Gå til innhold
Hundesonen.no

Å ta fysisk i hunden


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Dette er vel et tema som kan bli ganske hett :P

Hva mener dere om å ta fysisk i hunden? Nå snakker jeg om alt fra å vennlig skyve den vekk når den er på vei til å ta noe fra bordet, og til å klype i øret som straff, eller ta i nakkeskinnet eller andre steder på kroppen. Er dette helt nødvendig i noen tilfeller, eller er det aldri nødvendig? Fungerer det som straff i f.eks lydighetstrening? Eller er vi for upresise?

  • Svar 151
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Dette er vel et tema som kan bli ganske hett :P

Hva mener dere om å ta fysisk i hunden? Nå snakker jeg om alt fra å vennlig skyve den vekk når den er på vei til å ta noe fra bordet, og til å klype i øret som straff, eller ta i nakkeskinnet eller andre steder på kroppen. Er dette helt nødvendig i noen tilfeller, eller er det aldri nødvendig? Fungerer det som straff i f.eks lydighetstrening? Eller er vi for upresise?

For mine hunder holder et NEI i lange baner. Jeg ser på det som helt unødvendig og også som mangel på kompetanse når folk straffer hunden sin fysisk. Å vennlig skyve hunden bort ser jeg ikke på som straff, mere som en forklaring for hunden om at dette er galt, en vennlig forklaring. :P

Skrevet

Nei man skal vel ikke strengt tatt ta hardt i hunden,men å gi et lite puff eller klaps når man føler det er på sin plass ser jeg ingen problem med å gjøre.Men for min del er det en sjeldenhet:)

Skrevet

Å vennlig skyve hunden bort ser jeg ikke på som straff, mere som en forklaring for hunden om at dette er galt, en vennlig forklaring. :P

Tenkt tilfelle:

Du fersker bikkja i det han står oppå bordet og gafler i seg kyllingen du hadde tenkt å servere til middag. Hva gjør du med det? Hvordan vil du forklare bikkja at dette er FY? Skyver du hunden vennlig ned og sier at "dette er ikke lov"? Jeg har litt vanskelig for å skjønne at hunden vil oppfatte det du sier.

Og som du sier: et NEI holder vanligvis i lange baner, men av og til funker ikke det heller... da må man finne på noe annet.

Skrevet

Jeg ser på det som helt unødvendig og også som mangel på kompetanse når folk straffer hunden sin fysisk.

Hva med når man trener med positiv straff? Altså klyp i øret o.l.?

Skrevet

Tenkt tilfelle:

Du fersker bikkja i det han står oppå bordet og gafler i seg kyllingen du hadde tenkt å servere til middag. Hva gjør du med det? Hvordan vil du forklare bikkja at dette er FY? Skyver du hunden vennlig ned og sier at "dette er ikke lov"? Jeg har litt vanskelig for å skjønne at hunden vil oppfatte det du sier.

Og som du sier: et NEI holder vanligvis i lange baner, men av og til funker ikke det heller... da må man finne på noe annet.

nysgjerrig på hva du mener med å finne på noe annet:)Har du noen forslag? :P

Skrevet

Jepp, jeg vet hva jeg ville gjort, men er interessert i hva Aud har å si.

så hemmelighetsfull du var da :P

Jepp bestandig spennende å se hva Aud mener.Men kjenner jeg henne rett så holder det med et kraftig nei. :P

Skrevet

jeg mener at enkelte ganger er det ikke noe annet som hjelper enn å ta litt i hunden, av den enkle grunn, hunder er flokk dyr, de trenger en leder, og i hundens verden er rangeringene gjerne ordnet etter hvem som er tøffest, og biter fra seg...

sier ikke at jeg er slemme dama som banker opp hunden sin, men ja jeg kan ta henne i nakken eller ørene hvis hu gjør noe galt.

men nå blir jeg sikkert slakta her...

Skrevet

jeg mener at enkelte ganger er det ikke noe annet som hjelper enn å ta litt i hunden, av den enkle grunn, hunder er flokk dyr, de trenger en leder, og i hundens verden er rangeringene gjerne ordnet etter hvem som er tøffest, og biter fra seg...

sier ikke at jeg er slemme dama som banker opp hunden sin, men ja jeg kan ta henne i nakken eller ørene hvis hu gjør noe galt.

men nå blir jeg sikkert slakta her...

