • Like 3
Skrevet
11 minutter siden, Papillon skrev:

Det er jo valgfritt å ha valpekull?

Ja, men det er ikke veldedig arbeid å sørge for hunder til folket altså...

 

Her har jeg da valpepris på 16 000, og av dette refunderer jeg ca 1500 etter gjennomført øyelysing og MH. I tillegg skal hannhundeier ha 2000, så går det en tusenlapp til veterinær, og 500 til NKK - dette er rene utgifter pr valp. Da er vi nede i 10 000 i "inntekter" pr valp. Så kommer utgiftene som knyttes til kullet - reise til hannhund (fly, leiebil osv), sprangavgift, helseutgifter på tispa, fôr og utstyr, evt UL og røntgen, tapt arbeidsinntekt ++. Lukrativt? Neppe, om man ikke har flere tisper, noen hannhunder selv, har mange kull. Og hvor mange oppdrettere gjelder egentlig det?

  • Like 4
Skrevet
6 timer siden, Papillon skrev:

Litt utenfor tema; Valpeprisen er vanvittig høy på mange raser altså.. 15.000 kr for en valp, det BLIR faktisk en del penger i lommeboka, om tispa får, ja 7 valper.. Det blir 105.000 skattefrie kroner det... Man må jo selvsagt trekke fra vetrinærkostnader, registrering etc, men allikavel. 10.000 som er gjennomsnittlig valpepris på min rase x7 blir det 70.000 kr av. Det er 35.000 kr i forskjell, det, og jeg vet ikke med dere, men for meg er det ganske mye penger..

For ikke å snakke om støverrasene, som har valpepris på 8-10.000,. Og samtidig er noe av det dyreste og mest tidkrevende som er å kjøre fram til "avlsklart" ift jaktprøver..

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

For ikke å snakke om støverrasene, som har valpepris på 8-10.000,. Og samtidig er noe av det dyreste og mest tidkrevende som er å kjøre fram til "avlsklart" ift jaktprøver..

Det er jo faktisk det sykeste i dette markedet.. De dyreste valpene er de rasene som krever minst til å få avlsgodkjent.. 

  • Like 8
Skrevet

hehe.. Ironisk nok er det billigere å kjøpe bruksavla hunder etter meritterte foreldre, enn selskapshunder hvis foreldres eneste meritter er å være pene og forholdsvis friske. Puddelvalper f.eks, koster dobbelt så mye som støvere - og der må man kjøpe pelsstellutstyr for flere tusen i tillegg :lol: 

Man må ikke dra langt bort i vekkistan for å lage valper, så om man avler for å holde folk med bikkjer, så er det billigere måter å gjøre det på - bare spør Drøbak hundehotell. Jeg avler for å lage hunder jeg vil ha, så da drar jeg så langt som jeg må for å bruke den hannen jeg vil bruke, og jeg betaler det de forlanger (innen rimelighetens grenser), for å få den hunden jeg vil ha. Og jeg kan dra ganske langt før jeg går i minus, om kullstørrelsen er på 5-6 valper. 

Oppdrettere må slutte å fremstille dette som et evig tapsprosjekt, særlig på raser som har 8-10-12 valper (eller mer) som normalen. Det er ikke en bør vi tar på oss fordi vi er så godhjerta heller, det er noe vi velger helt frivillig, av egen interesse. Vi meritterer - særlig ubrukelige selskapshunder - fordi vi vil, ikke fordi vi må, og vi ville gjort det uansett om bikkja skulle avles på eller ikke, så det er ikke en direkte utgift på et kull altså - utstilling er hobby utover de 2 røde eller hva det måtte være for avlsklarering. 

Skrevet

En svensk finskstøveroppdretter har vært så grådig å heve valpeprisen til 12 lapper, da innkluderer det hd røntgen og en eller annen dna test. I tillegg til at bikkjene dems er noe av det høyest premierte som er både på prøver og utstilling. Ble litt diskusjoner av såååå høye priser, ja :P (men de, som mange andre, selger en valp til halv pris til jeger som er under 25 år)

  • Like 3
Skrevet
3 timer siden, 2ne skrev:

hehe.. Ironisk nok er det billigere å kjøpe bruksavla hunder etter meritterte foreldre, enn selskapshunder hvis foreldres eneste meritter er å være pene og forholdsvis friske. Puddelvalper f.eks, koster dobbelt så mye som støvere - og der må man kjøpe pelsstellutstyr for flere tusen i tillegg :lol: 

Man må ikke dra langt bort i vekkistan for å lage valper, så om man avler for å holde folk med bikkjer, så er det billigere måter å gjøre det på - bare spør Drøbak hundehotell. Jeg avler for å lage hunder jeg vil ha, så da drar jeg så langt som jeg må for å bruke den hannen jeg vil bruke, og jeg betaler det de forlanger (innen rimelighetens grenser), for å få den hunden jeg vil ha. Og jeg kan dra ganske langt før jeg går i minus, om kullstørrelsen er på 5-6 valper. 

