Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hatt en huggorm episode. Var på svømmetur med retrieveren min over et vann. Da vi kom til vannkanten på andre siden ble hun uheldigvis bitt. Svømte rolig tilbake med henne, og gikk rolig de få km det var ned til bilen. Kjørte rett til veterinæren og fikk behandling. Deg gikk heldigvis veldig fint. 

Bruker ikke tabletter. Hørt veldig mye ymse om de.. Veterinæren min anbefaler det ikke. 

Skrevet

En hund vi var på tur med ble bitt en gang, i snuten. Vi så heldigvis ormen (så ikke bittet og trodde det gikk bra), så eieren til den hunden tenkte heldigvis raskt når hunden ble dårlig når de kom hjem. Hunden ble ganske dårlig, men berget livet siden de kom så raskt til veterinær som de gjorde, ble bitt i snuten av ung huggorm.

Huggormtabletter anbefales ikke, det gir bare falsk trygghet, hunden må uansett raskt til veterinær, siden motgift og/eller væskebehandling er eneste virksomme behandlingen. Kortison (som er det som er i slike huggormtabletter) kan gjøre at hunden blir vanskeligere å holde i ro, noe som er kjempeviktig ved bitt. Det kan ha noe for seg å få dempet hevelse i hals/svelg om hunden får det, men utover det så er det nesten ingen oppdaterte veterinærer jeg har snakket med som anbefaler det.

Skrevet

Amira ble bitt i snuta ifjor. Den ble kjempehoven, men det var helt frie luftveier vedover hals og munn. Jeg skulle ha helgekurs, så tok henne med i bilen og hadde henne i bur på banen under oppsyn hele dagen. Det gikk over av seg selv.

Skrevet

Saeta ble bitt i fjor høst, i snuta. Jeg var ikke med, og mannen så ikke ormen heller, men selv om jeg aldri før har sett ormebitt, tok det ikke lang tid før jeg skjønte hva det var. Man så heller ikke noe hull etter bittet, så det gikk kun på kliniske symptomer hos hunden. Vi ringte veterinær, og spurte om vi skulle gi prednisolon, men de sa nei. Det kan hemme symptomer og gjøre behandlingen vanskeligere, fikk vi beskjed om. Vi hadde nesten en times kjøring dit, da det var eneste åpne klinikk en fredag kveld. Heldigvis kom vi i tide, og faktisk kom ikke hevelsen ordentlig før vi kom hjem igjen. Hun fikk motgift og væskebehandling, og jeg passet på å gi masse ekstra væske hjemme i ukene som kom. Hun har ikke vist noen tegn til varige mén, og det er jo ganske utrolig med tanke på både størrelse/vekt og alder (sheltie, 7,5 kg og nå 11 år). 
12006141_10156019802750641_4662539935041

11998816_10156019803105641_1344750578576

Skrevet

Jeg mistet en valp av hoggormbitt,collie på 12 uker. Takket være en kjempedust av en veterinær som ikke tok oss på alvor. Hun ble alt for seint behandlet og døde etter tre dager..

 

Skrevet

Og det er jo så himla fort gjort! I dag stoppet hundene for å lukte på noe ved en lyktestolpe og der lå det jaggu en huggorm. I lysløypa, hvor det ferdes folk ofte. Hunden mine var 10 cm fra den og minste blandingen hadde oppdaget det og rykket i båndet. Så de kan jo bli bitt hvorsomhelst nå om dagen :/

Sent fra min SM-N9005 via Tapatalk

Skrevet

Shy ble bitt ifjor, i foten. Jeg ga henne hoggormtbletter sporenstreks (langt til veterinær), noe veterinæren ble kjempegal av på tlf men ikke da vi kom med henne. Han sa at ofte var man i tvil om hunden var bitt, eller om det var tørrbitt eller ei.. vanskelig å diagnostisere hvis man har gitt tabletter som kamuflerer symtpomene. Imidlertid var det ingen tvil med Shy, jeg så hun ble bitt og hun ble kjempedårlig på vei til dyrlege - hun var bevisstløs da vi bar henne inn på klinikken. Jeg vet ikke hvordan hun ville vært uten tabletter - død? Hun fikk motgift, væske og metadon som smertestillende og spaserte selv ut av klinikken 1,5 timer etter vi kom inn med henne. Fot&ben hovnet noe vanvittig opp, og det må ha sprengt noe aldeles skrekkelig men smertestillende hjalp heldigvis. Og huden på benet hennes, som vanligvis er sånn skummetmelk hvit, ble helt svart av blodutredelser. Benet hennes var hovent et par dager, huden svart et par uker - men forøvrig ingen varige men. Den motgoften, som var svindyr, var helt fantastisk!

Guest Klematis
Skrevet

Jeg har sluttet å ha med prednisolon fordi det sjelden anbefales. Men, hvis de blir bitt i snute eller hals kan det jo være om å gjøre å få ned hevelsen så fort som mulig. Så jeg er litt usikker på hva som er riktig,og det virker det som om veterinærer er også.

Skrevet

Huggormtablett er det dessverre lite vits i med mindre man ikke er mange timer fra dyrlege. Med mine hunder så har jeg lært dem til å bli båret hengende over nakken min (tar hunden rundt nakken som et skjerf) slik at det blir minst mulig bevegelse og spredning av gift videre i kroppen. Så er det bare å komme seg til veterinær fort som fy.

Har heldigvis bare hatt en hund som har blitt bitt, og til tross for at det var i nedre del av kjeven så gikk det bra.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...