Gå til innhold
Hundesonen.no

Travtrening


Ilosan
 Share

Recommended Posts

Lillegutt og jeg har flere ganger nå fått kommentar på at han går passgang på utstilling. Jeg har prøvd og øve på dette, trodde vi hadde fått det til før sist utstilling, men han ligger fremdeles i passgang.

Han er nok en som ligger naturlig der for hvis jeg øker farten ligger han bak som et drag til han slår rett over i galopp.

Noen som har noen gode tips for hvordan vi kan trene på dette? Jeg har prøvd å løpe, mens en annen person ser på og sier i fra når han slår over til trav, men han traver lite. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden i utstillingsbåndet ved siden av deg på sykkel, helst på ett rettstrekke så du slipper å tenke på å svinge :) Da ser du enkelt om han går i riktig gangart, og kan gi han en liten beskjed når han går i feil gangart. Om du ikke har tilgang til sykkel, send han rundt deg selv (tenk hest og longering), da vil du se lettere om han går i riktig gangart før du løper fremover sammen med hunden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan prøve litt bråe starter og se om det virker. Med jenten min kunne jeg ikke gå inn i trav, da passet hun. Rett opp i tempo så gikk det stort sett greit.

Prøv å få litt "følelse" med båndet, du kjenner etter hvert fort når hunden passer - bevegelsene blir mer vaggete.

På noen hjelper det å øke tempo, mens andre kan passe styggfort så det kommer an på hunden. Når din går over i galopp, går han over til pass igjen når han sakker eller begynner han å trave da?

Det kan også hjelpe å skifte retning under trav, prøv vendinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke prøvd å sykle med han enda, men han blir ett år nå i mai så det er jo absolutt verdt og forsøke! Blir det da å belønne når han faktisk traver eller går det mer på å gi han mengdetrening slik at han oftere vil velge å trave?

 

Når jeg har prøvd å løpe med han og han går over i galopp så løper han ut linen. Da holder jeg han igjen slik at han sakker av, men vi stopper nesten før vi kommer i gang igjen så det blir fort passgang.

 

Jeg vil definitivt prøve sykkel! Skal også prøve og starte kjapt, litt redd for at han går rett over i galopp, men kanskje det går ann å finne rett starttempo. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 8.5.2016 at 9:11 PM, Pointerbølle skrev:

Kan hende hunden din trenger mer styrke i kroppen og mer trening som nevnt over for å få til travet. Galopp og pass er mindre krevende for hundene enn trav

I utgangspunktet tenker jeg ikke at han er svak i kroppen. Vi er mye i skog og mark og på utstilling får vi kommentar på at han er velkroppet. Nå er dette den første hunden jeg stiller så velkroppet kan jo bety noe helt annet, for alt jeg vet. :) Som nevnt over så er planen å begynne og sykle med han, så får vi se om det får han til å trave mer!

På 8.5.2016 at 9:41 PM, Meg skrev:

med min ene , som kan starte å passe, begynner jeg å løpe brått og så fort at hun galopperer, så tar jeg henne ned i trav. Da fungerer det. 

Kan godt hende dette fungerer på min! Synes fort at jeg bremser han for mye, hvis du skjønner, fordi når han begynner å galoppere ender han opp med å ligge fremme i linen og dra. Har fått beskjed på trening om at da skal jeg stoppe han og starte på nytt.

 

Ikke lett dette her, men vi får bare øve  også håper jeg vi finner en løsning som fungerer for oss til slutt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Du skal da tydeligvis ikke stoppe opp og begynne på nytt. La han ruse i gallopp, hold tilbake akkurat så han må ned i trav.

Hele greia er at du må få han ut av balanse så han MÅ trave, et nudge til siden kan funke, det kan også fungere å feste båndet helt på toppen av halsen og heise han litt opp idet dere begynner å bevege dere, og så slippe han ned når du har fått litt fart. Du kan løpe med steam line sånn at du lettere kan rugge han om han går over i pass. Får du han ut av balanse så må han trave.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lapphund var og sånn som fjortis, hjalp godt å starte brått ut slik at kom i gallopp, og så roe ned til trav, krever at du følger godt med på tempo og ser hunden godt. Nå som voksen er det bortimot ikke-eksisterende da :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...