Oppdrettere må slutte å fremstille dette som et evig tapsprosjekt, særlig på raser som har 8-10-12 valper (eller mer) som normalen. Det er ikke en bør vi tar på oss fordi vi er så godhjerta heller, det er noe vi velger helt frivillig, av egen interesse. Vi meritterer - særlig ubrukelige selskapshunder - fordi vi vil, ikke fordi vi må, og vi ville gjort det uansett om bikkja skulle avles på eller ikke, så det er ikke en direkte utgift på et kull altså - utstilling er hobby utover de 2 røde eller hva det måtte være for avlsklarering. 

Enig i alt! :) 

Skrevet

Blander meg inn, jeg, med et spørsmål eller to: Hvor mange oppdrettere hadde fortsatt med sitt oppdrett dersom man konsekvent hadde gått i null, eller i minus? Hadde flertallet fortsatt med sin hobby da, hvis denne hobbyen hadde fungert som de fleste andre hobbyer, hvor man betaler ut for utstyr og trening, og ikke får noe annet enn glede igjen for det? Hadde vært spennende å prøvd en alternativ løsning i noen år, hvor alt overskudd f.eks. ble satt i på en felles konto for forskning eller noe sånt, og sett hvor dedikerte folk faktisk var.

  • Like 1
Skrevet
9 timer siden, 2ne skrev:

hehe.. Ironisk nok er det billigere å kjøpe bruksavla hunder etter meritterte foreldre, enn selskapshunder hvis foreldres eneste meritter er å være pene og forholdsvis friske. Puddelvalper f.eks, koster dobbelt så mye som støvere - og der må man kjøpe pelsstellutstyr for flere tusen i tillegg :lol: 

Man må ikke dra langt bort i vekkistan for å lage valper, så om man avler for å holde folk med bikkjer, så er det billigere måter å gjøre det på - bare spør Drøbak hundehotell. Jeg avler for å lage hunder jeg vil ha, så da drar jeg så langt som jeg må for å bruke den hannen jeg vil bruke, og jeg betaler det de forlanger (innen rimelighetens grenser), for å få den hunden jeg vil ha. Og jeg kan dra ganske langt før jeg går i minus, om kullstørrelsen er på 5-6 valper. 

Oppdrettere må slutte å fremstille dette som et evig tapsprosjekt, særlig på raser som har 8-10-12 valper (eller mer) som normalen. Det er ikke en bør vi tar på oss fordi vi er så godhjerta heller, det er noe vi velger helt frivillig, av egen interesse. Vi meritterer - særlig ubrukelige selskapshunder - fordi vi vil, ikke fordi vi må, og vi ville gjort det uansett om bikkja skulle avles på eller ikke, så det er ikke en direkte utgift på et kull altså - utstilling er hobby utover de 2 røde eller hva det måtte være for avlsklarering. 

Takk for at du sa akkurat de tingene jeg ville si, men ikke visste helt hvordan jeg skulle formulere på en fornuftig måte! :)

Skrevet
5 timer siden, Lene_S skrev:

Blander meg inn, jeg, med et spørsmål eller to: Hvor mange oppdrettere hadde fortsatt med sitt oppdrett dersom man konsekvent hadde gått i null, eller i minus? Hadde flertallet fortsatt med sin hobby da, hvis denne hobbyen hadde fungert som de fleste andre hobbyer, hvor man betaler ut for utstyr og trening, og ikke får noe annet enn glede igjen for det? Hadde vært spennende å prøvd en alternativ løsning i noen år, hvor alt overskudd f.eks. ble satt i på en felles konto for forskning eller noe sånt, og sett hvor dedikerte folk faktisk var.

Er det da kun selve oppdrettet som er en hobby, eller er det en del av det å ha hund som hobby? 

Skrevet
6 timer siden, Lene_S skrev:

Blander meg inn, jeg, med et spørsmål eller to: Hvor mange oppdrettere hadde fortsatt med sitt oppdrett dersom man konsekvent hadde gått i null, eller i minus? Hadde flertallet fortsatt med sin hobby da, hvis denne hobbyen hadde fungert som de fleste andre hobbyer, hvor man betaler ut for utstyr og trening, og ikke får noe annet enn glede igjen for det? Hadde vært spennende å prøvd en alternativ løsning i noen år, hvor alt overskudd f.eks. ble satt i på en felles konto for forskning eller noe sånt, og sett hvor dedikerte folk faktisk var.

Har tenkt på akkurat det samme selv. Jeg tror man med ganske stor sikkerhet kan påstå at antallet oppdrettere og antallet fødte hvalper hadde falt drastisk.. ?

