Gå til innhold
Hundesonen.no

Å ta fysisk i hunden


Mirai

Recommended Posts

Dette er vel et tema som kan bli ganske hett :P

Hva mener dere om å ta fysisk i hunden? Nå snakker jeg om alt fra å vennlig skyve den vekk når den er på vei til å ta noe fra bordet, og til å klype i øret som straff, eller ta i nakkeskinnet eller andre steder på kroppen. Er dette helt nødvendig i noen tilfeller, eller er det aldri nødvendig? Fungerer det som straff i f.eks lydighetstrening? Eller er vi for upresise?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 151
  • Created
  • Siste svar

Dette er vel et tema som kan bli ganske hett :P

Hva mener dere om å ta fysisk i hunden? Nå snakker jeg om alt fra å vennlig skyve den vekk når den er på vei til å ta noe fra bordet, og til å klype i øret som straff, eller ta i nakkeskinnet eller andre steder på kroppen. Er dette helt nødvendig i noen tilfeller, eller er det aldri nødvendig? Fungerer det som straff i f.eks lydighetstrening? Eller er vi for upresise?

For mine hunder holder et NEI i lange baner. Jeg ser på det som helt unødvendig og også som mangel på kompetanse når folk straffer hunden sin fysisk. Å vennlig skyve hunden bort ser jeg ikke på som straff, mere som en forklaring for hunden om at dette er galt, en vennlig forklaring. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å vennlig skyve hunden bort ser jeg ikke på som straff, mere som en forklaring for hunden om at dette er galt, en vennlig forklaring. :P

Tenkt tilfelle:

Du fersker bikkja i det han står oppå bordet og gafler i seg kyllingen du hadde tenkt å servere til middag. Hva gjør du med det? Hvordan vil du forklare bikkja at dette er FY? Skyver du hunden vennlig ned og sier at "dette er ikke lov"? Jeg har litt vanskelig for å skjønne at hunden vil oppfatte det du sier.

Og som du sier: et NEI holder vanligvis i lange baner, men av og til funker ikke det heller... da må man finne på noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkt tilfelle:

Du fersker bikkja i det han står oppå bordet og gafler i seg kyllingen du hadde tenkt å servere til middag. Hva gjør du med det? Hvordan vil du forklare bikkja at dette er FY? Skyver du hunden vennlig ned og sier at "dette er ikke lov"? Jeg har litt vanskelig for å skjønne at hunden vil oppfatte det du sier.

Og som du sier: et NEI holder vanligvis i lange baner, men av og til funker ikke det heller... da må man finne på noe annet.

nysgjerrig på hva du mener med å finne på noe annet:)Har du noen forslag? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg mener at enkelte ganger er det ikke noe annet som hjelper enn å ta litt i hunden, av den enkle grunn, hunder er flokk dyr, de trenger en leder, og i hundens verden er rangeringene gjerne ordnet etter hvem som er tøffest, og biter fra seg...

sier ikke at jeg er slemme dama som banker opp hunden sin, men ja jeg kan ta henne i nakken eller ørene hvis hu gjør noe galt.

men nå blir jeg sikkert slakta her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg mener at enkelte ganger er det ikke noe annet som hjelper enn å ta litt i hunden, av den enkle grunn, hunder er flokk dyr, de trenger en leder, og i hundens verden er rangeringene gjerne ordnet etter hvem som er tøffest, og biter fra seg...

sier ikke at jeg er slemme dama som banker opp hunden sin, men ja jeg kan ta henne i nakken eller ørene hvis hu gjør noe galt.

men nå blir jeg sikkert slakta her...

