Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene mot jaktprøve med Retriever


Zitka
 Share

Recommended Posts

Guest lijenta

største utfordringen må vel være at retriveren er utrolig sosial og det er andre hunder bak som står og venter på tur.

Det jeg husker ellers apport med god avlevering foran fører. Vann tja der kan det være utfordring med å få retrieveren opp av vannet. Altså objektet skal hives i vannet og hunden skal hente. Det er også viktig at apport objektet holdes rolig ikke for hardt og heller ikke kjekses ved.  Det er viktig at hunden kan plukke opp forskjellige fuglearter og forskjellige tyngder. Også blir det jo hivd ut objekter på land som den skal hente inn. Det er ve det ejg husker nå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen forskjeller på selve prøven, men man bør legge opp treningen litt etter hvilken retriever man har. Tolleren skiller seg litt fra de andre fordi den er avlet for å jobbe alene, og på tollingjaktprøver går tollerne alltid en og en, men på B prøver gjelder de samme reglene for alle rasene. Dette gjør at en del individ kan gå veldig opp i stress og frustrasjon av å se andre hunder jobbe når de selv må være passive, det gir igjen lyd og/eller knalling (de stikker før kommando er gitt) som gir null og takk for i dag :P Hvor mye trening som trengs kommer helt an på individet du jobbet med, hvor mye du kan som fører, hvordan du legger opp treningen, utfordringer underveis etc. 

momentene er feltsøk, markering og dirigering, de to sistnevnte enten på land eller vann. Transportstrekkene skal fåregå med hunden løs ved fører, og den skal helst se utover i terrenget for å få med seg evt. markeringer etc. Kontakt som i LP er dermed ikke optimalt, men det er bedre enn en hund som stikker :P På en markering skal hunden selv se og "markere" (huske) hvor i terrenget dummyen/viltet fallt og den skal apportere uten nevneverdig hjelp fra fører. På en dirigering vet ikke hunden hvor den skal, og må lystre førers signaler (ut, stopp, høyre, venstre, nærsøk, innkalling). På feltsøket ønsker man effektive hunder som balanserer fart og bruk av snuten. De skal ikke bytte dummyer/vilt i søket og feltet blir ikke tråkket opp slik de gjør i bruks. Ellers under prøven dømmes hundenes generelle samarbeidsvilje, fart, bruk av nese, passivitet/stadga, fotgående, grep, vilthåndtering, avleveringer, om den går villig i vann og svømmer effektivt og reaksjon på skudd.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...