Gå til innhold
Hundesonen.no

nabohunden er til plage for nabolaget


Linn-K
 Share

Recommended Posts

Som overskriften sier, så har naboene en hund som irriterer mange i nabolaget, han kan stå ute hele dagen å bjeffe, å da mener jeg ikke ett og annet boff, men hysterisk bjeffing og skriking. Ser hundehården hans fra min hage og ser at han desperat prøver og hoppe over den. Det har skjedd flere gang at eierne forlater hunden ute i flere timer, og da blir han enda mer desperat og bråkete. Vet at flere har sagt ifra men det blir ikke bedring. Har selv en hund som reagerer på lyder og er nysgjerrig på alt, men tilogmed han bryr seg ikke, for det er jo blitt en helt vanlig lyd i nabolaget. 

Er ganske slitsomt og komme hjem fra jobb og ikke kan åpne noen vinduer for og lufte f.eks, for man blir sprø av nabohunden

Jeg kunne aldri latt min hund stå på dette viset!!

Er dette i det hele tatt lov? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er så ille altså TonjeM

tror eierne er borte, for jeg har ikke hørt noe idag, og det var utrolig godt! Som oftest når de er borte er hunden alene hjemme og det kommer noen innom for å sette han i luftegården, så da kan han godt stå ute alene i fire timer og det er ikke ett eneste menneske på tomta så ser han før de kommer tilbake for å hente han inn igjen.. 

Jeg jobber mye kveld så er ikke hver dag jeg hører han, men de dagene jeg kommer tidlig hjem kjenner jeg at jeg blir sprø etter 30 min skriking og bjeffing og vræling, så lurer på hva de andre naboene tenker om dette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og her i nabolaget er flere folk redde mine hunder. Fordi de er store.. Den ene nabodama tør ikke å gå forbi veien hos oss, og her om dagen kom hun gående fordi hun skulle besøke den andre naboen, og hun hadde utsatt det i dagesvis sa hun. Jeg satt tilfeldigvis ute da med min ene hund, og det var da hun sa det, i tillegg til å si 10 ganger: du holder vel hunden!?! Ikke slipp hunden! !

Så jeg føler at jeg er til plage for mine naboer, siden de er så redde for å gå utendørs i frykt for å møte på meg. :/  Men hva skal man gjøre? Syns det er ganske kjipt, særlig når man tar all det hensynet man kan ta, og værst av alt, mine har aldri vært til noen trussel for folk, bare sosiale og vennlige. Stille og rolig er de også.

Kanskje ikke helt det samme som trådstarter, men det er jo litt innenfor samme tema.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

Så jeg føler at jeg er til plage for mine naboer, siden de er så redde for å gå utendørs i frykt for å møte på meg. :/  Men hva skal man gjøre? Syns det er ganske kjipt, særlig når man tar all det hensynet man kan ta, og værst av alt, mine har aldri vært til noen trussel for folk, bare sosiale og vennlige. Stille og rolig er de også.

Det finnes alltids noen som er ute etter å "ta" hundeeiere, uansett rase :/ Tilogmed en supersnill liten cavalier som omtrent aldri lager en lyd. Spesielt en av naboene i mitt borettslag er tydeligvis på heksejakt, de hadde ringt styreleder og anklaget meg for å lufte hunden under verandaen deres(!) De hadde funnet så mye hundedritt der, nemlig. Interessant konklusjon - ikke bare var det hundedritt, det var naturligvis fra min hund. Det som gjør saken ekstra spesiell er at de selv har innekatt, men tissekassen (og brukt kattesand forøvrig) står på verandaen deres og stinker død og fordervelse. Lukta tiltrekker seg naturligvis andre katter, som både pisser og driter under verandaen. Det tenkte de tydeligvis ikke på, de var åpenbart bare ute etter første og beste mulighet til å klage på min hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke på heksejakt om det er det dere tror, bryr meg egentlig lite om bjeffing, men kjenner det er slitsomt å høre på hylingen og skrikingen til nabohunden. Dette er jo og noe som har pågått i over 1 år. Naboene virker ikke til å ta noe noe hensyn når de står i en annen del av hagen og jobber, og plutselig bare drar fra tomten når de selv hører hunden skriker og styrer i luftegården.

Skjønner at hunden varsler når han ser folk og biler, og det er greit for meg, men hvis han er så engstelig for å være i luftegården burde de ikke ha han der så ofte mener jeg. 

Synd å høre Djervekvinnen og Wilhelmina, har selv opplevd noe i den duren. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Linn-K skrev:

Er ikke på heksejakt om det er det dere tror, bryr meg egentlig lite om bjeffing, men kjenner det er slitsomt å høre på hylingen og skrikingen til nabohunden. Dette er jo og noe som har pågått i over 1 år. Naboene virker ikke til å ta noe noe hensyn når de står i en annen del av hagen og jobber, og plutselig bare drar fra tomten når de selv hører hunden skriker og styrer i luftegården.

Skjønner at hunden varsler når han ser folk og biler, og det er greit for meg, men hvis han er så engstelig for å være i luftegården burde de ikke ha han der så ofte mener jeg. 

Synd å høre Djervekvinnen og Wilhelmina, har selv opplevd noe i den duren. 

Jeg synes absolutt det er helt innafor å reagere og irritere seg over en slik situasjon. Jeg hadde gått fra forstanden om det var meg. Jeg greier heller ikke å stenge ute lyder når jeg først hører dem, så hadde det vært mitt nabolag, så hadde det vært til stor plage for meg om det sto en hund å bjeffa, hylte og styrte store deler av dagen.

3 timer siden, Djervekvinnen skrev:

Og her i nabolaget er flere folk redde mine hunder. Fordi de er store.. Den ene nabodama tør ikke å gå forbi veien hos oss, og her om dagen kom hun gående fordi hun skulle besøke den andre naboen, og hun hadde utsatt det i dagesvis sa hun. Jeg satt tilfeldigvis ute da med min ene hund, og det var da hun sa det, i tillegg til å si 10 ganger: du holder vel hunden!?! Ikke slipp hunden! !

Så jeg føler at jeg er til plage for mine naboer, siden de er så redde for å gå utendørs i frykt for å møte på meg. :/  Men hva skal man gjøre? Syns det er ganske kjipt, særlig når man tar all det hensynet man kan ta, og værst av alt, mine har aldri vært til noen trussel for folk, bare sosiale og vennlige. Stille og rolig er de også.

Kanskje ikke helt det samme som trådstarter, men det er jo litt innenfor samme tema.

Det er veldig kjedelig når en føler det sånn. Vi har en nabo, som bor rett ved siden av oss i blokka som ser ut til å være noe avlastningshjem eller lignende for et par barn og de er livredde for hunder. Treffer vi de i oppgangen, så prøver de å gjemme seg og begynner å gråte. Da får jeg skikkelig vondt i meg. Det nytter ikke aldri så mye at jeg har greie hunder. De som passer disse barna er dog veldig forståelsesfulle og vi tar hensyn så godt vi kan. Venter til de har gått eller lignende og prøver å ikke presse oss på. 

Man kan ikke ta hensyn til alt og alle, og sånn som hos deg så regner jeg jo med at du passer på at dine hunder ikke får kommet bort til folk som er redde og da er det ikke så mye mer en kan gjøre enn å vise at man har kontroll. Det er så klart utrolig synd at noen får dårligere livskvalitet av å treffe hunder, men det er jo ikke hundeeiers problem at noen folk er så redd for hund. Vi må bare være flinke til å ta de hensyn vi kan, mer kan vi ikke gjøre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...