Jeg mener at en leder er trygg og tålmodig, ikke en som biter fra seg..En collie som bodde hos meg i flere år, er såkalt dominant (i mangel av et bedre ord), han er utrolig grei og tålmodig, når det kommer jyplinger bort til han og skal prøve seg, overser han dem glatt, går og snuser osv...Når de virkelig går over streken, sier han kort og konsist fra, men han er svært sjeldent borti dem i det hele tatt, et utfall og et glefs i luften er vanligivs det lengste han går..De aller fleste hunder skjønner dette veldig godt..Lassie derimot er usikker, og hvis jeg hadde satt han i situasjoner han ikke takler (noe jeg selvfølgelig ikke gjør) ville han prøvd å løse konflikten med å nappe osv...Altså "bite" fra seg..Vil derfor si at en hund som er såkalt tøff og biter fra, slettes ikke er noen leder!

Ellers mener jeg at fysisk avstraffelse av hunder er unødvendig, det finnes andre metoder bare man tenker etter. Jeg kan ærlig talt ikke komme på en situasjon jeg føler jeg må ta dyret mitt..Derimot å dytte hunden til side osv, anser jeg ikke som straff, så lenge ikke hunden blir redd av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg mener forstatt at det overhodet ikke er nødvendig å bruke positiv straff for å oppdra en hund.Når jeg har klart å oppdra det bortskjemte beistet her (og min forrige hund)uten ty til vold så synes jeg det er merkelig at mange mener det er nødvendig å klype i ører eller å brøle bare for å avlære bikkja enkle uvaner.Det sagt så har jeg selv valgt å gå inn med positiv straff på Loke når han bøller med andre hannhunder.Jeg prater ikke om aggresiv bølling,men han psyker ut enkelte milde hanner ved klype,gjete og å hoppe rundt de å gneldre på dem.Sier de i fra så legger han dem i bakken.

Det er ikke lov og det har jeg gitt han klar melding om.

Desverre var det eneste jeg oppnådde med det å øke stresset hans så han forsvant et sted over månen før han landet og fortsatte.

Der fikk jeg den.

Men jeg mener fortstatt at de kunne ha vært en grei ting å gjøre hvis det ikke var for at jeg har for liten erfaring med korrigering til å kunne bruke det effektivt.

Så konklusjonen er vel at jeg ikke nødvendigvis synes det er noe galt i å korrigere hunden en gang i blandt(så lenge det er utført riktig),men ingen skal få meg til mene at det er nødvendig.Det krever bare pittelitt mer kreativ tankegang å la vær.

Det jeg ALLTID synes er galt derimot er klask på snuta og når hunder blir slengt på rygg,sånt byr meg i mot.Ser jeg noen gjøre det så reagerer jeg høylydt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Her bør jeg kanskje ikke svare men prøver meg likevel:)

Jeg mener at det er (avhengig av individ og rase) ikke noe galt i og ta bikkja i nakken en sjelden gang. Selvfølgelig skal man ikke kjekse tak og fille riste den. Men et bestemt tak i nakkeskinnet ser jeg egentlig ikke noe galt i..

At det bør være unødvendig er jeg derimot veldig enig i!

Eksempel på når jeg mener det er riktig: Hvis jeg kommer på besøk til en hund jeg kjenner,denne hunden hilser og er blid som vanlig,så knurrer han hvis jeg slutter og kose,begynner jeg så og kose etter en stund da han har kommet bort til meg selv og han begynner og bite litt sånn valpete,jeg sier bestemt NEI,tre ganger,så tar han hardere tak,jeg får et rift i armen,JA jeg tar tak i nakkeskinnet på den kødden og legger han i bakken! For biting da jeg ikke har vært noe annet enn vennlig?Det er IKKE lov..... Jeg finner det ytterst sjelden og ty til fysiske metoder,da jeg er ganske selvsikker nåpr det kommer til hund og det som oftest holder da jeg sier NEI.. MEN,biting er jeg veeeldig i mot,sier han i fra først og jeg ikke gir meg,helt greit,men han har ikke lov og bite meg uten grunn og uten forvarsel,det kan han pent lære seg med engang..

