Gå til innhold
Hundesonen.no

Problemhund trenger hjelp


marim
 Share

Recommended Posts

Hei dere :)

Jeg har en ppapillon hanne på 2,5 år som vi fikk i november. Vi har slitt en del med at han har blitt sint i situasjoner som han ikke liker. Eksempler er når han har gjort noe galt og da får litt kjeft, eller når han må dusje. Nå han blir sint, tyr han ofte til biting... Han er sjenerelt en litt stresset hund også som har vanskelig for å slappe av. 

Jeg kjenner nå, at etter snart 7 måneder at jeg og samboeren min ikke klarer å få vekk denne atferden selv. Han har blitt bedre på så mange måter etter vi fikk han, men det er dette som henger igjen.

Jeg er redd for at han en dag skal bite noen andre enn meg og samboeren min, og har nå funnet ut at vi mest sannsynlig trenger hjelp fra profesjonelt hold, i form av atferdsterapeut eller lignende. 

Vi har også tenkt å snakke med dyrlegen med tanke på kastrering, i håp om at han blir mindre hissig, roligere og får det bedre med seg selv. Men jeg leste litt rundt, hvor det sto at man absolutt burde rådføre seg først, fordi å kastrere en hannhund også kunne ha motsatt effekt hvis grunnen til at han var sint f.eks. er usikkerhet, for da kunne hunden bli enda mer usikker når han mister "det eneste som gjør han mann'' .. :ahappy:

Er det noen som har erfaring med enten atferdsterapeut o.l. eller kastrering som har lyst til å gi meg noen råd? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjemisk kastrerte min dritsinna testohanne i desember, og selv om han har nesten sluttet med å skulle ta andre hannhunder, merker jeg tydelig at han har blitt mer usikker uten testosteronet sitt. Heldigvis veier fordelene klart opp for ulempene for denne hunden, men jeg har hørt mange som har fått ganske fæle hunder etter kastrering.

Men skal kastrering fungere, må man jo i utgangspunktet tenke at at ferden er hormon/kjønnsrelatert.

Generelt stress og biting i situasjoner hvor han ikke er komfortabel høres ikke ut som kjønnsrelatert atferd. Jeg ville begynt med en atferdsterapaut, om jeg var deg. [emoji4]

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med @tonjek, start med å kontakte en god adferdsterapeut eller hundetrener, og få de til å se på dere hjemme i de daglige situasjonene dere strever med. I og med at han virker usikker i flere situasjoner ville jeg vært veldig forsiktig med kastrering som en løsning på dette. Og isåfall bør dere ihvertfall prøve kjemisk kastrering ført.

Kjefting og irettesetting av en stresset og usikker hund har lite for seg, så det ville jeg sluttet med. Jeg ville også fokusert på å trene ro, og selv være rolig og trygg rundt hunden i vanskelige situasjoner. Men dette vil en god adferdsterapeut hjelpe dere med. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, tonjek skrev:

Jeg kjemisk kastrerte min dritsinna testohanne i desember, og selv om han har nesten sluttet med å skulle ta andre hannhunder, merker jeg tydelig at han har blitt mer usikker uten testosteronet sitt. Heldigvis veier fordelene klart opp for ulempene for denne hunden, men jeg har hørt mange som har fått ganske fæle hunder etter kastrering.

Men skal kastrering fungere, må man jo i utgangspunktet tenke at at ferden er hormon/kjønnsrelatert.

Generelt stress og biting i situasjoner hvor han ikke er komfortabel høres ikke ut som kjønnsrelatert atferd. Jeg ville begynt med en atferdsterapaut, om jeg var deg. emoji4.png

Han rir også veldig mye når han blir stressa, spesielt rundt barn, hva kan det være årsaken til da? ?

Skal nok kontakte atferdsterapeut først ja, kastrering er bare en tanke som har streifet oss, fordi vi er ganske desperate nå. Kjente siste dråpen rant i sta da han ble sint på meg når jeg dusja han, og han beit uten forvarsel og når jeg da skvatt og reiste meg opp hoppet han opp og beit meg i hånda en gang til.. 

