Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
56 minutter siden, MarieR skrev:

Men er slik reversed sneezing alltid luftveiskollaps da (tenker da ikke nødvendigvis bare på chi)? Og hvordan vet man evt. når det skyldes noe annet?

Kan ha flere årsaker feks myk gane

  • Like 1
  • 2 years later...
Skrevet

Det er samme problem i papillon miljøet også. Der bagatelliseres det også. Husker første gangen vi oppdaget det på en utstilling og vi spurte hva det var. Nei, det var bare slik papillon var. Man kunne holde for nesen så de pustet med munnen så ble det visst bra igjen. Det har aldri hjulpet på min hund ihvertfall ? Jeg vet ikke hvor det kommer fra at det skal hjelpe...

Blondie har ikke hatt heftige anfall med dette før. Men i natt fikk hun et skikkelig kraftig et! Ikke moro ? Det første som slo meg var at jeg kan ikke forstå at noen bagatelliserer det. Man ser jo at hunden sliter og ikke har det bra.. 

Min venninne sin chihuahua papillon blanding sliter veldig med det og har alltid veldig kraftige anfall. 

  • Sad 6
Skrevet
7 minutter siden, MegaMarie skrev:

Det er samme problem i papillon miljøet også. Der bagatelliseres det også. Husker første gangen vi oppdaget det på en utstilling og vi spurte hva det var. Nei, det var bare slik papillon var. Man kunne holde for nesen så de pustet med munnen så ble det visst bra igjen. Det har aldri hjulpet på min hund ihvertfall ? Jeg vet ikke hvor det kommer fra at det skal hjelpe...

Blondie har ikke hatt heftige anfall med dette før. Men i natt fikk hun et skikkelig kraftig et! Ikke moro ? Det første som slo meg var at jeg kan ikke forstå at noen bagatelliserer det. Man ser jo at hunden sliter og ikke har det bra.. 

Min venninne sin chihuahua papillon blanding sliter veldig med det og har alltid veldig kraftige anfall. 

Jajamensann, ingenting å overdramatisere at hundene får sterkt nedsatt livskvalitet...:sleep:  Alle mine chi's har det i større eller mindre  grad. Den som er mest utsatt 'snorker' ( høres ut som om hunden er konstant tett i nesa) konstant, får anfall ved opphisselse som glede, lek ( har omtrent helt sluttet å leke med de andre) , ved turgåeing,temperaturskifte og hvis hen spiser for fort/mye. Våkner ofte fra søvn pga at hen ikke får puste ordentlig. Legger seg ofte på rygg med støtte fra puter/pledd. Virker som om det er lettere å puste da. Såe..bare bagateller..:sheldon: ( Jeg har forøvrig merket meg at bilder av ekstreme brachyraser ofte viser hunder som ligger på ryggen og sover, mistenker at det ikke er uten grunn) 

Den omtalte hunden har nok ikke 'bare' luftrørskollaps, mistenker bløt gane også. Den er forøvrig den mest brachy av alle mine. 

  • Sad 5
Skrevet
1 hour ago, QUEST said:

Jajamensann, ingenting å overdramatisere at hundene får sterkt nedsatt livskvalitet...:sleep:  Alle mine chi's har det i større eller mindre  grad. Den som er mest utsatt 'snorker' ( høres ut som om hunden er konstant tett i nesa) konstant, får anfall ved opphisselse som glede, lek ( har omtrent helt sluttet å leke med de andre) , ved turgåeing,temperaturskifte og hvis hen spiser for fort/mye. Våkner ofte fra søvn pga at hen ikke får puste ordentlig. Legger seg ofte på rygg med støtte fra puter/pledd. Virker som om det er lettere å puste da. Såe..bare bagateller..:sheldon: ( Jeg har forøvrig merket meg at bilder av ekstreme brachyraser ofte viser hunder som ligger på ryggen og sover, mistenker at det ikke er uten grunn) 

Den omtalte hunden har nok ikke 'bare' luftrørskollaps, mistenker bløt gane også. Den er forøvrig den mest brachy av alle mine. 

Nei, det er ikke noe kjekt. Syns skikkelig synd på de :icon_cry:

Blondie har det enda litt i dag tidlig etter i går kveld. Det gir seg liksom ikke helt.. 
Er det noen som har noe mer info om hva nøyaktig det er som skjer? Hvorfor skjer det? Er det noe som hjelper for det? 

Skrevet
På 18.4.2016 at 10:19 PM, Pringlen skrev:

Omvendt nysing har ingenting med luftrørskolaps å gjøre. Og det er stor forskjell på hvordan det arter seg. Selv om den som har lagt ut filmen over, tydelig blander kortene...