Jeg har foreløpig sett 1 av mange hunder som har tatt "skade" av denne metoden. Og da var det ikke værre enn og rette det opp igjen ved og være kun positiv og bestemt uten fysiske metoder. Se ann hunden og ikke vær voldlig aså går det nok bra.

Alle metoder funker for den personen som benytter seg av den,i de fleste tilfeller:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja dette kan bli moro :P vel,nå har det faktisk vært noen ytterst få ganger jeg har tatt i dyret,MEN det angrer jeg sterkt på,for han slutta med det han gjorde der og da,men på sikt funka det ikke(det skjønte jeg jo når han ved en senere anledning gjorde det samme igjen..). Så fysisk straff funker ikke her i gården! Vi har et supert 'forhold'om jeg kan kalle det det,og det er først nå(med Ike) jeg forstår hva folk mente med å ha 'god kjemi'med hunden. Om jeg nå en dag plutselig skulle ha kastet meg over han i det han gjorde noe galt,og slengt han på rygg,ja da hadde det forholdet vært borte.. Vi har ikke de spillereglene,og jeg er sikker på at det hadde ødelagt tilliten hans til meg. På min hund er det så absolutt ikke nødvendig å 'ta han',men hva som er 'nødvendig'for andre skal jeg ikke si så mye om,for jeg vet ikke hva slags forhold de har til sin hund,og hva slags 'spilleregler'de har..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ser ikke det å dytte unna Amy som fysisk avstraffelse. Men jeg har også tatt henne i nakkskinnet 1 gang! For da hun var en ca 4 mnder så fikk hun det plutslig for seg at hun skulle prøve ut grensen i forhold til min datter på 10 år! Og dette ble faktisk ganske plagsomt for henne, og det endte med at min datter ble redd Amy! Husker datteren min laget en borg av puter rundt seg når hun satt i sofaen her pga at Amy plutselig kunne hoppe opp og bite henne! Mulig at det var mye lek i dette men slitsomt var det for oss alle! Men vi prøvde det meste , som at datteren min gikk med godbiter i lommen osv. Slik at hun kunne belønne Amy når hun sa nei! Men ingenting hjalp. Så jeg snakket med vetrinæren om dette og hva vi hadde prøvd på! Hun mente vi hadde prøvd det meste, så hun rådet meg til å ta Amy i nakkeskinnet neste gang det skjedde! Og det gjorde jeg, samtidig som jeg så et bestem og skarpt nei! Etter det har Amy aldri prøvd seg på noe slik ovenfor datteren min, og i dag er de verdens best venner og datteren min er ikke redd lenger!

Jeg er ikke for fysisk avstraffelse, men i dette tilfelle mener jeg at jeg gjorde det riktige!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle metoder funker for den personen som benytter seg av den,i de fleste tilfeller:)

Hvis det hadde gjort det, hadde vi nesten ikke hatt problemhunder da...Jeg har sett og hørt maange eksempler på folk som har brukt både straff, ignorering og belønning galt, og fått et helt annet resultat enn det de la opp til...F.eks. en klassisk en er hunder som blir straffet for å utagere mot andre hunder, som forbinder ubehaget med andre hunder istedet for sin egen oppførsel...Hvis man ignorerer selv-forsterkende oppførsel hjelper det ikke stort, og hvis man er upresis med belønningen sin, kan man belønne noe helt annet en det man selv mener..

I det bite-eks. dit ville jeg ignorert hunden, og holdt hendene helt stille, hvis den hadde bitt hardere, hadde jeg sagt au,og hvis den ikke ga seg da, hadde jeg reist meg opp å gått, og hvis den ikke hadde gitt seg da heller, hadde jeg tatt på den bånd, og holdt den unna hver gang den bet, også la den få slippe frem igjen når den oppførte seg greit..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det hadde gjort det, hadde vi nesten ikke hatt problemhunder da...Jeg har sett og hørt maange eksempler på folk som har brukt både straff, ignorering og belønning galt, og fått et helt annet resultat enn det de la opp til...F.eks. en klassisk en er hunder som blir straffet for å utagere mot andre hunder, som forbinder ubehaget med andre hunder istedet for sin egen oppførsel...Hvis man ignorerer selv-forsterkende oppførsel hjelper det ikke stort, og hvis man er upresis med belønningen sin, kan man belønne noe helt annet en det man selv mener..