Men vi kommer som sagt ikke til å kastrere uten å ha rådført oss godt først. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, tonjek skrev: Jeg kjemisk kastrerte min dritsinna testohanne i desember, og selv om han har nesten sluttet med å skulle ta andre hannhunder, merker jeg tydelig at han har blitt mer usikker uten testosteronet sitt. Heldigvis veier fordelene klart opp for ulempene for denne hunden, men jeg har hørt mange som har fått ganske fæle hunder etter kastrering.

Men skal kastrering fungere, må man jo i utgangspunktet tenke at at ferden er hormon/kjønnsrelatert.

Generelt stress og biting i situasjoner hvor han ikke er komfortabel høres ikke ut som kjønnsrelatert atferd. Jeg ville begynt med en atferdsterapaut, om jeg var deg. [emoji4]

Han rir også veldig mye når han blir stressa, spesielt rundt barn, hva kan det være årsaken til da? [emoji87]

Skal nok kontakte atferdsterapeut først ja, kastrering er bare en tanke som har streifet oss, fordi vi er ganske desperate nå. Kjente siste dråpen rant i sta da han ble sint på meg når jeg dusja han, og han beit uten forvarsel og når jeg da skvatt og reiste meg opp hoppet han opp og beit meg i hånda en gang til.. 

Men vi kommer som sagt ikke til å kastrere uten å ha rådført oss godt først. [emoji4]

Du skrev svaret selv; stress. Det har antakeligvis ingenting med kjønnsdrift å gjøre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Enig med @tonjek, start med å kontakte en god adferdsterapeut eller hundetrener, og få de til å se på dere hjemme i de daglige situasjonene dere strever med. I og med at han virker usikker i flere situasjoner ville jeg vært veldig forsiktig med kastrering som en løsning på dette. Og isåfall bør dere ihvertfall prøve kjemisk kastrering ført.

Kjefting og irettesetting av en stresset og usikker hund har lite for seg, så det ville jeg sluttet med. Jeg ville også fokusert på å trene ro, og selv være rolig og trygg rundt hunden i vanskelige situasjoner. Men dette vil en god adferdsterapeut hjelpe dere med. Lykke til!

Vi kjefter sjeldent på han, men i noen situasjoner må man frem med den "strenge stemmen" når han har gjort noe galt. ;) Men vi prøver å forholde oss rolig rundt han i en hver situasjon. :)

Går såklart ikke rett på sak og kastreren han ordentlig nei, må jo bli kjemisk først for å se hvordan han blir. For kjemisk kastrering er vel reversibel, er den ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, marim skrev:

Vi kjefter sjeldent på han, men i noen situasjoner må man frem med den "strenge stemmen" når han har gjort noe galt. ;) Men vi prøver å forholde oss rolig rundt han i en hver situasjon. :)

Går såklart ikke rett på sak og kastreren han ordentlig nei, må jo bli kjemisk først for å se hvordan han blir. For kjemisk kastrering er vel reversibel, er den ikke?

Kjemisk kastrering går ut av seg selv etter en tid. Man må leve med eventuelle konsekvenser enn så lenge.

Hvorfor mener du at man må frem med den strenge stemmen når han har gjort noe galt? Hjelper det faktisk? Har det noe formål, noen hensikt? Jeg mener ikke om han blir unnvikende der og da, det er helt normalt adferd for en usikker hund som får kjeft. Men om han stadig gjentar det dagen etter så har ikke kjeftingen noen effekt, og gjør da ikke noe annet enn å gjøre hunden ytterligere stresset og usikker. Prøv heller å forebygge de situasjonene hvor han gjør noe galt. I de situasjonene han biter er han sannsynligvis så usikker at kjefting neppe vil ha noe for seg.