Jeg mener at en leder er trygg og tålmodig, ikke en som biter fra seg..En collie som bodde hos meg i flere år, er såkalt dominant (i mangel av et bedre ord), han er utrolig grei og tålmodig, når det kommer jyplinger bort til han og skal prøve seg, overser han dem glatt, går og snuser osv...Når de virkelig går over streken, sier han kort og konsist fra, men han er svært sjeldent borti dem i det hele tatt, et utfall og et glefs i luften er vanligivs det lengste han går..De aller fleste hunder skjønner dette veldig godt..Lassie derimot er usikker, og hvis jeg hadde satt han i situasjoner han ikke takler (noe jeg selvfølgelig ikke gjør) ville han prøvd å løse konflikten med å nappe osv...Altså "bite" fra seg..Vil derfor si at en hund som er såkalt tøff og biter fra, slettes ikke er noen leder!

Ellers mener jeg at fysisk avstraffelse av hunder er unødvendig, det finnes andre metoder bare man tenker etter. Jeg kan ærlig talt ikke komme på en situasjon jeg føler jeg må ta dyret mitt..Derimot å dytte hunden til side osv, anser jeg ikke som straff, så lenge ikke hunden blir redd av det.

Skrevet

Og jeg mener forstatt at det overhodet ikke er nødvendig å bruke positiv straff for å oppdra en hund.Når jeg har klart å oppdra det bortskjemte beistet her (og min forrige hund)uten ty til vold så synes jeg det er merkelig at mange mener det er nødvendig å klype i ører eller å brøle bare for å avlære bikkja enkle uvaner.Det sagt så har jeg selv valgt å gå inn med positiv straff på Loke når han bøller med andre hannhunder.Jeg prater ikke om aggresiv bølling,men han psyker ut enkelte milde hanner ved klype,gjete og å hoppe rundt de å gneldre på dem.Sier de i fra så legger han dem i bakken.

Det er ikke lov og det har jeg gitt han klar melding om.

Desverre var det eneste jeg oppnådde med det å øke stresset hans så han forsvant et sted over månen før han landet og fortsatte.

Der fikk jeg den.

Men jeg mener fortstatt at de kunne ha vært en grei ting å gjøre hvis det ikke var for at jeg har for liten erfaring med korrigering til å kunne bruke det effektivt.

Så konklusjonen er vel at jeg ikke nødvendigvis synes det er noe galt i å korrigere hunden en gang i blandt(så lenge det er utført riktig),men ingen skal få meg til mene at det er nødvendig.Det krever bare pittelitt mer kreativ tankegang å la vær.

Det jeg ALLTID synes er galt derimot er klask på snuta og når hunder blir slengt på rygg,sånt byr meg i mot.Ser jeg noen gjøre det så reagerer jeg høylydt.

Skrevet

Tja.. Her bør jeg kanskje ikke svare men prøver meg likevel:)

Jeg mener at det er (avhengig av individ og rase) ikke noe galt i og ta bikkja i nakken en sjelden gang. Selvfølgelig skal man ikke kjekse tak og fille riste den. Men et bestemt tak i nakkeskinnet ser jeg egentlig ikke noe galt i..

At det bør være unødvendig er jeg derimot veldig enig i!

Eksempel på når jeg mener det er riktig: Hvis jeg kommer på besøk til en hund jeg kjenner,denne hunden hilser og er blid som vanlig,så knurrer han hvis jeg slutter og kose,begynner jeg så og kose etter en stund da han har kommet bort til meg selv og han begynner og bite litt sånn valpete,jeg sier bestemt NEI,tre ganger,så tar han hardere tak,jeg får et rift i armen,JA jeg tar tak i nakkeskinnet på den kødden og legger han i bakken! For biting da jeg ikke har vært noe annet enn vennlig?Det er IKKE lov..... Jeg finner det ytterst sjelden og ty til fysiske metoder,da jeg er ganske selvsikker nåpr det kommer til hund og det som oftest holder da jeg sier NEI.. MEN,biting er jeg veeeldig i mot,sier han i fra først og jeg ikke gir meg,helt greit,men han har ikke lov og bite meg uten grunn og uten forvarsel,det kan han pent lære seg med engang..

