Gå til innhold
Hundesonen.no

Leon - Alaska Husky/Border Collie som skal bli kvitt seperasjonsangsten!


Amalie V
 Share

Recommended Posts

For egen motivasjon får min første hund, kjekke Leon, en egen tråd! Han er blanding av AH og BC, og er ett år gammel i morgen (hurra!). Han har lenge vært gatens pingle her ute på "landet" hvor vi bor, men har utviklet seg til å bli en kul og tøff hund som tørr å leke og kaste seg rundt med de store hundene i gaten. Hverdagene våre går for det meste til litt hopping og spretting i hagen, lek med hunder i området og turer. Han er veldig god med andre hunder og mennesker; ekstremt kjærlig, alltid overlykkelig for å se deg og litt klengete, noe som fører oss over til problemet hans: han har utviklet seperasjongsangst. Jeg er student og har to timer skole for dagen (i tilegg til jobb på kveldene, men da er samboer kommet hjem), og en times reisevei sammenlagt. Han har derfor vært alene hjemme i tre/fire timer av gangen tidligere uten problem. Så kom det en ferie hvor vi tilbrakte hvert eneste minutt med Leon, vi pusset opp litt og gjorde endringer i huset (usikker på om det har hatt noe å si, men la oss slenge det inn der) og etter den tid har det skjært seg. Da jeg skulle rett over til naboen hørte jeg plutselig ordentlig uling i det fjerne. And oh yes, det var Leon. Vi har derfor bestemt oss for å starte en skikkelig treningsperiode, så vi forhåpentligvis får en litt mer selvstendig hund. 

Separasjonsangsten ser ut til at den bare blir verre og verre, så motivasjonen min daler litt enkelte dager, men vi prøver. Han har tidligere klart å være alene i ett rom mens vi er i et annet; det funket plutselig ikke lenger. Han vil ikke lenger stå ved butikken utenfor og vente, men enn så lenge klarer han seg veldig fint i bilen, og sover godt der. Har han derfor med i bilen når jeg drar på fotballtrening/butikken osv, og har pass til han når jeg er på skolen. I treningsperioden vår skal han ikke være alene i det hele tatt (bortsett fra når vi trener, ehem). Vi skal ta ting rolig, det er planen. :) Vi har bestemt oss for å ha han i andre etasje på soverommet mens vi er borte, der pleier han å falle mer til ro enn nede i stuen hvor han reiser seg hele tiden for å se hvem som går forbi utenfor, osv.

Så langt er vi kommet: Leon klarer nå å ligge alene på soverommet uten å ule, mens vi er nede i første etasje. Hører han lyder fra oss kan han ligge der lenge, men er vi stille hører vi han reise seg, gå litt rundt og være urolig helt til han har slått fast at vi fremdeles er på plass. Framgang at han ikke må være i samme rom som oss, ulempe at han må være sikker på at vi er nede for å slappe av! Målet er å kunne bevege seg ut av døren til slutt, selvfølgelig. Frykten min er at han skal begynne å være engstelig i bilen også, da kommer jeg til å bli ordentlig låst. I kveld er det fotballtrening, og Leon skal være med i bilen. Håper det går like bra som forrige uke; da tygget han litt på en Kong med kylling før han sovnet :hug:

 



 

Leonpilot.png

leonpilot2.png

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin han er!

Synes dere har mye bra på gang i treningen. Tenker dere på selvstendigheten hans ellers også? Jeg tenker at det kanskje kan hjelpe å ikke la ham klenge rundt dere mye når dere er til stede også. Ser dere gradvis har begynt å ha ham i en annen etasje, det er bra.

Hvordan er han om dere binder ham og går unna?

Hvor sover han? Om han sover i samme rom som dere så kan det kanskje være lurt å prøve å flytte ham ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, Eplefe skrev:

Jeg har ingen gode råd å komme med umiddelbart, men ville bare si at jeg har møtt ham! Han og Milva (collie) fant tonen kjemperaskt! Lykke til med treningen!

Åå, har du! Så koselig! Da håper jeg vi sees igjen på tur plutselig. Tusen takk :D 

28 minutter siden, simira skrev:

Så fin han er!