Jeg sier ikke at det er noe krise å heve stemmen til en hund, og jeg kan finne på å gjøre det selv. Men veldig ofte er kjefting og irettesetting ikke veldig hjelpsomt i hundetreningen, mer et utløp for eiers frustrasjon.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som en litt usikker og stresset hund. Greit nok å ville irettesette når han har gjort noe galt, men om det blir sånn at han blir sint tilbake så har dere antagelig vært for "truende" for akkurat denne hunden. Er de usikre så er det ikke nødvendigvis så mye som skal til. Og når de skjønner at vi er irriterte eller at de har gjort noe vi ikke liker så blir det hele gjerne mer forsterket selv om vi ikke tar i noe mer når vi uttrykker oss. :) Jeg ville nok også forsøkt å få noen til å hjelpe dere hjemme der utfordringene ligger om dere ikke er helt sikker på hvordan dere selv skal løse det og jeg ville absolutt prøvd det før jeg hadde prøvd kastrering. Det høres jo ikke ut som dere har noe testo monster egentlig, men man kan jo alltids prøve det senere da om trening ikke har noen effekt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil absolutt anbefale å gjøre litt research på 100% positiv trening, så dere ikke trenger å kjefte og kan gjøre hunden vant med å dusje så han syns det er kjekt istedenfor å bli sint, eller redd som jeg heller mistenker han er. Sjekk ut Sophia Yin, Nando Brown, Patricia McConnel, Karen Pryor med klikkertrening, Domesicated Manners på YouTube etc, og gå gjerne på den 100% positive fb-gruppa "Beyond Cesar Millan" og be om råd der eller bare sjekk ut filene med bok-anbefalinger og slikt  https://www.facebook.com/groups/beyondcesarmillan/?fref=ts
Også Canis har gode bøker om positiv trening på norsk og der finnes det råd og artikler på siden: http://www.canis.no/bibliotek/

Grunnen til at jeg mener det er verdt å sjekke ut, er at når en hund "tar igjen" så nytter ikke kjeft, korreksjon eller tvang lengre, da ender man bare i en kamp med hunden der begge blir mer og mer usikre på hverandre. Det vil også gjøre en stresset hund mere stresset. Det er bedre at han gjør ting fordi han har lyst til det, og at dere begrenser muligheten hans til å gjøre noe feil i utgangspunktet istedenfor å kjefte etterpå.

Klikkertrening med muldyr for å få den inn i vasken
https://www.youtube.com/watch?v=HCtrtbdXkVw

Zak George gjør det med positiv trening: https://www.youtube.com/watch?v=zQWG_3TD3eM

Grunnen til riiing er ofte økte mengder av stresshormoner i kroppen, altså kort sagt stress.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
    • Jeg kaster lange blikk på Arrak sine jakker. Har brukt en 100-kroners Didriksons jakke fra Finn denne våren, og bra er det, for den har fått juling. Nå som hopping og biting og riving i klær ser ut til å være en ting i fortiden i nær fremtid.. Noen erfaringer med de?   Edit: advarer også mot Hööks sin jakke. Baklomma har rette kanter og er for smal. Lite plass og ting faller ut. Helt ok budsjettjakke, men har en råd til bedre, kjøp bedre. 
    • Henger meg på pinewood! Jeg har hatt herre/unisex vest og den passet meg godt i bredde. Ble dessverre litt for lang eneste så var uheldig å ødela glidelåsen og sømmen på en lomme i ett fall. Foreløpig eneste minuset med den er at den blir litt tung om man er ute i heftig regn.  Fikk sommerversjonen til pinewood i erstatning fra widforss og den bruker jeg hele tiden. Store gode lommer som rommer masse! ikke opplevd å miste noe utav, og i konkurranse setting så skal det ganske mye til for at leker ligger synlig for dommer også. Så sånn teknisk disk som det skal det godt gjøres at skjer også.    Har også en IQ Dogsport multifunctional jakke jeg bruker på vinteren og jeg elsker den!! Liker spesielt godt at det er linere til lommene så man kan vaske dem ofte om man bruker litt grisete godbiter. Ikke fult så dyp lomme bak som pinewood, men ok nok. 😊    Har også en eldre CRW vest fra hooks og den er jeg ikke så fan av. For små lommer og for lett å miste ting utav. Fordelen er stofftypen som ikke tar til seg så mye vann i regnvær. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...