Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Først og fremst: jeg er fullt klar over at det er min feil at ikke Uno har fått nappet ørehår før.

Han har siste dagene vært mer rød og irritert på innsiden av ene øret enn det andre. Han klør seg ikke spesielt mye. Han kan dog ligge og gni labben over ørene, men det er da begge og ikke bare det irriterte. Det fine øret har ingen synlig ørevoks og når vi tørker over det er det nesten ingenting på kluten. Det irriterte øret har derimot en del mørk ørevoks. Dvs, jeg håper det er ørevoks... Vi tørka over i går med sånne og  vanlige engangskluter til baby dyppet i vann til øret var helt rent så langt vi kunne se, i dag var det på ny brune flekker utover huden og vi tørka over på ny til alt var rent. Vi har så godt vi kan fjerna alt vi kunne se som satt i håret inni øret, men får ikke nappa håret fordi Uno er så urolig og vi er usikre på hvordan vi gjør det best mulig.

Siden det var kommet så mye mer i dag begynte jeg å lure på om dette kanskje kan være øremidd! Skal prøve å få tatt bilder i morgen, nå har vi jo rensa øret.

På onsdag skal han egentlig klippes og få nappet ørene. Kan vi fortsatt gjøre det om han har øremidd eller en ørebetennelse? Jeg tenker vel at håret må ut for at vi skal kunne behandle øret skikkelig, men samtidig tenker jeg at det vel evt. kan gjøre at ha nfår en infeksjon elelr hudreaksjon etter napping? Kan jeg få nappet ørene på onsdag og gå til vet. på torsdag om det ikke har bedret seg, elelr bør jeg gå til vet i morgen selv om øret er fullt av hår?

Skrevet

Ut med hårene. Akkurat nå er de bare til ulempe i hvert fall. For øvrig vil det nok gjøre mye vondere å nappe dem nå som det er irritasjon der, men det må bare gjøres. Du vil ikke tro hva og hvor store klumper og remser av hår, voks, middavfall og puss jeg har dratt ut av unappede hundeører. Når man ser slikt så skjønner man hvorfor det må ut.

Skrevet

Jeg har prøvd å nappe selv altså, jeg har ikke bare sittet og sett det  vokse... men jeg har ikke teknikken eller er bestemt nok, og Uno er så urolig når jeg gjør det, så jeg har ikke fått fjernet så mye. Uff, dårlig hundeeier.

Da blir det napping før vet. 

Men er det ikke rart at han ikke har klødd seg? Ikke har han skakket på hodet eller gnidd seg mot teppet eller egentlig på noen måte vist at det er ubehagelig. Han hater at jeg tar på ørene hans, men det er akkurat like ille på det andre øret som ser helt fint ut...

I går kveld

IMG_0963.JPG 

I dag tidlig

IMG_0964.JPG

 

Noe mer brunt og noen klumper i hårene. ,beklager dårlige bilder men han vrir seg som en makk...

 

Skrevet

Jeg ville latt veterinæren nappe ørene når de først er blitt uggene, For alt du vet kan det være en gryende betennelse i det ene øret som blir verre av at du knoter rundt der. Samt at når Uno ikke liker ørenapping er det bedre at en som har erfaring gjør det, for det gjør vondt å nappe ører som er betente. En veterinær vil kunne sjekke om trommehinnen er intakt og kanskje ta prøver av gugget som ligger der og du vil kunne få medisin om Uno trenger det. Og du kan helt sikkert få opplæring i hvordan du napper ørene.

 

Skrevet
3 minutter siden, Lemen skrev:

Jeg ville latt veterinæren nappe ørene når de først er blitt uggene, For alt du vet kan det være en gryende betennelse i det ene øret som blir verre av at du knoter rundt der. Samt at når Uno ikke liker ørenapping er det bedre at en som har erfaring gjør det, for det gjør vondt å nappe ører som er betente. En veterinær vil kunne sjekke om trommehinnen er intakt og kanskje ta prøver av gugget som ligger der og du vil kunne få medisin om Uno trenger det. Og du kan helt sikkert få opplæring i hvordan du napper ørene.

 

Har ikke prøvd å nappe nå, men tidligere. Skal til hundefrisør som skal nappe ørene onsdag og tenker veterinær torsdag...

  • Like 1
Skrevet
3 minutter siden, Lemen skrev: Jeg ville latt veterinæren nappe ørene når de først er blitt uggene, For alt du vet kan det være en gryende betennelse i det ene øret som blir verre av at du knoter rundt der. Samt at når Uno ikke liker ørenapping er det bedre at en som har erfaring gjør det, for det gjør vondt å nappe ører som er betente. En veterinær vil kunne sjekke om trommehinnen er intakt og kanskje ta prøver av gugget som ligger der og du vil kunne få medisin om Uno trenger det. Og du kan helt sikkert få opplæring i hvordan du napper ørene.

