Gå til innhold
Hundesonen.no

Kloklipp og vilter valp


M.J
 Share

Recommended Posts

Jeg har en tervuerenvalp på 6 mnd, som jeg har vært borte fra i to måneder. Før jeg dro gikk kloklippingen som en lek og det var aldri noe problem å klippe klørne hennes. Vanligvis klippet jeg dem når hun lå og slappet av eller tygget på et bein. Nå har jeg prøvd samme taktikk, men hun har på et eller annet vis funnet ut at klosaksen er ekkel, så nå trekker hun labbene til seg og spretter unna om jeg prøver å klippe dem. Jeg har også prøvd å klippe dem mens hun står, men da bare krøller hun seg sammen, spreller og hyler som en stukken gris. Med medhjelper som distraherer med godbiter går det greit, men det har jeg ikke alltid tilgjengelig og jeg vil gjerne ha muligheten til å klippe klørne hennes alene.

Finnes det noen "idiotsikre" løsninger (helst med minst mulig dill) på dette? Jeg har prøvd å gå fram steg-for-steg nå med godbiter og belønning for å holde labben, ha klosaksa i nærheten av labben osv., men det fungerer ikke så bra. Noen tips? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På mi som er både hyper, vilter, spreller og generelt protesterer mye, spesielt på bena som hun er litt redd for, så funker det gull å legge henne på ryggen mellom bena mine i sofaen. Hun er heldigvis glad i mat så i starten fikk hun belønning for å ligge rolig på ryggen = hund som selv kommer hoppende opp og vrir seg rundt på rygg når jeg tar frem klosaksa og godbiter(på tross av at hun ikke er spesielt glad i å klippe klør). Deretter var det å klippe en klo også gi godbit, en klo til og ny godbit osv. Nå har hun hatt mye vondt pga dårlige klør som knuser lett så gir fortsatt en del godbiter under klipp for å holde det positivt da hun har tilbakefall på klippingen, men tar gjerne en og en fot nå da, eller ihvertfall et par tre klør i slengen. Men vanligvis så kan man jo fade ut godbitene rimelig kjapt. Eldste får bare en par godbiter når vi er ferdig med klippen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Malamuten skrev:

På mi som er både hyper, vilter, spreller og generelt protesterer mye, spesielt på bena som hun er litt redd for, så funker det gull å legge henne på ryggen mellom bena mine i sofaen. Hun er heldigvis glad i mat så i starten fikk hun belønning for å ligge rolig på ryggen = hund som selv kommer hoppende opp og vrir seg rundt på rygg når jeg tar frem klosaksa og godbiter(på tross av at hun ikke er spesielt glad i å klippe klør). Deretter var det å klippe en klo også gi godbit, en klo til og ny godbit osv. Nå har hun hatt mye vondt pga dårlige klør som knuser lett så gir fortsatt en del godbiter under klipp for å holde det positivt da hun har tilbakefall på klippingen, men tar gjerne en og en fot nå da, eller ihvertfall et par tre klør i slengen. Men vanligvis så kan man jo fade ut godbitene rimelig kjapt. Eldste får bare en par godbiter når vi er ferdig med klippen. 

Det var det som funket på Nyx også. Jeg synes @M.J sin tervis minnet veldig mye om Nyx som liten, og hvis de fortsatt er ganske like så skjønner jeg at det kan være vanskelig til tider :P Men jeg fikk henne til å legge seg ned mellom bena mine, så tok jeg bare å snudde henne på rygg, ga henne godbit, klippet, godbit, klippet, godbit og klipp. Nå går det relativt smertefritt når hun ligger på den måten. Om hun derimot står eller sitter "fritt" så trekker hun føttene til seg og er ganske vanskelig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Marko, som spreller noe verre om han blir lagt på ryggen, fungerer det å ha veldig gode godbiter som han må gjøre seg fortjent til å få. Har bedt ham om å sitte eller ligge (alt etter hva som gjør det best å komme til labben), legge fram en godbit på gulvet, sagt bli/vent, og klippet en klo. Så får han værsågod, og prosessen gjentas.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
11 timer siden, Lunatic skrev:

Det var det som funket på Nyx også. Jeg synes @M.J sin tervis minnet veldig mye om Nyx som liten, og hvis de fortsatt er ganske like så skjønner jeg at det kan være vanskelig til tider :P Men jeg fikk henne til å legge seg ned mellom bena mine, så tok jeg bare å snudde henne på rygg, ga henne godbit, klippet, godbit, klippet, godbit og klipp. Nå går det relativt smertefritt når hun ligger på den måten. Om hun derimot står eller sitter "fritt" så trekker hun føttene til seg og er ganske vanskelig. 

Om denne er som søstrene sine så er den nok hakket mer dramatisk anlagt enn Nyx ha ha ha Jeg klippet nemlig klørne på Hopi når hun var her og den var ikke udelt enig i at seansen kun var verdt en godbit.

Legg mellom bena, vær lugn og klipp ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Belgerpia skrev:

Om denne er som søstrene sine så er den nok hakket mer dramatisk anlagt enn Nyx ha ha ha Jeg klippet nemlig klørne på Hopi når hun var her og den var ikke udelt enig i at seansen kun var verdt en godbit.

Legg mellom bena, vær lugn og klipp ?

Hehe, nå kjenner ikke jeg Nyx, men jeg tror Ipa og søstrene er ganske like for hun er i hvert fall ikke spesielt interessert i å ligge rolig på rygg for en liten godbit... Jeg prøvde  legge henne mellom beina for å klippe klørne i går og det var et svare strev for å være ærlig. "Cluet" er vel å lage minst mulig styr, men det er ikke bare bare. :rofl:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, M.J skrev:

Hehe, nå kjenner ikke jeg Nyx, men jeg tror Ipa og søstrene er ganske like for hun er i hvert fall ikke spesielt interessert i å ligge rolig på rygg for en liten godbit... Jeg prøvde  legge henne mellom beina for å klippe klørne i går og det var et svare strev for å være ærlig. "Cluet" er vel å lage minst mulig styr, men det er ikke bare bare. :rofl:

Ipa og gjengen er jo fra litt mer aktive og gira foreldre, men jeg synes likevel de har virket veldig like. Nyx var absolutt ikke sånn at jeg bare kunne legge henne på rygg før, det har vi jobbet opp i et år nå. Før var det slossing når vi skulle ta klørne, for Nyx var en bestemt liten valp med mye hun skulle ha sagt. Ikke ville hun ha godbiter heller... Det har heldigvis gått over med alderen! :P

Og ja, det er vanskelig å alltid tenke på at man "ikke skal gjøre noe ut av seg". Det pleier heldigvis å gå seg til når man trener på det, selv om det er slitsomt der og da :rofl: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...