I det bite-eks. dit ville jeg ignorert hunden, og holdt hendene helt stille, hvis den hadde bitt hardere, hadde jeg sagt au,og hvis den ikke ga seg da, hadde jeg reist meg opp å gått, og hvis den ikke hadde gitt seg da heller, hadde jeg tatt på den bånd, og holdt den unna hver gang den bet, også la den få slippe frem igjen når den oppførte seg greit..

Poenget var at for en eier som har brukt fysisk straff og fått en lydig og fin hund ut av det,hvorfor skal h*n ville bytte metode? Man kan ikke tvinge sine egne metoder over på noen og forlange at den JEG bruker er den beste..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok man må se hunden an.

Noen kan faktisk ligge over hunden sin og knurre til til den; og det hjelper- mens i et annet tilfelle kan hunden gi rene blanke i den som ligger over den og knurrer, og ikke endre adferd.

På noen hunder hjelper det med å "overseoverseoverse", mens noen "fatter ikke tegninga" før eier evnt gå så langt at h*n legger hunden sin i bakken og "viser hunden hvem som er sjef"...

Noen hunder virker det ene på, og noen det andre på. Noen må kanskje ha en kombinasjon av flere ting?

Ble kanskje litt rotete dette men.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget var at for en eier som har brukt fysisk straff og fått en lydig og fin hund ut av det,hvorfor skal h*n ville bytte metode? Man kan ikke tvinge sine egne metoder over på noen og forlange at den JEG bruker er den beste..

Selvfølgelig, hvis metoden funker så..Men det er da også nok av eks. på fok som aldri skifter metode, uansett hvor dårlig det går..F.eks. folk som går og rykker i båndet når hunden drar år etter år, uten en synlig forbedring på hundens draing..Da er det kanskje på tide å finne en ny metode?

jeg hadde aldri sitti i ro mens jeg hadde latt hunden bite meg...

hadde nok sagt nei og dytta hu vekk jeg,

Poenget er jo at mange hunder som lekebiter, syntes det er gøy at folk prøver å dra vekk hendene og lager masse styr..Hvis man holder hånden helt rolig, har jeg opplevd at mange hunder slutter nesten umiddelbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøver du og dytte vekk han jeg snakker om sitter han i armen på deg.. Og det er ikke for og lage et rift skal jeg si...

ok... nå snakket jeg om min hund jeg..

hu er veloppdragen nok t å vite at hu ikke skal bite i armen hu, biter bare når vi leker, for da er det vi som startet det, og alltid vi som slutter det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig, hvis metoden funker så..Men det er da også nok av eks. på fok som aldri skifter metode, uansett hvor dårlig det går..F.eks. folk som går og rykker i båndet når hunden drar år etter år, uten en synlig forbedring på hundens draing..Da er det kanskje på tide å finne en ny metode?

Poenget er jo at mange hunder som lekebiter, syntes det er gøy at folk prøver å dra vekk hendene og lager masse styr..Hvis man holder hånden helt rolig, har jeg opplevd at mange hunder slutter nesten umiddelbart.

ok... har ikke det problemet jeg,med min hund, vi kan leke, men på mine premisser, blir hu for ivrig, så bare avbryter vi og hu får en dekk komando eller noe, og det funker greit på min vertfall. sånn generelt har ikke jeg nok erfaring til å uttale meg egentlig, vet hva som funker på min hund jeg, og for meg er det det viktigste nå i starten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...