Gå til innhold
Hundesonen.no

nabohunden er til plage for nabolaget


Linn-K
 Share

Recommended Posts

Som overskriften sier, så har naboene en hund som irriterer mange i nabolaget, han kan stå ute hele dagen å bjeffe, å da mener jeg ikke ett og annet boff, men hysterisk bjeffing og skriking. Ser hundehården hans fra min hage og ser at han desperat prøver og hoppe over den. Det har skjedd flere gang at eierne forlater hunden ute i flere timer, og da blir han enda mer desperat og bråkete. Vet at flere har sagt ifra men det blir ikke bedring. Har selv en hund som reagerer på lyder og er nysgjerrig på alt, men tilogmed han bryr seg ikke, for det er jo blitt en helt vanlig lyd i nabolaget. 

Er ganske slitsomt og komme hjem fra jobb og ikke kan åpne noen vinduer for og lufte f.eks, for man blir sprø av nabohunden

Jeg kunne aldri latt min hund stå på dette viset!!

Er dette i det hele tatt lov? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er så ille altså TonjeM

tror eierne er borte, for jeg har ikke hørt noe idag, og det var utrolig godt! Som oftest når de er borte er hunden alene hjemme og det kommer noen innom for å sette han i luftegården, så da kan han godt stå ute alene i fire timer og det er ikke ett eneste menneske på tomta så ser han før de kommer tilbake for å hente han inn igjen.. 

Jeg jobber mye kveld så er ikke hver dag jeg hører han, men de dagene jeg kommer tidlig hjem kjenner jeg at jeg blir sprø etter 30 min skriking og bjeffing og vræling, så lurer på hva de andre naboene tenker om dette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og her i nabolaget er flere folk redde mine hunder. Fordi de er store.. Den ene nabodama tør ikke å gå forbi veien hos oss, og her om dagen kom hun gående fordi hun skulle besøke den andre naboen, og hun hadde utsatt det i dagesvis sa hun. Jeg satt tilfeldigvis ute da med min ene hund, og det var da hun sa det, i tillegg til å si 10 ganger: du holder vel hunden!?! Ikke slipp hunden! !

Så jeg føler at jeg er til plage for mine naboer, siden de er så redde for å gå utendørs i frykt for å møte på meg. :/  Men hva skal man gjøre? Syns det er ganske kjipt, særlig når man tar all det hensynet man kan ta, og værst av alt, mine har aldri vært til noen trussel for folk, bare sosiale og vennlige. Stille og rolig er de også.

Kanskje ikke helt det samme som trådstarter, men det er jo litt innenfor samme tema.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

Så jeg føler at jeg er til plage for mine naboer, siden de er så redde for å gå utendørs i frykt for å møte på meg. :/  Men hva skal man gjøre? Syns det er ganske kjipt, særlig når man tar all det hensynet man kan ta, og værst av alt, mine har aldri vært til noen trussel for folk, bare sosiale og vennlige. Stille og rolig er de også.

Det finnes alltids noen som er ute etter å "ta" hundeeiere, uansett rase :/ Tilogmed en supersnill liten cavalier som omtrent aldri lager en lyd. Spesielt en av naboene i mitt borettslag er tydeligvis på heksejakt, de hadde ringt styreleder og anklaget meg for å lufte hunden under verandaen deres(!) De hadde funnet så mye hundedritt der, nemlig. Interessant konklusjon - ikke bare var det hundedritt, det var naturligvis fra min hund. Det som gjør saken ekstra spesiell er at de selv har innekatt, men tissekassen (og brukt kattesand forøvrig) står på verandaen deres og stinker død og fordervelse. Lukta tiltrekker seg naturligvis andre katter, som både pisser og driter under verandaen. Det tenkte de tydeligvis ikke på, de var åpenbart bare ute etter første og beste mulighet til å klage på min hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke på heksejakt om det er det dere tror, bryr meg egentlig lite om bjeffing, men kjenner det er slitsomt å høre på hylingen og skrikingen til nabohunden. Dette er jo og noe som har pågått i over 1 år. Naboene virker ikke til å ta noe noe hensyn når de står i en annen del av hagen og jobber, og plutselig bare drar fra tomten når de selv hører hunden skriker og styrer i luftegården.

Skjønner at hunden varsler når han ser folk og biler, og det er greit for meg, men hvis han er så engstelig for å være i luftegården burde de ikke ha han der så ofte mener jeg. 

Synd å høre Djervekvinnen og Wilhelmina, har selv opplevd noe i den duren. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Linn-K skrev:

Er ikke på heksejakt om det er det dere tror, bryr meg egentlig lite om bjeffing, men kjenner det er slitsomt å høre på hylingen og skrikingen til nabohunden. Dette er jo og noe som har pågått i over 1 år. Naboene virker ikke til å ta noe noe hensyn når de står i en annen del av hagen og jobber, og plutselig bare drar fra tomten når de selv hører hunden skriker og styrer i luftegården.

Skjønner at hunden varsler når han ser folk og biler, og det er greit for meg, men hvis han er så engstelig for å være i luftegården burde de ikke ha han der så ofte mener jeg. 

Synd å høre Djervekvinnen og Wilhelmina, har selv opplevd noe i den duren. 