Jeg har foreløpig sett 1 av mange hunder som har tatt "skade" av denne metoden. Og da var det ikke værre enn og rette det opp igjen ved og være kun positiv og bestemt uten fysiske metoder. Se ann hunden og ikke vær voldlig aså går det nok bra.

Alle metoder funker for den personen som benytter seg av den,i de fleste tilfeller:)

Skrevet

ja dette kan bli moro :P vel,nå har det faktisk vært noen ytterst få ganger jeg har tatt i dyret,MEN det angrer jeg sterkt på,for han slutta med det han gjorde der og da,men på sikt funka det ikke(det skjønte jeg jo når han ved en senere anledning gjorde det samme igjen..). Så fysisk straff funker ikke her i gården! Vi har et supert 'forhold'om jeg kan kalle det det,og det er først nå(med Ike) jeg forstår hva folk mente med å ha 'god kjemi'med hunden. Om jeg nå en dag plutselig skulle ha kastet meg over han i det han gjorde noe galt,og slengt han på rygg,ja da hadde det forholdet vært borte.. Vi har ikke de spillereglene,og jeg er sikker på at det hadde ødelagt tilliten hans til meg. På min hund er det så absolutt ikke nødvendig å 'ta han',men hva som er 'nødvendig'for andre skal jeg ikke si så mye om,for jeg vet ikke hva slags forhold de har til sin hund,og hva slags 'spilleregler'de har..

Skrevet

jeg ser ikke det å dytte unna Amy som fysisk avstraffelse. Men jeg har også tatt henne i nakkskinnet 1 gang! For da hun var en ca 4 mnder så fikk hun det plutslig for seg at hun skulle prøve ut grensen i forhold til min datter på 10 år! Og dette ble faktisk ganske plagsomt for henne, og det endte med at min datter ble redd Amy! Husker datteren min laget en borg av puter rundt seg når hun satt i sofaen her pga at Amy plutselig kunne hoppe opp og bite henne! Mulig at det var mye lek i dette men slitsomt var det for oss alle! Men vi prøvde det meste , som at datteren min gikk med godbiter i lommen osv. Slik at hun kunne belønne Amy når hun sa nei! Men ingenting hjalp. Så jeg snakket med vetrinæren om dette og hva vi hadde prøvd på! Hun mente vi hadde prøvd det meste, så hun rådet meg til å ta Amy i nakkeskinnet neste gang det skjedde! Og det gjorde jeg, samtidig som jeg så et bestem og skarpt nei! Etter det har Amy aldri prøvd seg på noe slik ovenfor datteren min, og i dag er de verdens best venner og datteren min er ikke redd lenger!

Jeg er ikke for fysisk avstraffelse, men i dette tilfelle mener jeg at jeg gjorde det riktige!

Skrevet

Alle metoder funker for den personen som benytter seg av den,i de fleste tilfeller:)

Hvis det hadde gjort det, hadde vi nesten ikke hatt problemhunder da...Jeg har sett og hørt maange eksempler på folk som har brukt både straff, ignorering og belønning galt, og fått et helt annet resultat enn det de la opp til...F.eks. en klassisk en er hunder som blir straffet for å utagere mot andre hunder, som forbinder ubehaget med andre hunder istedet for sin egen oppførsel...Hvis man ignorerer selv-forsterkende oppførsel hjelper det ikke stort, og hvis man er upresis med belønningen sin, kan man belønne noe helt annet en det man selv mener..

I det bite-eks. dit ville jeg ignorert hunden, og holdt hendene helt stille, hvis den hadde bitt hardere, hadde jeg sagt au,og hvis den ikke ga seg da, hadde jeg reist meg opp å gått, og hvis den ikke hadde gitt seg da heller, hadde jeg tatt på den bånd, og holdt den unna hver gang den bet, også la den få slippe frem igjen når den oppførte seg greit..