Kan du forklare forskjellen? Evt om det finnes noe film av begge deler å oppdrive? :P

Skrevet

Ayla har vært sjekka for luftrørskollaps fordi hun får hosteperioder med (u)jevne mellomrom. Første gang var for et års tid siden. Siden har hun hatt to til. Hun ble skopet helt ned til bronkiene. Det ble påvist en bitteliten svakhet i luftrøret helt der nede, men den innsnevringen skal, i følge to dyrleger og en ekspert bildene ble sendt til, ikke være årsaken til hosten, ei heller by på problemer i hverdagen. Hun har altså ikke kollaps, og er erklært fri.
Symptomene som kommer stemmer ikke helt med luftrørskollaps, da de altså kommer i perioder, og da hver dag, flere ganger om dagen, dog mest ute i hagen om morran når hun skal på do. Temperatur har ingenting å si, da periodene har kommet sommer, høst og vinter. Løping, lek og annen anstrengelse har aldri fremprovosert hosten. Hun har en enorm løpskapasitet, både i spurt og i utholdenhet. Hun har aldri noen sinne sovet på ryggen, og foretrekker å sove flatest mulig. Hun sluker alltid maten, og det gir ingen problemer. Vi vet fortsatt ikke hvorfor hun får disse periodene, men de har hittil blitt stoppet av Onsior, som er betennelsesdempende og smertestillende. 

Det hun dog fikk påvist under samme undersøkelse var for lang og bløt gane. Dette er direkte knyttet til hodefasong, den såkalte eplefasongen chi'ene skal ha. Ayla har ikke perfekt eplefasong, men nok til at det kan gi henne litt utfordringer, dog har vi ikke merket noe foreløpig. Tror vi. I følge dyrlegen kan denne ganen "svikte" og legge seg som et lokk over luftrøret. Hun har dog ikke så mye for lang at den vil stenge hele, og dersom det skulle skje, så vil hun "bare" harke den på plass igjen. Det hender jo at hun harker, men vi har hver gang hittil funnet en direkte årsak i noe kattepels eller annen lo hun har tverra på. Helt sikre kan vi jo ikke være, men vi tror det er det som er årsaken de gangen sånt skjer. 
Selv om Ayla ikke viser symptomer på den lange ganen, så er det jo overhodet ikke greit at hun eller andre kan få problemer pga hodefasongen. Og selv om hun er blant de heldige som ikke har luftrørskollaps, så er det langt unna noe som skal bagatelliseres. Hun skulle jo ikke har vært i et mindretall, men havnet under hovedregelen. Og det er en av flere grunner til at jeg nok ikke kommer til å kjøpe chihuahua igjen, i hvert fall ikke før avlen endres drastisk til det bedre. 

  • Like 1
Skrevet

Video av Blondie før i dag. Slik er hennes problem. Jeg syns ikke det minner om noe som kan hete omvendt nysing, da det ikke er noe som ligner på nysing ved dette. Det er helt klart noe problem med å puste, det er som at hun hiver seg etter pusten, helt ufrivillig. Hun har ikke den snorke lyden som chihuahuaen i videoen tidligere i tråden har. 

Heldigvis ga det seg for Blondie utover dagen i dag, men hun gikk slik som i videoen i flere timer i dag ? Det var vondt å vite at jeg ikke kunne gjøre noe for å hjelpe. Hun har heldigvis aldri hatt det så ille før, og det skjer ikke så alt for ofte med henne. 

  • Sad 1
Skrevet (endret)

Min chihuahua er operert for luftrørkollaps/bløt gane. Men sliter fortsatt på vår/sommer pga pollenallergi og varme. Snorker så å si alltid når han sover, men får ikke slike «anfall» lengre. 

@MegaMarie, stakkars liten. Har du oppsøkt dyrlege? Han min kan høres litt slik ut noen ganger, sist hadde han faktisk satt et gresstrå fast i nesen:blink:

 

...jeg har hørt litt rundt iløpet av disse 8årene jeg har hatt han, men overalt får jeg høre det er «helt normalt». Det er kjempe skremmende, å sist jeg skrev på chihuahua gruppa på Facebook i et forsøk på å finne oppdrettere/eiere som så det samme problemer som meg, ble jeg møtt med det samme. Jeg synes det er så utrolig merkelig, å kjenner jeg er skeptisk til å kjøpe hund i fremtiden også når svært mange såkalt seriøse oppdrettere av forskjellige raser ikke ser fakta. Dette gjelder forsåvidt med flere raser og problemer, enten helsemessige eller andre ting som er essensielt skadelig for rasen over tid. (Gemytt, bruksegenskaper osv.)

 

 

Endret av giggi
  • Like 2
Skrevet
On 29.4.2018 at 10:31 PM, giggi said:

Min chihuahua er operert for luftrørkollaps/bløt gane. Men sliter fortsatt på vår/sommer pga pollenallergi og varme. Snorker så å si alltid når han sover, men får ikke slike «anfall» lengre. 

@MegaMarie, stakkars liten. Har du oppsøkt dyrlege? Han min kan høres litt slik ut noen ganger, sist hadde han faktisk satt et gresstrå fast i nesen:blink:

Nei, jeg har ikke oppsøkt dyrelege. Hun har det som sagt, veldig sjeldent til vanlig, og aldri så ille som hun hadde det den dagen. Så jeg tror ikke det kommer til å gjøre noe spesielt til eller fra å gå til veterinæren for det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...