Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heihei!

Jeg får meg en salukivalp i slutten av juni (gleder meg enormt!!!:jump:) og da lurer jeg på når det er gunstig å begynne med sosialisering i store mengder med folk?
Jeg tenker at det kanskje er best etter noen uker hjemme med meg og familien min for at valpen skal bli vant til oss, men hva mener dere?
Kan man begynne med en gang eller bør jeg vente med å ta med valpen til store mengder med folk?

Takk på forhånd! :D

 

Skrevet

Jeg ville begynte med en gang, men i veldig små mengder. Det skal ikke mye til for at valpen blir sliten i hodet og får noe å tenke på :)

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Skrevet

Det er ikke anbefalt å ta med valpen inn i "store mengder med folk". Det gjør man stort sett ikke med voksne hunder heller. De første dagene med min whippetvalp gikk vi ikke så mye tur, for hun ble så fort sliten. Ble stort sett lufting og lek inne. Her var det jo en voksen hund i tilleg som hun skulle bli kjent med.

I starten når valpen er liten, så skal den sove veldig mye, så sosialisering og miljøtrening går veldig på valpens premisser. Jeg tok min med ut når hun var våken, men passet på at hun fikk tilstrekkelig med søvn og hvile når vi kom hjem. Når hun var rundt 10 uker begynte jeg å ta henne med på turer der hun fikk treffe andre hunder. Da hun var yngre enn dette holdt hun enda på å tilpasse seg sitt nye liv og var ikke helt klar for så mye nytt på en gang. Folk introduserte jeg henne for tidlig. I starten var det venner og bekjente som kom på besøk som fikk hilse på henne osv. Tok ting gradvis og så hvor mye hun selv mestret før hun ble sliten. Min var en veldig trygg og selvsikker valp, så sosialisering osv. gikk veldig fint med henne. Ift. nye hunder og sånt, så var jeg litt forsiktig med hva jeg lot hilse på henne. Ikke superhappye unghunder eller gretne tisper. Spurte alltid eieren først hvordan hunden reagerte på valper, og så lot jeg min hilse mens hun "var i armene mine" på en måte. Hun var jo ikke mer enn rundt 2 kg når jeg henta henne, så hun var ganske liten at jeg var litt ekstra beskyttende. Nå går hun derimot overens med det aller meste :) 

Skrevet

Det spørs jo litt hvordan man definerer "store mengder folk" men jeg synes absolutt det er en god ide å ta med valpen på alt mulig som du ønsker den skal takle :) Jeg vil anbefale å ta det rolig de fire første dagene, men etter det begynner du å ta med deg valpen ut i den store verden. Så ser du ann valpen på hva den takler, og når den blir sliten så bærer du den hjem eller lar den sove der dere er hvis det passer. Det er viktig å begynne med dette tidlig nok. Når den er 12 uker er det "for sent". Da Aska var liten var vi bare hjemme den første langhelgen, men allerede mandagen etter var hun med meg på skolen, og også ned i byen og på torget. Det fortsatte jeg med. Har en veldig stødig hund i dag, hun takler 17 mai tog, er skuddfast, miljøsterk. 

Skrevet

Jeg personlig synes det er allright med et par dager/en liten uke med hjemme/i nærområdet først. Nødvendig er det ikke for de fleste, men jeg synes det er greiest både for oss og valpen. Det er jo tross alt en stor omveltning i livet deres. Men etter det så er de med på det meste, men i små porsjoner i starten.

  • Like 3
Skrevet

Det kommer jo veldig an på individet også synes jeg, da. Jeg har to veldig ulike hunder, hvorpå den ene er helt uaffisert av store folkemengder, men er ganske "sjenert" i mer intime settinger. Den andre er ikke særlig imponert over å være på steder med masse mennesker og stress, men er fjellstø med unger, folk og fe. Jeg har sosialisert dem litt tilpasset deres personlighet også. 

Jeg er enig i at det ikke er nødvendig å sosialisere masse den første uka, men jeg har begynt å leve så normalt som mulig med mine ganske kjapt, og synes jo de er miljøsterke hunder begge to. Aldri skånet dem spesielt mye, ei heller overdrevet sosialiseringen. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...