Skrevet

Hvis det hadde gjort det, hadde vi nesten ikke hatt problemhunder da...Jeg har sett og hørt maange eksempler på folk som har brukt både straff, ignorering og belønning galt, og fått et helt annet resultat enn det de la opp til...F.eks. en klassisk en er hunder som blir straffet for å utagere mot andre hunder, som forbinder ubehaget med andre hunder istedet for sin egen oppførsel...Hvis man ignorerer selv-forsterkende oppførsel hjelper det ikke stort, og hvis man er upresis med belønningen sin, kan man belønne noe helt annet en det man selv mener..

I det bite-eks. dit ville jeg ignorert hunden, og holdt hendene helt stille, hvis den hadde bitt hardere, hadde jeg sagt au,og hvis den ikke ga seg da, hadde jeg reist meg opp å gått, og hvis den ikke hadde gitt seg da heller, hadde jeg tatt på den bånd, og holdt den unna hver gang den bet, også la den få slippe frem igjen når den oppførte seg greit..

Poenget var at for en eier som har brukt fysisk straff og fått en lydig og fin hund ut av det,hvorfor skal h*n ville bytte metode? Man kan ikke tvinge sine egne metoder over på noen og forlange at den JEG bruker er den beste..

Skrevet

Jeg tror nok man må se hunden an.

Noen kan faktisk ligge over hunden sin og knurre til til den; og det hjelper- mens i et annet tilfelle kan hunden gi rene blanke i den som ligger over den og knurrer, og ikke endre adferd.

På noen hunder hjelper det med å "overseoverseoverse", mens noen "fatter ikke tegninga" før eier evnt gå så langt at h*n legger hunden sin i bakken og "viser hunden hvem som er sjef"...

Noen hunder virker det ene på, og noen det andre på. Noen må kanskje ha en kombinasjon av flere ting?

Ble kanskje litt rotete dette men.. :P

Skrevet
Poenget var at for en eier som har brukt fysisk straff og fått en lydig og fin hund ut av det,hvorfor skal h*n ville bytte metode? Man kan ikke tvinge sine egne metoder over på noen og forlange at den JEG bruker er den beste..

Selvfølgelig, hvis metoden funker så..Men det er da også nok av eks. på fok som aldri skifter metode, uansett hvor dårlig det går..F.eks. folk som går og rykker i båndet når hunden drar år etter år, uten en synlig forbedring på hundens draing..Da er det kanskje på tide å finne en ny metode?

jeg hadde aldri sitti i ro mens jeg hadde latt hunden bite meg...

hadde nok sagt nei og dytta hu vekk jeg,

Poenget er jo at mange hunder som lekebiter, syntes det er gøy at folk prøver å dra vekk hendene og lager masse styr..Hvis man holder hånden helt rolig, har jeg opplevd at mange hunder slutter nesten umiddelbart.

Skrevet

Prøver du og dytte vekk han jeg snakker om sitter han i armen på deg.. Og det er ikke for og lage et rift skal jeg si...

ok... nå snakket jeg om min hund jeg..

hu er veloppdragen nok t å vite at hu ikke skal bite i armen hu, biter bare når vi leker, for da er det vi som startet det, og alltid vi som slutter det

Skrevet

Selvfølgelig, hvis metoden funker så..Men det er da også nok av eks. på fok som aldri skifter metode, uansett hvor dårlig det går..F.eks. folk som går og rykker i båndet når hunden drar år etter år, uten en synlig forbedring på hundens draing..Da er det kanskje på tide å finne en ny metode?

Poenget er jo at mange hunder som lekebiter, syntes det er gøy at folk prøver å dra vekk hendene og lager masse styr..Hvis man holder hånden helt rolig, har jeg opplevd at mange hunder slutter nesten umiddelbart.

ok... har ikke det problemet jeg,med min hund, vi kan leke, men på mine premisser, blir hu for ivrig, så bare avbryter vi og hu får en dekk komando eller noe, og det funker greit på min vertfall. sånn generelt har ikke jeg nok erfaring til å uttale meg egentlig, vet hva som funker på min hund jeg, og for meg er det det viktigste nå i starten

Skrevet

Prøver du og dytte vekk han jeg snakker om sitter han i armen på deg.. Og det er ikke for og lage et rift skal jeg si...

Da skjønner ikke jeg hvorfor den hunden lever enda? Biter en hund i en sånn situasjon er den farlig for omgivelsene.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...