Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Huff!!!

hunden min, en 6 år gammel toller har brukket en tå. Bruddet er i et ledd, og det gjelder ytterste tåa på venstre frembein.

Hun har nå gått med skinne og fullstendig ro i 5 uker i håp om at det skulle gro av seg selv, men det gir ikke de resultatene vi hadde håpet på. I følge ortopeden ser vi sannsynligvis på opp mot 16 uker med skinne, og risiko for at leddveske gror inn i bruddkantene, hvilket vil kunne medføre at hunden må gå på smertestillende livet ut.

Alternativet er å amputere tåa...

I beste fall kan jo hunden bli helt fin om vi lar det gro, men beinet er veldig tynt allerede da hun har mistet veldig mye muskler, og jeg mistenker at hun begynner å få vondt grunnet feilbelastning på det andre frembenet/skulderen ettersom at hun halter... Og tenker på at hun vil måtte bruke mye tid og krefter på å trene seg opp igjen dersom det gror fint.

Ved amputasjon vil hun kanskje slite med balansen, og så er det selvfølgelig risikoen ved en operasjon...

Vet ikke hva vi vil gjøre!

Er det noen som har erfaringer med amputasjon? 

Skrevet

Ikke at jeg har noen erfaring, men å mangle ei tå er jo ikke problematisk, å la den være der kan som du sier medføre en risiko for at hunden må ha vondt og gå på smertestillende resten av livet. Jeg ville tatt vekk tåen uten å mokke. Det er jo en relativt ung hund enda som mest sannsynlig har mange fine år igjen foran seg, det er verdt risikoen ved en operasjon i mine øyne ihvertfall :) Egentlig er det det uansett om alternativet betyr sannsynlighet for smerter og begrensninger for hunden.

  • Like 1
Skrevet

Ei av mine frøkner har amputert ei tå. Jeg var bekymret for feilbelastning og dårlig balanse, men jeg tror ikke at hun merket store forskjellen. Nå har hun levd flere år med ei mindre tå, og det har foreløpig ikke dukket opp noen tegn på at hun belaster feil.

  • Like 3
Skrevet

Vi har en border collie som måtte amputere ei tå av samme årsak. Vi forsøkte også å la det gro, holde han i ro osv, men det fungerte ikke. Bruddet gikk opp og det ble forkalkninger i leddet. Vi gikk for amputasjon og angrer ikke. Han gjeter, springer lett i fjellet og i spannet som før, og vi har aldri merket noe på balanse ect med han :)

  • Like 1
Skrevet

Magefølelsen sier amputasjon. Jeg er bare redd for at jeg tar fra hunden muligheten til å bli 100% frisk igjen... 

Men å risikere at hun skal gå med smerter resten av livet er jo ikke greit, hun er ikke veldig gammel og har forhåpentligvis mange gode år foran seg!

Skrevet
2 timer siden, LexLex skrev:

Magefølelsen sier amputasjon. Jeg er bare redd for at jeg tar fra hunden muligheten til å bli 100% frisk igjen... 

Men å risikere at hun skal gå med smerter resten av livet er jo ikke greit, hun er ikke veldig gammel og har forhåpentligvis mange gode år foran seg!

De fleste greier seg jo bra uten en fot liksom (bortsett fra at de antagelig får belastningsskader i den andre foten etter hvert), en tå hadde ærlig talt ikke bekymret meg spesielt. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...