 

Har ikke prøvd å nappe nå, men tidligere. Skal til hundefrisør som skal nappe ørene onsdag og tenker veterinær torsdag...

Ring å få time hos veterinær før det du :)

Det er dumt å vente til torsdag og se om det blir bedre når du vet at det er noe. Umulig å si utifra et bilde hva det kan være. Men sopp for eksempel (som det kan se ut som) forsvinner ikke av seg selv sånn uten videre. Og det å tørke med våtservietter eller bare vann kan faktisk også gjøre det værre.

  • Like 2
Skrevet

Vi har hatt betennelse på havanaisen. Da var det snakk om gult puss(typisk betennelsesvæske), ikke brunt "gugg" som her. Men få veterinær til å vise hvordan nappe, og få det inn i rutinene, da slipper du en evnt ny omgang. Tren det inn, at det skal være greit at du tar på, i og rundt ørene. Vår liker det heller ikke, men det kom innspill av ørenasking under "kveldskosen" og etter mye trening (og litt tvang) finner han seg i det så lenge det ikke er påbegynnelse av ny betennelse.

Ville også dratt til veterinær før hundefrisør.. 

Skrevet
7 timer siden, Polfarer skrev:

Ring å få time hos veterinær før det du :)

Det er dumt å vente til torsdag og se om det blir bedre når du vet at det er noe. Umulig å si utifra et bilde hva det kan være. Men sopp for eksempel (som det kan se ut som) forsvinner ikke av seg selv sånn uten videre. Og det å tørke med våtservietter eller bare vann kan faktisk også gjøre det værre.

Det står på våtserviettene at de naturlig antibakterielle og soppdrepende, og vi har tørket over med tørr klut til slutt.

Skrevet

Har tørket over i kveld også, det var kommet mer siden i morges. Tar en tur på drop-in hos dyreklinikken i morgen for å høre om de kan hjelpe med napping/sjekk der og da eller om de vil sette opp time til full rens.

Det eneste gode er at han ikke ser plaget ut, annet enn når jeg driver og holder fast øret hans :)

Skrevet (endret)

Ville tatt turen til veterinæren først som sist. Masse brun ørevoks er typisk betennelse, ofte er det sopp, men kan gjerne bli bakterier i miksen også. Ta en sniff og se om det lukter funky, sannsynligvis gjør det det.

Min hund har hatt noen ørebetennelser siste årene. Og jeg har lært å gå til veterinæren ved første tegn til trøbbel. Dvs jeg kan kanskje rense et par dager med otodine om det bare er bittelitt ekstra ørevoks. Men når det er så mye som du beskriver er det best å få det undersøkt hos veterinær.

For et par år siden fikk tuppa mi en runde med noen ganske resistente basilusker. Hun hadde hatt et par runder med sopp, fikk disse behandlet hos veterinær. Men det ble kronisk og plutselig kom disse resistente tullingene og utnyttet situasjonen. Ble et himla styr å bli kvitt, betennelsen spiste seg gjennom trommehinna. Hunden viste minimalt symptomer, ingen veldig hoderisting eller kløe. Men tok man på øret så skreik hun for det gjorde naturligvis veldig vondt Så det viser jo at de trenger ikke vise så veldig klassiske symptomer på kløe om de er av den tøffere sorten.

Uansett. ofte er det jo heldigvis bare litt sopp. Men en infeksjon gjør øret mer mottakelig for andre infeksjoner, så best å få korrekt behandling fortest mulig. Jeg går til veterinær så snart jeg ser tegn til noe tull, og jeg ber om at de tar en kultur om det er mistanke om bakterieinfeksjon.

Og som forebygging er det jo som du sikkert vet å holde pels rundt øregangene kort, sjekke ørene veldig ofte, og ellers ikke dille med de. Ville ikke brukt diverse renseprodukter så lenge ørene er friske. Tørre og luftige ører er cluet. Men har man først trøbbel med det så kommer det jo ofte igjen så best å ta både en titt og en sniff nedi ørene ukentlig i alle fall ;) 

PS: Du er ikke dårlig hundeeier :) Ører kan være trøblete!

Endret av pokoli
La til PS
Skrevet

Lukta på ørene med en gang jeg syns det så annerledes ut, det har ikke lukta noe. Dvs, nå lukter det eple :P

Skal ta en tur i morgen.