Jeg synes absolutt det er helt innafor å reagere og irritere seg over en slik situasjon. Jeg hadde gått fra forstanden om det var meg. Jeg greier heller ikke å stenge ute lyder når jeg først hører dem, så hadde det vært mitt nabolag, så hadde det vært til stor plage for meg om det sto en hund å bjeffa, hylte og styrte store deler av dagen.

3 timer siden, Djervekvinnen skrev:

Og her i nabolaget er flere folk redde mine hunder. Fordi de er store.. Den ene nabodama tør ikke å gå forbi veien hos oss, og her om dagen kom hun gående fordi hun skulle besøke den andre naboen, og hun hadde utsatt det i dagesvis sa hun. Jeg satt tilfeldigvis ute da med min ene hund, og det var da hun sa det, i tillegg til å si 10 ganger: du holder vel hunden!?! Ikke slipp hunden! !

Så jeg føler at jeg er til plage for mine naboer, siden de er så redde for å gå utendørs i frykt for å møte på meg. :/  Men hva skal man gjøre? Syns det er ganske kjipt, særlig når man tar all det hensynet man kan ta, og værst av alt, mine har aldri vært til noen trussel for folk, bare sosiale og vennlige. Stille og rolig er de også.

Kanskje ikke helt det samme som trådstarter, men det er jo litt innenfor samme tema.

Det er veldig kjedelig når en føler det sånn. Vi har en nabo, som bor rett ved siden av oss i blokka som ser ut til å være noe avlastningshjem eller lignende for et par barn og de er livredde for hunder. Treffer vi de i oppgangen, så prøver de å gjemme seg og begynner å gråte. Da får jeg skikkelig vondt i meg. Det nytter ikke aldri så mye at jeg har greie hunder. De som passer disse barna er dog veldig forståelsesfulle og vi tar hensyn så godt vi kan. Venter til de har gått eller lignende og prøver å ikke presse oss på. 

Man kan ikke ta hensyn til alt og alle, og sånn som hos deg så regner jeg jo med at du passer på at dine hunder ikke får kommet bort til folk som er redde og da er det ikke så mye mer en kan gjøre enn å vise at man har kontroll. Det er så klart utrolig synd at noen får dårligere livskvalitet av å treffe hunder, men det er jo ikke hundeeiers problem at noen folk er så redd for hund. Vi må bare være flinke til å ta de hensyn vi kan, mer kan vi ikke gjøre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg Elsker Helsitar, men bruker nå den fra Hooks pga pris. Ikke så holdbare som de dyre, men gøy med ny vest innimellom  
    • I dag har vi vært på første fellestrening. Vi kom litt sent fordi han måtte sove ut formiddagshvilen, men 2 timer er uansett lenge for en valp, og poenget var en god opplevelse, så jeg lot ham sove ut heller enn å vekke ham for å komme tidsnok.  Ede var ganske skeptisk og motvillig da vi entret hallen med bare luktene fra masse hunder, ingen kilder til luktene synlige eller hørbare fra bak veggen, men han lot seg overtale til å bli med inn og ble ikke noe mer skeptisk av å runde veggen og se dem. Fant seg fort til rette på valpeteppet sitt fra oppdretter, og skepsisen til den eldre valpen ved siden slapp fort taket. I løpet av de 1.5 timene vi var der var han akkurat passe avslappet, interessert, nonchalant, gira og rolig i de riktige situasjonene. Rolig og avslappet på teppet og i fanget, observerte sånn passe nysgjerrig, ignorerte sånn passe nonchalant. Passe ivrig på gulvet. Tok alle godbiter og lekte selvsikkert og ledig.  Speilet var en utfordring. Han likte ikke å se oss i speilet hjemme i tussmørket i går, det snudde han seg bare bort fra, så det måtte vi utfordre i dag. Initielt virket han helt kewl med det, men ryggen var krum og halen stiv inntil beina i en 15 sek tid mens han stod med siden til det nylig introduserte speilet med dobbelt sett av eldre/større, fremmede hunder, to av meg og et slags spøkelses søsken(?) på den ene siden, og gomlet frossen kjøttbolle — men ryggen sank, halen og hodet løftet seg og det endte med trygg selvsikkerhet også for speilet. Så trygg og selvsikker at da han på tur tilbake til plassen vår, kanskje 7 meter fra, ble vitne til at en eldre og større valp i forbifarten sniffet på pleddet og veska hans, uten blygsel leverte et tydelig advarselsbjeff. Klar beskjed, ikke sjenert foran enda eldre og større hunder, om at det pleddet og den veska der, det var hans private eiendom, altså. Ingen videre dramatikk av det, kun assertive om sine egne greier og fullstendig kewl med det da den andre valpen trakk seg unna.  Alt i alt veldig fornøyd
    • Riesenschnauzer. Kjempesvær ifht en labrador på samme alder. Prøver nyte at han er valp, men kjenner jeg gleder meg til han blir voksen også
    • Haha! Jeg har stålsatt meg på at puberteten blir et mareritt. Som en idrettsutøver visualisert og øvd på å puste med magen og messe: "Det er en fase, det går over, det er en fase, det blir bra," som et mantra for å holde fokus på at det ER lys i enden av pubertetstunellen. Tiden frem til puberteten handler om å forberede og forebygge og ha et godt utgangspunkt for å komme gjennom det og lande på når testosteronet normaliserer seg.
    • åh gratulerer:) Er det labrador? Jeg er valpesyk, noe som er merkelig i og med at jeg har unghund🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...