 

Skrevet
6 timer siden, Lene_S skrev:

Blander meg inn, jeg, med et spørsmål eller to: Hvor mange oppdrettere hadde fortsatt med sitt oppdrett dersom man konsekvent hadde gått i null, eller i minus? Hadde flertallet fortsatt med sin hobby da, hvis denne hobbyen hadde fungert som de fleste andre hobbyer, hvor man betaler ut for utstyr og trening, og ikke får noe annet enn glede igjen for det? Hadde vært spennende å prøvd en alternativ løsning i noen år, hvor alt overskudd f.eks. ble satt i på en felles konto for forskning eller noe sånt, og sett hvor dedikerte folk faktisk var.

En hobby driver man gjerne med i et begrenset tidsrom i løpet av en dag, uke, mnd - man driver med hobbyen sin når det passer en selv stort sett. Et valpekull har man rundt seg hele tida i minst 8 uker enten man vil eller ikke (og kullene må tilpasses når tispa løper, ikke til når man får lov til å ta ut ferie f eks). Man må være parat til å stå opp om natta dersom noe skjer, man må regne med å være i "beredskap" hele tida, man kan ikke bare reise bort og ta fri uten å ha ordnet med valpepass i heimen. Man må regne med å dra fremmede folk inn i heimen, man må regne med å ha et forhold til mer eller mindre fremmede mennesker i mange år framover i tid, man kan ikke velge dem bort (vel - om man er seriøs vel og merke), man må regne med å få tilbake "produkter" fordi det enten er feil på dem - eller eierne har ødelagt dem ved mishandling eller dårlig stell... Oppdrett er en hobby, men det er en hobby med en del bivirkninger som man sjelden har ifm andre hobbyer. 

  • Like 12
Skrevet
På 26.5.2016 at 9:00 AM, Line skrev:

Er det da kun selve oppdrettet som er en hobby, eller er det en del av det å ha hund som hobby? 

Skjønte ikke ikke helt forskjellen, om jeg skal være ærlig. Det er jo begge deler for de fleste. De som ikke har hund som hobby fra før driver jo puppy mills.

På 26.5.2016 at 10:14 AM, Siri skrev:

En hobby driver man gjerne med i et begrenset tidsrom i løpet av en dag, uke, mnd - man driver med hobbyen sin når det passer en selv stort sett. Et valpekull har man rundt seg hele tida i minst 8 uker enten man vil eller ikke (og kullene må tilpasses når tispa løper, ikke til når man får lov til å ta ut ferie f eks). Man må være parat til å stå opp om natta dersom noe skjer, man må regne med å være i "beredskap" hele tida, man kan ikke bare reise bort og ta fri uten å ha ordnet med valpepass i heimen. Man må regne med å dra fremmede folk inn i heimen, man må regne med å ha et forhold til mer eller mindre fremmede mennesker i mange år framover i tid, man kan ikke velge dem bort (vel - om man er seriøs vel og merke), man må regne med å få tilbake "produkter" fordi det enten er feil på dem - eller eierne har ødelagt dem ved mishandling eller dårlig stell... Oppdrett er en hobby, men det er en hobby med en del bivirkninger som man sjelden har ifm andre hobbyer. 

Men det er fortsatt en hobby man velger helt frivillig, uten at noen holder en pistol mot tinningen til folk. Det hadde fortsatt vært interessant å høre hvor mange oppdrettere som hadde fortsatt hvis de gikk i minus hver gang. For oppdrettere insisterer jo på at det de driver med er hobby, og de fleste hobbyer taper man penger på. 

Er jo forøvrig en del idrettsutøvere, uten sammenligning forøvrig, som driver på et høyt nivå uten å være profesjonelle. De må også ta fri fra jobben for å drive på, og de holder på i timevis hver eneste dag, ikke bare 8 uker om gangen. De heldige får noen prispenger hist og pist, de fleste får pene diplomer og gavekort på bilvask. Så oppdrett er ikke i noen særstilling når det gjelder innsats, men det er i en særstilling når det kommer til avkastning.

Skrevet
10 minutter siden, Lene_S skrev:

 

Men det er fortsatt en hobby man velger helt frivillig, uten at noen holder en pistol mot tinningen til folk. Det hadde fortsatt vært interessant å høre hvor mange oppdrettere som hadde fortsatt hvis de gikk i minus hver gang. For oppdrettere insisterer jo på at det de driver med er hobby, og de fleste hobbyer taper man penger på. 

Hund for meg er en livsstil, men kan jo også si det er hobby. For mitt vedkommende er jo hundeholdet et tapsprosjekt økonomisk. Selv om man velger å avle på sine hunder, så vil ikke inntekten man får fra valpekullet i seg selv føre til at hundeholdet generelt gir økonomisk gevinst. Man kan ikke bare ha oppdrett som hobby uten å ha hund som hobby, og på lang sikt, med mindre man driver kommersielt med hund som f.eks. DHH, så vil man gå i økonomisk tap selv om man går i pluss på et valpekull.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...