Og jeg vet godt at vi burde ha nappet ørehårene. Uka etter vi fikk ham tok vi han med til en annen hundefrisør for kloklipp, og hun sa vi skulle begynne å nappe med en gang. Det har vi prøvd å gjøre, litt her og litt der, noe som selvsagt har gjort vondt. For nå i etterkant har vi fått høre at man ikke bør nappe før tannfellinga, fordi hårene sitter løsere etter det... Så nå er Uno redd for ørene sine, og vi får ikke nappa annet enn bittelitt. Det er fortsatt en kamp å få klippa klør på ham, så kampen om ørenappinga har blitt satt litt til side. Men jeg vet at det er uheldig, og jeg vet det er latskap av meg.

Skrevet

Jeg ville ha gått til frisøren først og fått bort håret. Hvis det ligger masse hår i øregangen så kan ikke veterinæren se noe nedi ørene. Det er viktig at man får undersøkt ørene nøye og får sett hvordan trommehinnen ser ut for å kunne gi rett behandling. Veterinærer har ingen obligatorisk opplæring i napping av ører. Frisøren derimot har mest sannsynlig nappet hundre- kanskje tusenvis, av ører. Be om at ørene ikke vaskes eller skylles i etterkant hos hundefrisør, slik at veterinæren kan ta prøver av gugget som ligger der. Igjen for å kunne behandle korrekt og hensiktsmessig. Vær forsiktig med skylling på egenhånd. Noen ørevaskemidler som i utgangspunktet er milde for friske ører, kan være direkte skadelig om trommehinnen er skadet. Den som f eks heter Malacetic Aural (soppdrepende og lukter eple), bør man ikke vaske ned før man vet at trommehinnen er intakt. Jeg jobber som blant annet hundefrisør på dyreklinikk, og betente/såre/soppinfiserte ører er ikke noe å spøke med.

Skrevet
Akkurat nå, Emilie skrev:

Jeg ville ha gått til frisøren først og fått bort håret. Hvis det ligger masse hår i øregangen så kan ikke veterinæren se noe nedi ørene. Det er viktig at man får undersøkt ørene nøye og får sett hvordan trommehinnen ser ut for å kunne gi rett behandling. Veterinærer har ingen obligatorisk opplæring i napping av ører. Frisøren derimot har mest sannsynlig nappet hundre- kanskje tusenvis, av ører. Be om at ørene ikke vaskes eller skylles i etterkant hos hundefrisør, slik at veterinæren kan ta prøver av gugget som ligger der. Igjen for å kunne behandle korrekt og hensiktsmessig. Vær forsiktig med skylling på egenhånd. Noen ørevaskemidler som i utgangspunktet er milde før friske ører, kan være direkte skadelig om trommehinnen er skadet. 

Ørenapping er fast del av vask og klipp hos henne ja, og hun har vært veldig ok så langt når vi har maila om at Uno er fersk på klipping og urolig.

Vi har ikke skylt med noe som helst nettopp fordi vi ikke vet hva det er og ikke vil behandle unødvendig, har bare tørka av innsiden av øret med egna våtservietter ikke gravd nedi eller dryppa med noe.

Nå ble jeg i tvil, det er jo litt dumt å betale 220 kr for en drop-in hos klinikken om de også ber meg komme tilbake etter napping... men kan jo ringe ned og spørre.

Skrevet
Akkurat nå, Pixie skrev:

Ørenapping er fast del av vask og klipp hos henne ja, og hun har vært veldig ok så langt når vi har maila om at Uno er fersk på klipping og urolig.

Vi har ikke skylt med noe som helst nettopp fordi vi ikke vet hva det er og ikke vil behandle unødvendig, har bare tørka av innsiden av øret med egna våtservietter ikke gravd nedi eller dryppa med noe.

Nå ble jeg i tvil, det er jo litt dumt å betale 220 kr for en drop-in hos klinikken om de også ber meg komme tilbake etter napping... men kan jo ringe ned og spørre.

Godt mulig de kan nappe på klinikken. Men jeg ville ikke tatt det for gitt.

Skrevet

Skjønner godt at ørenappinga ble nedprioritert, synes ikke du skal sparke deg selv for det :) Nå har du sjansen til å få litt opplæring i hvordan du napper. Jeg har ikke ørenapperase, men alle cocker eiere vet at pelsen rundt øregangen skal holdes kort. Men noe ganger så rekker det å bli langt likevel, og som oftest går det greit, helt til man er uheldig. Og etter det blir man flinkere til å huske på det.

Jeg tror nok ikke veterinæren har noe problemer med å se forbi hårene, og skulle det være veldig sårt så har de fordelen av å kunne sedere før nappingen. Noen hunder går faktisk til veterinær for å få nappa ørene under sedasjon. Så veterinær eller dyrepleier kan nok fint klare det :) Eller så kan du jo ringe og høre hva de har tid til.