Synes dere har mye bra på gang i treningen. Tenker dere på selvstendigheten hans ellers også? Jeg tenker at det kanskje kan hjelpe å ikke la ham klenge rundt dere mye når dere er til stede også. Ser dere gradvis har begynt å ha ham i en annen etasje, det er bra.

Hvordan er han om dere binder ham og går unna?

Hvor sover han? Om han sover i samme rom som dere så kan det kanskje være lurt å prøve å flytte ham ut?

Takk! 
Ja, godt poeng. Jeg prøver virkelig virkelig å ikke la han klenge så mye; han har en vane med å bare lene seg inntil beina dine og stå å logre (ordentlig "gi meg kos"), og jeg prøver nå å bare gjøre litt andre ting, unngå han rett og slett. Syns det gjør en smule vondt i hjertet, men jeg prøver, og takk for godt råd! :ahappy:

Han sover i egen seng eller på gulvet i samme rom som oss, ja. Har et rom vegg i vegg jeg kan flytte han inn på! Jeg skal prøve og gi oppdatering. Har tidligere pleid å binde han utenfor den lokale butikken borte ved en benk og det har gått helt fint. Gjorde det i forgårs, hørte ingenting når jeg gikk inn. Da jeg stod i kassen trodde jeg at jeg hørte et ul, men da jeg ventet ved døren for å høre var det stille, så jeg er litt usikker på om det var innbilling, en unge, eller at han bare ga fra seg et lite enkelt ul. Skulle prøve det samme i dag tidlig, men var glass på bakken ved benken så jeg måtte flytte han rundt hjørnet fra butikken og der så han ikke inngangen. Da ble det ulings så jeg droppet det og kjørte heller ned etterpå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fotballtrening gikk veldig bra, og jeg er så glad for det! Vi gikk tur først, inn i bilen og kjørte ned, han fikk Kong og la seg til ro. Parkerte helt inntil gjerdet så jeg kunne høre han. Fikk tilbakemelding fra de andre på banen at han lå og sov når de gikk forbi bilen, og han var lydløs i en og en halv time. Han var faktisk ikke craaazy overfallsstadie-happy når jeg kom tilbake heller, bare sånn veldig glad, så det er jeg fornøyd med. 

Så at naboene sine kaniner var tatt inn i bur i dag, så jeg bare slapp han ut av bilen uten bånd. Men neida, i vår ene busk gjemte det seg en kanin, de var ute igjen. Da fikk han kost seg skal jeg si (med livredde meg løpende etter): storfornøyd, stolt og halen i været da han fikk tak i den. Han slapp den med en gang, så jeg er glad for at vi alle får leve videre en ekstra dag. (Naboen har hund selv og er forresten klar over risken, og kaninene skal avlives snart:huh:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Leon har blitt ganske comfy alene i stuen og på rommet i det siste! Det er deilig at han ikke spretter opp som en gærning med en gang du reiser deg for å bare gå på badet. Han er litt mer avslappet, ser ting litt an, "gidder jeg egentlig, ser ikke ut som vi skal på tur, neeee...". Blir liggende. Holder på å bytte kledning på huset, så i dag lekte han på marken med to hunder, ble sliten og var godt fornøyd med å bare ligge alene inne i ca to/tre timer og sove mens vi var utenfor. 

Ang å sove alene: han har sovet litt utenfor rommet vårt i gangen, jeg har begynt rolig med døren på gløtt så han kommer snikende inn etter hvert, men det fungerer bra så langt.

Kjenner jeg er skikkelig fornøyd med hunden min i det siste; han gjør små framskritt på alt hele tiden. Det gjør det så enkelt og gøy å ha han. Tenker på alle fasene vi har vært gjennom: spøkelses-perioden, intens trekking i bånd-perioden, Houdini-perioden (smet seg ut av selen, men klarte ikke helt benytte seg av den plutselige friheten, så vi ble stort sett stående og se på hverandre), løpe til kaninene-perioden, ja... Det kommer nok nye, men jeg er rett og slett skikkelig glad han er som han er. 

Litt filter for å komme i helgemodus. :D

FullSizeRender 3.jpg

FullSizeRender 2.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...