Gå til innhold
Hundesonen.no

Finsk Lapphund på villreinsjakt


Henrik
 Share

Recommended Posts

Jeg har bestemt meg for at jeg skal skaffe meg en Finsk Lapphund i løpet av det kommende året, men ikke pga. dens instinktive egenskaper den har som å gjete rein. Jeg vil gå til anskaffelse av den fordi rasen takler kalde miljøer godt (jeg går en del i høyfjellet på vinterstid med ski og pulk), men også på sommerhalvåret i fjellet. I tillegg vektlegger jeg at det er en tillitsfull og er forholdsvis sunn rase.

Hvert år drar jeg på villreinsjakt, og ettersom den har nedarvet instinkter til å gjete reinsdyr lurer jeg på om det kan være fint å kombinere villreinsjakt i høyfjellet sammen med en Finsk Lapphund.

Er det noen som har noen gode innspill å komme med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Jeg har jaktet en del villrein, og det jeg lurer på er hvordan du har tenkt å bruke hunden på jakt? Det er hovedsakelig ikke en jaktform der man bruker hund.. 

Nå har det seg sånn at i Rondane sør så er det blitt slik at reinen, spesielt bukkene holder seg i skogholt før de veldig sent i jakta (ved brunsttider) trekker opp på høyfjellet. Det jeg tenker på er noe av det samme som gjøres på elgjakt ved å slippe hunden til den får los, hvor man deretter kan smyge seg innpå reinen. Mulig det samme kan være anvendelig på høyfjellet også ved å slippe hunden dersom man ser rein noen kilometer unna og deretter smyge seg innpå.

Ettersom Finsk Lapphund er en gjeterhund avhenger jo gjetingen at man også gir hunden signaler for hvordan den skal gjete noe som igjen forutsetter kontakt mellom hund og hundefører.

Jeg er ikke sikker på anvendeligheten av å bruke en Finsk Lapphund til dette formålet, så derfor spør jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hmm det tror jeg blir et sjansespill.  Skal en skyte av reinen bør den jo stå i ro et sted. En gjeter stiller ikke det den gjeter på også varierer det jo stort om gjeterinstinktet i rasen. Men kjenner til schiperke som skulle brukes til sporing i et hjorteterreng på vestlandet som gjette alt fra elg til rådyr til eier av hunden. Men stille gjorde den ikke så da kan det jo bli vanskelig med å skyte sikkert i skogsterreng. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Ja, som nevnt brukes det drivende til å flytte på dem fra skogsterreng, men i rent fjellterreng tror jeg det er meningsløst med hund...

tror jeg å

Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, Henrik skrev:

Nå har det seg sånn at i Rondane sør så er det blitt slik at reinen, spesielt bukkene holder seg i skogholt før de veldig sent i jakta (ved brunsttider) trekker opp på høyfjellet. Det jeg tenker på er noe av det samme som gjøres på elgjakt ved å slippe hunden til den får los, hvor man deretter kan smyge seg innpå reinen. Mulig det samme kan være anvendelig på høyfjellet også ved å slippe hunden dersom man ser rein noen kilometer unna og deretter smyge seg innpå.

Ettersom Finsk Lapphund er en gjeterhund avhenger jo gjetingen at man også gir hunden signaler for hvordan den skal gjete noe som igjen forutsetter kontakt mellom hund og hundefører.

Jeg er ikke sikker på anvendeligheten av å bruke en Finsk Lapphund til dette formålet, så derfor spør jeg.

Det er ikke uvanlig at reinen trekker ned mot skog verken på høst eller vår.. 

Men å bruke jagende hund på reinsdyr er bortkastet.. Har hatt med meg hund på reinsdyrjakt jeg, flere ganger, men for det første er det veldig vanskelig å snike seg innpå nok med hund uten å støkke reinen. Du trenger en hund som virkelig er skuddfast nok til å takle at du skyter rett ved den, og den skal ligge rolig nok til at du får til å skyte.. 

Det du kan bruke hunden til er å søke opp dyret etter skudd, siden de kan rase avgårde.. Men igjen; det ekke ofte det skjer uten at du finner igjen dyret.. 

27 minutter siden, Pringlen skrev:

Står reinsdyr i los for hund, da? De er vel mer fluktdyr i forhold til elg og hjortebukker...

Reinsdyr stiller seg ikke i los er min erfaring.. De stikker, og gjerne med vinden mot nesa.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av erfaring fra at mine har stikki av så har de gjetet dyr tilbake til meg. Både rådyr og elg. Gamle nabobikkja gjeta en elg helt ned i hagen i boligfeltet. Så hvordan de funker i jakt er jeg usikker på.

Mulig du kan spørre her om noen har erfaring. Rasen er heldigvis ikke så stor så alltid noen som kjenner noen som vet noe :)
https://www.facebook.com/groups/1657415784536140/?fref=ts

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, AnnChristin skrev:

Av erfaring fra at mine har stikki av så har de gjetet dyr tilbake til meg. Både rådyr og elg. Gamle nabobikkja gjeta en elg helt ned i hagen i boligfeltet. Så hvordan de funker i jakt er jeg usikker på.

Mulig du kan spørre her om noen har erfaring. Rasen er heldigvis ikke så stor så alltid noen som kjenner noen som vet noe :)
https://www.facebook.com/groups/1657415784536140/?fref=ts

Men rådyr og elg har en helt annen oppførsel enn rein.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Krutsi skrev:

Men rådyr og elg har en helt annen oppførsel enn rein.. 

Mhm, de har gjetet rein også, men kanskje det var noen greie rein.

Ellers blir de jo brukt i bjørnejakt. Men om hund ikke brukes i reinjakt så er det vel kanskje vanskelig å finne på en helt ny ting :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnnChristin skrev:

Mhm, de har gjetet rein også, men kanskje det var noen greie rein.

Ellers blir de jo brukt i bjørnejakt. Men om hund ikke brukes i reinjakt så er det vel kanskje vanskelig å finne på en helt ny ting :)

 

Jo, gjeter nok.. Men ved gjeting vil dyra flokke seg, og da kan man ikke skyte.. Elg og rådyr er ikke like "flokkdyr" og når man da sender hund etter dem, vil de forhåpentligvis komme gående i sakte tempo imot fører.. Reinen lever i flokk, og når de da blir jaget avgårde, vil de flokke seg.. 

Det går greit under gjeting, for da skal man jo bare frakte dyrene fra a til b.. Men ved jakt, vil det bare gjøre at man ødelegger skytemulighetene.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...