Skrevet
16 minutter siden, Emilie skrev:

Jeg ville ha gått til frisøren først og fått bort håret. Hvis det ligger masse hår i øregangen så kan ikke veterinæren se noe nedi ørene. Det er viktig at man får undersøkt ørene nøye og får sett hvordan trommehinnen ser ut for å kunne gi rett behandling. Veterinærer har ingen obligatorisk opplæring i napping av ører. Frisøren derimot har mest sannsynlig nappet hundre- kanskje tusenvis, av ører. Be om at ørene ikke vaskes eller skylles i etterkant hos hundefrisør, slik at veterinæren kan ta prøver av gugget som ligger der. Igjen for å kunne behandle korrekt og hensiktsmessig. Vær forsiktig med skylling på egenhånd. Noen ørevaskemidler som i utgangspunktet er milde for friske ører, kan være direkte skadelig om trommehinnen er skadet. Den som f eks heter Malacetic Aural (soppdrepende og lukter eple), bør man ikke vaske ned før man vet at trommehinnen er intakt. Jeg jobber som blant annet hundefrisør på dyreklinikk, og betente/såre/soppinfiserte ører er ikke noe å spøke med.

Kan være den vi har brukt, heter bare Malacetic Wet wipes men lukter eple og inneholder eddiksyre og borsyre. Vi har bare tørka bort det brune på innsiden av hengeøret, ikke prøvd å komme nedi øregangene eller noe. Men nå tror jeg jeg dropper den helt.

Edit: ser de har en egen serie som heter Aural, det er ikke det vi har brukt.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, pokoli skrev:

Skjønner godt at ørenappinga ble nedprioritert, synes ikke du skal sparke deg selv for det :) Nå har du sjansen til å få litt opplæring i hvordan du napper. Jeg har ikke ørenapperase, men alle cocker eiere vet at pelsen rundt øregangen skal holdes kort. Men noe ganger så rekker det å bli langt likevel, og som oftest går det greit, helt til man er uheldig. Og etter det blir man flinkere til å huske på det.

Jeg tror nok ikke veterinæren har noe problemer med å se forbi hårene, og skulle det være veldig sårt så har de fordelen av å kunne sedere før nappingen. Noen hunder går faktisk til veterinær for å få nappa ørene under sedasjon. Så veterinær eller dyrepleier kan nok fint klare det :) Eller så kan du jo ringe og høre hva de har tid til.

Jeg kan garantere deg at det ikke alltid er så lett å se noe som helst selv med otoskop, i hårete, skitne ører.

Skrevet
Akkurat nå, Pixie skrev:

Kan være den vi har brukt, heter bare Malacetic Wet wipes men lukter eple og inneholder eddiksyre og borsyre. Vi har bare tørka bort det brune på innsiden av hengeøret, ikke prøvd å komme nedi øregangene eller noe. Men nå tror jeg jeg dropper den helt.

Edit: ser de har en egen serie som heter Aural, det er ikke det vi har brukt.

Da er det nok ikke så farlig. Det er øreskyllevæsken som ikke skal ned i ørene - uten å være sikker på at det er den som passer å behandle med. Malacetic wipes går det nok helt greit å tørke litt av med :)

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Emilie skrev:

Jeg kan garantere deg at det ikke alltid er så lett å se noe som helst selv med otoskop, i hårete, skitne ører.

Tror jeg lett på. Jeg bare mener at veterinæren klarer nok fint å fjerne både hår og ørevoks :) De har også fordelen av å kunne sedere hunden om det skulle være vondt og sårt. Siden den allerede er var for ørene så tenker jeg det er en fordel at den får minst mulig ubehag med denne prosessen. Men det er selvsagt opp til TS hva h*n bedømmer best her. Ville bare ha nevnt at ørenapping neppe er ukjent fenomen på et veterinærkontor.

  • Like 1
Skrevet

Definitivt veterinær først spør du meg. Det er veldig lett å ta prøver og starte riktig behandling selv om det er hår der. Eneste veterinæren egentlig trenger å gjøre er å ta litt av gugga på en slide for å se om det er sopp eller bakterier i mikroskopet (til og med jeg som bare er student klarer det uten problemer) . Og selv om det er vanskelig å se skikkelig med gugge i øret er det ikke umulig. Veterinæren har definitivt preparater som løser opp det som er inni så det blir lettere å se om det er noen skader. 

Det som er med sopp er at det tar litt tid før det blir skikkelig infisert, men når det blir det så går det fort og en kan slite i månedsvis for å bli kvitt alt. Å begynne behandling en dag eller to før kan derfor ha ganske mye å si.

Og de serviettene er kjempe fine til å tørke av ører for eksempel etter ett bad eller en gang i blant for å forebygge. Men å bruke sånt når du vet at det er en sopp/bakteriell infeksjon er dumt altså. Da bruker man kun preparater utskrevet av veterinær spesielt til den bakterien/soppen som er. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...